Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

193 results
For å vurdere faren for eventuell Hg-forurensning vra Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk til Glomma er det utarbeidet et detaljert kart over fjelltopografien. Til dette er det benyttet tilgjengelige data fra peleplner, tidligere sonderboringer og seismiske målinger samt sonderboringer utført av NGU våren -88 og observerte fjellblotninger. Sørøst for klorfabrikken fremstår et høydedrag som trolig vil fungere som en sperre for eventuell spredning av forurensning.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
I 2004 og 2005 gjennomførte NGU maringeologisk kartlegging av sjøbunnen i Rauøyfjorden, rundt Missinger-Søstrene og i Akersundet ved Hvaler i forbindelse med planlegging av en nasjonalpark/et marint verneområde. Kartleggingen ble utført i regi av NGUs GEOS-prosjekt (Geologi i Oslo-regionen). Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune/Forum Skagerrak, representert ved Fiskeridirektoratet, har gitt økonomisk støtte til prosjektet. (Forkortet)
A comparative study is presented of granitic groundwaters from the Hvaler islands, southeastern Norway (11 samples) and the Scilly islands, southwestern England (10 samples). The islands display similar bulk lithologies and land use, but differing glaciation and hence weathering histories. The groundwater of both groups bears a strong marine signature, although the Hvaler islands display less marine influence and a greater degree of water-rock interaction.
Uttak av boreplass i varierte gneisbergarter for grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Det frarådes å bore på fremtidig gårdstun; til tross for tykke(?) marine leirer kan en ikke se helt bort fra forurensningsfaren fra fremtidig grise- hus.
Innen Rakkestad kommunes grenser er 19 kvarts- feltspatforekomster undersøkt. Disse ble klassifisert i tre grupper. Gruppe I Forekomster i drift. (To fore- komster). Gruppe II. Positive forekomster. (Seks forekomster). Gruppe III usikre forekomster (Elleve forekomster). For forekomster av gruppe I, ble det gitt råd for videre drift. For forekomster av gruppe II, ble videre under- søkelser anbefalt.
På oppdrag fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) er det foretatt kartlegging av avfallsfyllinger og industriområder som er forurenset med spesialavfall eller giftige kjemikalier. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis, med Norges geologiske undersøkelse (NGU som prosjektansvarlig. I Østfold fylke har kart- leggingen foregått i perioden 01.09.89 - 08.06.90, og er utført av Østlandskonsult A/S.
Som et ledd i NGUs satsning på geologi i Oslo-regionen (GEOS) er det arbeidet med påvisning av dypforvitring. Arbeidet er støttet økonomisk av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Undersøkelsen har vist at dypforvitring finnes i Norge, og at denne kan skape store problemer vedanlegg i fjell. Studier foretatt av den svenske geografen Lidmar-Bergström viser at denne dypforvitringen finnes på Østlandet, langs Sørlandskysten opp til Jæren og i deler av Trøndelag.
Denne rapporten er en sammenstilling av de oppfølgende pukkundersøkelser som ble utført i Østfold høsten 1984, og bygger på NGU-rapport nr. 84.041. Rapporten omfatter 6 nye forekomster, hvorav lokaliteten KVISERUD i Eidsberg kommune gav ekstremt gode analyseresultater. En del tidligere registrerte forekomster er rekartlagt.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Forkortet: I 2003 ble det i Østfold fylke tatt ut i overkant av 0.7 millioner tonn sand og grus og produsert ca. 1.8 millioner tonn pukk. Av sand- og grusuttaket stod Eidsberg, Trøgstad og Sarpsborg for 96% av fylkets totale uttak. Andre kommuner med mer beskjedne uttak var Aremark, Fredrikstad, Marker og Halden. Størst pukkproduksjon var det i Fredrikstad og Moss med ca. 350.000 tonn hver. Videre produserte kommunene Halden og Sarpsborg henholdsvis ca. 300.000 tonn og 200.000 tonn.
Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran.
Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann.
Østfold fylke hadde i 1990 et uttak av ca. 760.000 kubikkmeter sand og grus og ca. 790.000 kubikkmeter pukk (knust fjell). Det meste av sand- og grus- uttak foregikk i Monaryggen i Eidsberg og Trøgstad kommuner. Halden og Sarpsborg er de eneste kommuner utenom Eidsberg og Trøgstad hvor det ble tatt ut store mengder sand og grus. Hovedtyngden av pukken ble tatt ut i kommunene Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg. Eksporten fra fylket var i 1990 ca. 105.000 kubikkmeter sand og grus og ca.
Ingen B-kommuner i Østfold har prioritert noe område for nærmere vurdering av grunnvannsmuligheter. To A-kommuner sa seg uinnteressert i GiN. De behandles som B-kommuner i denne fellesrapporten. Basert på gjennomgang av bakgrunnsmateriale er flere potensielle grunnvannsforekomster i løsmasse befart i B-kommunene. Forekomster som ble positivt vurdert sammen med mulige forekomster som tidligere er vurdert av NGU, beskrives under de respektive kommuner i rapporten.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Råde har ikke sand- og grusressurser av betydning.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et idrettsanlegg. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til i alt 12 boliger. Boreplass ble tatt ut. Bergart er gneis.
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk og Opsund deponi pr. 1. juli 1988.
Våler kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Østfold har kommunene prioritert få områder. Basert på gjennomgang av NGUs løsmassekart og tidlig- ere grunnvannsundersøkelser er derfor potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart og vurdert for hele fylket. For kommuner hvor vi kjenner slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vur- dering av grunnvannsmulighetene fra fjell for de enkelte kommuner.
Kvikksølv er bestemt i 540 faststoffprøver med atomabsorpsjon-spektrometri. Kalddampteknikk. 181 vannprøver er analysert med samme teknikk og gullfelle. Videre er det utført analyser på kationer i faststoffprøver og vannprøver. Anioner, pH., ledningsevne og alkalitet er bestemt i vannprøver. Diagrammer for reproduserbarhet ved Hg-bestemmelsene foreligger.
Grunnvannsundersøkelse for enebolig. Bergart granitt, massiv, varierende kornstørrelse. Vertikale sprekker var ikke kontinuerlige, større mulighet for litt vann fra benkningen. Flere tørre boringer i distriktet. Anbefalte inntil 60 m dyp boring.
Etter henvendelse fra A/S Mona Sand & Singel er det foretatt en detaljert undersøkelse av Torperåsen m.t.p. etablering av stasjonært pukkverk i området. Hovedbergartene er granittiske gneiser med innslag av metagabbro/diabas. Disse kan anvendes til de fleste byggetekniske formål. Gneisene bør imidlertid ikke anvendes i slitelag på veier mot ÅDT > 2000. Diabasen har lokalt et noe høyt innhold av kismineraler, men bergartens mekaniske egenskaper er meget gode.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialet egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Spydeberg kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Østfold har kommunene prioritert få områder. Basert på gjennomgang av NGUs løsmassekart og tidligere grunnvannsundersøkelser er derfor potensielle grunnvannsforekomster i løs- masser befart og vurdert for hele fylket. For kommuner hvor vi kjenner slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell for de enkelte kommuner.
Muligheten for økt grunnvannsforsyning ble vurdert for 3 steder i kommunen. Steder for boring i fjell ble tatt ut.
Hg-innholdet i grunnen under kloralkalifabrikken blir presentert.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Naturlig kvikksølvinnhold i løsamasser fra Østfold blir presentert.
Et avfallsdeponi ved Borregaard Ind. Ltds svovelsyrefabrikk er undersøkt.
Kvikksølvinnholdet i overflatevann og drikkevann blir presentert
Data om innhold av Hg i grunnvann på kloralkalifabrikken blir presentert.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register ,er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Hg-innholdet i sedimentkjerner fra Glomma blir presentert.
Kvikksølvinnholdet i bygningsmassene i kloralkalifabrikken blir presentert.
Hovedmålet med sprekkekartleggingen har vært å identifisere stressmønsteret som forårsaket sprekkesystemet på Hvaler. To motsigende hypoteser har blitt foreslått. i) En forholdsvis enkel, subjektiv tolkning av sprekkesoneretninger fra flyfotografier over den nord-vestlige halvdelen på Kirkeøy tilsier en NNØ orientert ó1. Denne modellen er ikke inkonsistent med mer nøyaktig analyser av sprekker fra kart, flyfotografier og feltmålinger.
Rapporten presenterer data for kvikksølvinnhold i overflateprøver fra Opsund avfallsdeponi, Sarpsborg.
The degree of saturation of groundwater with respect to a wide range of solid phases is calculated for 240 private and public bedrock wells in Akershus and Østfold counties, southeastern Norway. The samples were collected by the local Næringsmiddeltilsynene (Public Hygiene Control Office) in cooperation with the Geological Survey of Norway (NGU).
Det var ønsket grunnvann som prosessvann til planlagt fabrikkbygg. Området er dekket av leire, og det er fare for saltholdig vann eller leirblakket vann. Boring frarådes.

Pages