153 results
Det er tidligere (1994) anlagt en skrå rørbrønn ved Storelva i Båtsfjorddalen. Kapasiteten er ca. 40 l/s. Totalt vannbehov er angitt å være ca 150 l/s. Ved Prova-undersøkelsene i 1997 ble det gjennomført geofysiske undersøkelser og boringer for å klarlegge mulighetene for å dekke dette vannbehovet ved anlegg av nye brønnplasseringer; eventuelt med kunstig infiltrasjon. Det annbefales i første omgang å anlegge en skråbrønn med antatt kapasitet 65 l/s.
Plotteversjon 2006
I området ved Aldersundet opptrer linser av kadonske bergarter omgitt av prekambriske granitter og gneiser. De kaledonske bergartene består av kalkholdige skifre, glimmerskifre og mer eller mindre rene kalker. Kalksteinen på Aldra og ved Aldersundet er undersøkt med hensyn til kvalitet og kvantitet for økonomisk utnyttelse. På Aldra er det etablert et stikningsnett som er brukt for geologiske observasjoner, prævetaking og senere ved diamantboring.
I rapporten blir det gitt en vurdering av potensialet for klebersteins- og serpentinkonglomeratforekomster i Nord-Gudbrandsdalen, spesielt innenfor et bestemt stratigrafisk nivå (basis av Selgruppen). Kleberstein er innen området vesentlig dannet ved talkomvandling av serpentin- konglomerater. Graden av omvandling og følgelig forekomstenes karakter varierer Spesielt to felt peker seg ut som interessante; det etterhvert velkjent feltet mellom Otta og Lalm, og et felt NV for Vågå.
På oppdrag er det knust ned og analysert materiale fra en gabbroforekomst ved Skutvik i Hamarøy kommune. To prøver fra samme lokalitet er testet med fall- prøven, abrasjon, kulemølle og Los Angelesmetoden. Analyseresultatene vurderes opp mot gjeldende kvalitetskrav og anbefalinger innen veg- og betongformål. Resultatene viser at den ene prøven er noe bedre egnet til pukkfremstilling enn den andre. Den beste prøven viser middels gode styrkemessige og abrasive egenskaper.
Deponiene på Borregaard har vært gjenstand for omfattende arbeid fra NGUs side helt siden 1986. Dette har resultert i et større antall rapporter. I herværende rapport er det gitt en vurdering av Borregaards forslag til tiltaksplan som er krevet av SFT.
Mulighetene for grunnvannsuttak fra borebrønner i fjell til Gulltjørna vannverk og Idse gamle vannverk er vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGUs vann- program (vannforsyning Rogaland) som et samarbeidsprosjekt. Ved Gulltjørna er 6-7 alternative borepunkter i fjell foreslått. Vannbehovet er stort i forhold til vannmengden som en vil kunne vente for borehull i denne bergarten, men skifrene i området virker relativt bra oppsprukket.
Remote sensing technology applied to resource monitoring has been carried out in the Engjebø mountain. These tests combines laboratory measurement of the reflectivity, field measurements and spectral data collected with an airborne hyperspectral scanner. Even though the field measurement on the ground indicted that a spectral separation should be possible, the spectral analyses collected by an aircraft with 10m x 10m resolution, do not give any clear detection of the rock-types.
Det er nå generelt akseptert at menneskeskapte CO2-utslipp bidrar til den globale økningen i atmosfærisk CO2-nivå og en sterkere drivhuseffekt. Muligheten for at den økende drivhuseffekten kan føre til klimatiske forandringer er årsak til internasjonal bekymring, og forskjellige metoder for hvordan en skal kunne redusere utslippene av CO2 til atmosfæren blir diskutert.
Etter henvendelse fra Hamarøy kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) vurdert tre kilder ved henholdsvis Steinsland, Øverås og Vegglandet med tanke på flaskevannsproduksjon. Et viktig kriterium for lokalisering av virksomhet rettet mot eksport av vann er tilgang til dypvannskai for å holde transportkostnadene så lave som mulig for å være konkurransedyktig i forhold til tilsvarende bedrifter lengre sør i Norge. Hamarøy kommune ligger i meget naturskjønne omgivelser.
Værøy kommune har bedt NGU om bistand i arbeidet med å utbedre grunnvannsbrønnene ved Sørlandet vannverk. Det finnes ikke komplette data på vannkvalitet og kapasitet og NGU har derfor fått i oppgave å undersøke dette for hver enkelt av brønnene. Det er analysert vannprøver fra 12 brønner og fra samlekum for fysikalsk-kjemiske parametre.
To kvartsprøver fra Gjersdal kvartsforekomst i Lund, ved Åna-Sira er blitt undersøkt ved NGU med kjemiske analyser og mikroskopering. Kvartsen viser seg å være en del forurenset av glimmer- og feltspatmineraler, tilsvarende et voluminnhold på 6-7%. De kjemiske analysene viser at kvartsen har en kjemi som kun tilfredstiller kravene til mørkt flaskeglass og eventuell fiberisolasjon. Ai2O3 ligger på 0,9 og 1,4% og Fe2O3 er på 0,35 og 0,7%.
I september-oktober 1997 utførte NGU eit maringeologisk tokt med forskingsfartyet "Seisma" for å gjere ei regional kartlegging av undersjøiske sand- og grusforekomstar i kyst- og fjordstrøk i Troms. Formålet var å påvise førekomstar som kunne nyttast for uttak av sorterte massar eller som akviferar for salt grunnvatn. I undersøkinga vart det fokusert på relativt store randtrinn og elve-/bekke-delta og vifter.
I forbindelse med "Program for vannforsyning" har NGU gjennomført grunnvannsundersøkelser ved Kvina og Aldersundet i Lurøy kommune. Mulighetene for uttak av grunnvann i fjell er vurdert for forsyningsstedet Kvina. Vannbehovet er oppgitt til å være ca. 0,8 l/s. Vurderingene er gjort på grunnlag av befaring, sprekkekartlegging, studie av ulike kart og opplysninger om tidligere boringer. Vannbehovet bør kunne dekkes ved å bore inntil 3 av de foreslåtte borehullene.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inne- holdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet.
The groundwater chemistry of the aquifers around and within the Devonian rift basin of the Shira area is very different from that of the Permian Oslo Rift. The anionic chemical composition in the Russian Devonian Aquifers is often dominated by apparently evaporite-derived sulphate and chloride salinity. The composition of the more saline ground- and lake-waters is typically of sodium sulphate (-chloride) type.
Forekomstens navn og koordinater (Sone 32V, datum WGS84): Storelva 4175 69010 Jimdalen 4185 69000 Rønningen 4365 69312 Kvernagrove 4360 69312 Trollveggen 4358 69295 Skiri 4440 69226 Helset 3924 68822 Innfjorden 4245 69275 Georadarmålinger er utført ved 8 lokaliteter i Møre og Romsdal. Hensikten med målingene var å kartlegge strukturer og avsetningstyper i forbindelse med mulige fjellskred.
Magnetic susceptibility measurements were made on 84 samples from offshore carbonate cores for Applied Reservoir Technology Ltd. Samples that had been soaked in a brine were first cleaned before being sent to NGU for the suscepti- bility measurements. Samples that had a residue of brine with high salt concentration could have a higher susceptibility value than reported here since a salt residue would contribute a negative (diamagnetic signal).
NGU utførte helikoptermålinger i 1997 over et område ved Larvik, Vestfold fylke. Oppdragsgivere var NGU, Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Målingene var et ledd i NGUs arbeider med å lage et kartverk over larvikittforekomstene til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdriften. Det ble målt totalt ca. 480 profilkilometer med profilavstand 100 meter.
På oppdrag fra Forsvarets bygningstjeneste (FBT), Region Nord-Norge, har NGU utført miljøtekniske grunnundersøkelser ved Bardufoss hovedflystasjon ved tettstedet Andselv i Målselv kommune. Undersøkelsen har omfattet fire avfallsfyllinger og fem områder med mulig oljeforurenset grunn. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegg utbredelsen av og forurensningssituasjonen for de foran anførte områder, tilsvarende fase 2 i SFTs veiledning 91:01 (Avklarende undersøkelser).
The Geological Survey of Norway is in the process of making an inventory of hard-rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a cata- logue of Norwegian coastal quarries at present in production and of potential resources along the coast of southern Norway. 8.2 million tons og aggregates were exported to Europe in 1997 and ca. 0.9 million tons was used offshore (continental shelf).
Det er i dette arbeidet gjort gravimetriske modellberegninger langs 13 profiler over kaledonske dekkebergarter fra Hamarøy i Nordland til Grong i Nord- Trøndelag. Datagrunnlaget for undersøkelsen er NGUs databaser for gravimetri og petrofysikk og geologiske kart i målestokk 1:250 000. Dekkebergartenes tykkelse over grunnfjell er beregnet.
På oppdrag er det knust ned og analysert steinmateriale fra en forekomst med øyegneis på Lille Hjartøy vest for Bodø. To prøver fra samme lokalitet er testet med fallprøven, abrasjon og kulemølle. Den ene prøven er i tillegg testet med Los Angeles-metoden. Analyseresultatene er vurdert opp mot gjeldende kvalitetskrav for veg- og betongsformål. Resultatene viser at den ene prøven er noe bedre egnet til pukkframstilling enn den andre.
På oppdrag fra Vågå kommune gjennomførte NGU grunnvannsundersøkelser ved Vågåmo grunnvannsanlegg høsten 1997. Hensikten var å finne egnete lokaliteter for nedsetting av nye grunnvannsbrønner til erstatning for dagens brønner som ikke er utført i rustfritt stål, og derfor har begrenset levetid. Rapporten beskriver tre prøvelokaliteter, og gir forslag til spesifikasjoner for en produksjonsbrønn ved hver av disse lokalitetene. Forventet samlet kapasitet fra de tre brønnene er ca.
Formålet med disse undersøkelsene var å kartlegge grunnvannsressurser i området Naustdal sentrum - Ullaland med tanke på ny vannkilde til Naustdal vassverk som har et vannbehov på ca 12 l/s. Tidligere undersøkelser har vist muligheter for å ta ut grunnvann fra et grovt topplag av sand og grus på elveavsetninger ved Reiakvam og Kvame. På grunn av forventet konflikt med dyrket mark, flomutsatte områder og stort vannbehov (12 l/s), anses disse alternativene for lite gunstig.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i Aust- dalen like sør for Roan sentrum med tanke på grunnvannsuttak for vannforsyning til Roan vannverk. Georadarmålinger indikerte liten mektighet av dagnære grove avsetninger hvor det kunne være muligheter for grunnvannsuttak. Sonderboringer på de antatt mest lovende stedene viste da også at løsmassene mot dypet hoved- sakelig bestod av silt og leire som er for tett for uttak av grunnvann.
A kyanite-quartzite south-east of Skei in Surnadal has been investigated by field sampling and core drilling with Pack Sack equipment. The 5-6 m thick layer, identified only in a single outcrop, has an average kyanite content of 30% according to analyses of the drill cores. The deposit has a near vertical plunge and the lateral extension is unknown, due to lack of outcrops.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i områdene Kolstad, Elda og langs Ferja med tanke på grunnvannsuttak for reserve- vannforsyning til Namdalseid vannverk. Geofysiske undersøkelser i områdene Kolstad og Elda i form av georadarmålinger viser betydelige tykkelser av løs- masser. I Kolstadområdet viser georadarmålingene et tynt lag av drenert sand og grus over finkornige sedimenter av finsand, silt og leire. Løsmassene her er ikke egnet for grunnvannsuttak.
NGU har utført georadarmålinger i en del flomutsatte områder nær Glåma i Elverum kommune. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmassene over grunnvannsspeil. Undersøkelsene er et ledd i det tverrinstitusjonelle HYDRA-samarbeidet som har som formål å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning. Denne rapporten er begrenset til å presentere måledata. Tolkning av opptakene, ut over påvisning av grunnvannsspeil, tas derfor ikke med her.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i perioden 6. - 17.august 1997 foretatt georadarmålinger og undersøkelsesboringer i løsmasser for Uppnose vannverk. Vannbehovet er beregnet til 11,1 l/s da det er ønskelig å ha til- gang på vann til eventuell brannslukking. Det er foretatt georadarmålinger innenfor 4 områder, mens sonderboringer og testpumpinger kun er foretatt i tre av disse områdene. Sonderboringene viser at det i samtlige undersøkte områder er sand, stein og blokk med noe grus.
I forbindelse med utnyttelse av grunnvann til drikkevannsforsyning i Misvær er det satt ned produksjonsbrønner og observasjonsbrønner ved Mohus. Geofysiske undersøkelser og sonderboringer viser at akviferen ligger i et glasifluvialt delta som består av grus og sand med en mektighet av det vannførende lag på 19m Et langtids pumpeforsøk ble utført i perioden 14/10 - 30/9-96.
I samarbeid med Rogalsnd fylke har NGU skaffet til veie geologiske data, utført kartlegging og sammnestilt ewt berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1:25 000 over området Sokndal - Mydland - Berrefjord. I tillegg er det gjort innledende betraktninger om mineralressurser. Tilsammen utgjør dette Del 1 av et planlagt 2-årig prosjekt som er rettet mot mineralske ressurser.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt forholdene for grunnvanns- uttak ved Semselva i Steinkjer kommune med tanke på vannforsyning i Følling- området. NGU har tidligere påvist muligheter for grunnvannsuttak i området (NGU Rapport 93.040). Formålet med de oppfølgende undersøkelsene var å finne gunstigste brønnplassering og å sette ut et nett av peilebrønner for måling av grunnvannsnivået under prøvepumping.
Marmorforekomsten ved Lkøshammeren er kartlagt i skala 1:2000, og resultatene er sammenstilt med tidligere undersøkelser og kjerneboring. Det er videre foretatt volumberegning ut ifra digitale terrengmodeller, og det konkluderes med et totalt volum på rundt 270.000 m3 av tilgjengelig fargebåndet marmor.
Sommeren 1997 ble det tatt 200 vibrokjerneprøver på Egersundbanken, lokalisert mellom 4o og 6o øst og 57o og 58o nord. Kjernelengden varierte mellom 0 og 3.6 m, med en gjennomsnittlig lengde på 2.2 m. Høsten 1997 ble 38 av disse kjernene åpnet og beskrevet. I denne rapporten er resultatene oppsummert. Morene ble funnet i 4 av kjernene. Resten av kjernene besto av overkonsoliderte glasimarine leirer, ofte med et sandlag på toppen. Kun 3 av de 38 Kjernene inneholdt sand gjennom hele kjernen.
Undersøkelsesboringer som ble utført på Gautåas grusvifte mot Folla i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til et utbyggingsområde for forsvaret ved Hageseter på Hjerkinn viste gode resultater. Det er anbefalt anlagt en prøvebrønn som pumpes over en periode på ca. 6 måneder som dekker tidsrommet mars - august, for avklaring av vannkvalitet, kapasitet og sikring av forekomsten. Oppgitt vannbehov er ca. 15m3/time.
På oppdrag av Nordang og Øye vassverk har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført hydrogeologiske undersøkelser i nedre del av Nordangsdalen. I juli/august 1997 ble det utført 17 georadarprofileringer som dannet grunnlaget for utvelgelsen av fire områder for videre undersøkelser med boring og testpumping. Utfra en samlet vurdering anbefaler vi at det etableres en rørbrønn for grunnvannsuttak ved borebrønn 2.

Pages