Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

193 results
For å vurdere faren for eventuell Hg-forurensning vra Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk til Glomma er det utarbeidet et detaljert kart over fjelltopografien. Til dette er det benyttet tilgjengelige data fra peleplner, tidligere sonderboringer og seismiske målinger samt sonderboringer utført av NGU våren -88 og observerte fjellblotninger. Sørøst for klorfabrikken fremstår et høydedrag som trolig vil fungere som en sperre for eventuell spredning av forurensning.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Innen Rakkestad kommunes grenser er 19 kvarts- feltspatforekomster undersøkt. Disse ble klassifisert i tre grupper. Gruppe I Forekomster i drift. (To fore- komster). Gruppe II. Positive forekomster. (Seks forekomster). Gruppe III usikre forekomster (Elleve forekomster). For forekomster av gruppe I, ble det gitt råd for videre drift. For forekomster av gruppe II, ble videre under- søkelser anbefalt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergart i området er gneis og noe amfibolitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en enebolig. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk, eventuelt også til vanning. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er grovkornet gneis.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et småbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergart gneis.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergart i området er granitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Brønnboring ble frarådet. Bergarten i området er granitt.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Ingen B-kommuner i Østfold har prioritert noe område for nærmere vurdering av grunnvannsmuligheter. To A-kommuner sa seg uinnteressert i GiN. De behandles som B-kommuner i denne fellesrapporten. Basert på gjennomgang av bakgrunnsmateriale er flere potensielle grunnvannsforekomster i løsmasse befart i B-kommunene. Forekomster som ble positivt vurdert sammen med mulige forekomster som tidligere er vurdert av NGU, beskrives under de respektive kommuner i rapporten.
Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann.
Hg-innholdet i grunnen under kloralkalifabrikken blir presentert.
Det var ønsket vann til en hytte og vanning til et gårdsbruk. Bergarten i området er granitt. Alternative boreplasser i fjell og løsmasser ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til i alt 12 boliger. Boreplass ble tatt ut. Bergart er gneis.
Kvikksølvinnholdet i bygningsmassene i kloralkalifabrikken blir presentert.
Hovedmålet med sprekkekartleggingen har vært å identifisere stressmønsteret som forårsaket sprekkesystemet på Hvaler. To motsigende hypoteser har blitt foreslått. i) En forholdsvis enkel, subjektiv tolkning av sprekkesoneretninger fra flyfotografier over den nord-vestlige halvdelen på Kirkeøy tilsier en NNØ orientert ó1. Denne modellen er ikke inkonsistent med mer nøyaktig analyser av sprekker fra kart, flyfotografier og feltmålinger.
Rapporten presenterer data for kvikksølvinnhold i overflateprøver fra Opsund avfallsdeponi, Sarpsborg.
Hg-innholdet i sedimentkjerner fra Glomma blir presentert.
Et avfallsdeponi ved Borregaard Ind. Ltds svovelsyrefabrikk er undersøkt.
Kvikksølvinnholdet i overflatevann og drikkevann blir presentert
Data om innhold av Hg i grunnvann på kloralkalifabrikken blir presentert.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Spydeberg kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Østfold har kommunene prioritert få områder. Basert på gjennomgang av NGUs løsmassekart og tidligere grunnvannsundersøkelser er derfor potensielle grunnvannsforekomster i løs- masser befart og vurdert for hele fylket. For kommuner hvor vi kjenner slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell for de enkelte kommuner.
Som ledd i en undersøkelse som NGU utfører på Borregaards anlegg i Sarpsborg var det av interesse å skaffe seg et bilde av fjelloverflatens beliggenhet. På deponi-området på Opsund skulle vi prøve å avklare disse forholdene ved hjelp av boringer og seismiske refraksjonsmålinger. Det ble målt 8 seismiske profiler på tilsammen ca. 3500m. De beregnede dyp til fjell varierte fra noen få meter til godt over 50 meter.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Alternative boresteder ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket grunnvann som prosessvann til planlagt fabrikkbygg. Området er dekket av leire, og det er fare for saltholdig vann eller leirblakket vann. Boring frarådes.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en husholdning. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Tungmetallinnhold i overflatevann og grunnvann blir presentert
Følgende kvarts- og feltspatforekomster i Rakkestad er beskrevet. I Rakkestad kommunes skog: Gåseflo (Sandaker I), Festningshøgda (Sandaker II), Stordalen (Sandaker III), Frøne, Morttjern, Hivann, Kleven, Skjæringsgruva, Myrgruva, Djupetjern og Prestedammen. Andre undersøkte forekomster i Rakkestad: Budalen I, Budalen II, Kløsa, Jonsrud, Øvre Sandvann, Storetorp, Slettemoen, Kilebutangen. Av disse er det bare Skjæringsgruben som er i drift.
Geology and structural evolution of the Precambrian rocks of the Oslofjord - Øyeren area, Southeast Norway.Ole GraversenPage(s): 1-50 + ka
Fire borehull i granitt på Hvaler, og to grønnsteinsborehull i Trondheim ble prøvepumpet i 1991. Alle ble deretter overvåket for jernbakterievekst vha. suspenderte "slides". Hullene ble prøvepumpet igjen i 1993 for å avgjøre evt. nedgang i kapasitet. Mikroskopundersøkelser av "slides"ene viste mikrobiologisk aktivitet (Gallionella) i tre av Hvaler-hullene, men ellers liten jernbakterie- vekst i det fjerde hullet på Hvaler eller i Trondheimshullene.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's Kloralkalifabrikk og Opsund deponi pr. 1. november 1988.
En hydrogeologisk og stratigrafisk undersøkelse er gjennomført ved Borregaard Ind. Ltd's deponi på Opsund. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge løsmassefordeling og grunnvannsforhold.

Pages