153 results
NGU har i 1997 utført grunnvannsundersøkelser ved 61 forsyningssteder (ca.57 000 personer) i 38 forskjellige kommuner i 12 fylker. Det er påvist sikre grunnvannsforekomster ved 28 av forsyningsstedene. Disse stedene dekker vannforsyningen til omlag 21 000 personer. Ved 8 forsyningssteder er det ikke påvist grunnvann, mens det ved 25 steder er behov for videre undersøkelser før det kan gis en sikker konklusjon.
Frie emneord: Kalkspat NGU ble i brev av 10.09.97 fra Nordland fylkeskommune forespurt om en befaring av kalksteinforekomster i Rødøy kommune. Hensikten var å lokalisere områder/ partier av marmor som kan tenkes å få en industriell utnyttelse. Med bakgrunn i opplysninger fra tidligere karbonatundersøkelser i kommunen ble befaringene begrenset til en karbonatformasjon på sydsiden av Tjongsfjord- halvøya på strekningen Segelfor - Tjong. Undersøkelsene ble i hovedsak avgrenset til tre områder.
In this report we synthesize palaeogeographic reconstructions over the last 500 million years. These reconstructions are global and should be regarded as first-order approximations. Reconstructions are essentially derived from 5 sources: (1) palaeomagnetic data, (2) magnetic anomaly data, (3) hot spot tracks, (4) biogeographic-tectonic data and (5) continental 'coast-line' fitting.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Statens vegvesen, Buskerud foretatt undersøkelser for om mulig å finne bergarter egnet for produksjon av pukk. Undersøkelsenme er konsentrert til de nordlige og vestlige delene av fylket og gjennomført over to år. I 1996 startet undersøkelsene i Kongsberg og Flesberg kommune. I 1977 fortsatte undersøkelsene langs riksveg 7 gjennom Hallingdal og riksveg 40 gjennom Numedal.
Rapporten beskriver prosedyrer for innsamling av georadar borehullsdata til bruk i framstilling av tomografiske bilder der Sensors & Software's borehullsutstyr benyttes. En detaljert beskrivelse av prosessering av slike data er også presentert. Prosedyrene er illustrert ved resultater fra testmålinger mellom to borehull ved Bleikvassli gruve. Innsamling av data for borehullstomografi er en relativt tidkrevende prosess, og EM-signaler fra radarantennene har forholdsvis liten rekkevidde.
Som en del av Nordlandsprogrammets Bleikvassliprosjekt ble det i 1995 utført TFEM-målinger i et større område rundt Bleikvassli Gruber. Ved Brunesbekken på vestsiden av Kongsfjellet ble en leder indikert på 100 m dyp i forbindelse med utgående av en kjent mineralisert sone. Den kjente sonen er ikke av økonomisk interesse i utgående, men målingene indikerte en bedre ledningsevne mot dypet. Høsten 1997 ble dypanomalien testet med 6 borhull.
Formålet med denne rapporten er å vurdere grunnvannsforekomstene langs Stordalselva. ved Melan og ved Elvemo med tanke på vannforsyning til Åfjord kommunale vannverk som har et vannbehov på ca. 12l/s. Rapporten gir forslag på plassering, urforming og dimensjonering på produksjonsbrønner. Tidligere grunnvannsundersøkelser ved Elvemo og Melan foretatt i tidsrommet 1992-1996 har vist muligheter for grunnvannsuttak på begge stedene. Uttaket pr.
NGU har i tidsrommet mai 1994 - november 1997 vært engasjert av Klæbu kommune for å utrede mulighetene for å benytte grunnvann som ny hovedvannkilde for kommunen. I august 1996 ble det boret 2 stk. fullskala produksjonsbrønner ved Mosve. Brønnene er utformet som skråbrønner. For å klarlegge forholdene omkring flomproblematikk og høye mangankonsentrasjoner ble en langtidsprøvepumping gjennomført i tidsrommet 25.09.96 - 19.08.97.
Georadarmålinger er utført ved tre lokaliteter i Porsanger kommune. Ved Børselv var hensikten med målingene å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å finne egnete lokaliteter for sonderboringer. Ved Gairesmoen vat hensikten med målingene å kartlegge grunnvannsspeilets plassering i nærheten av en søppel- plass. Ved Kjøkenes var hensikten med målingene å skaffe mer kunnskap om løsmassenes oppbygning i et nylig etablert brønnområde.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger ved Vik med tanke på grunnvannsuttak for vannforsyning til Vik og Kvaløysæter vassverk. Undersøkelsene omfattet fem undersøkelsesboringer i løsmasser. Boringene i moreneavsetningen i nordenden av Vikvatnet viste for finkornige masser for uttak av grunnvann, mens en boring ovenfor Kilan fergekai viste 7 m med morene- aktig sand og grus.
Neotectonic crustal deformations have been reported at a large number of locations in Norway (both on local and regional scales). The NEONOR Project represents a national effort by several national research and mapping institutions to investigate these phenomena through a multidiciplinary approach. Both the industry and the Norwegian Research Council contribute with major financial support. The main objectives of the NEONOR.
Georadarmålinger er utført ved 7 lokaliteter i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Oppland. Hensikten med målingene var å kartlegge strukturer og avsetningstyper i forbindelse med rasavsetninger. Opptakene fra Fivelstad gir lite informasjonom avsetningstyper og forløp av rasavsetninger mot dypet. Ved Leirdalen viser 200 MHz-opptakene stedvis markerte grenser for raslobene utbredelse. 50 MHz-opptakene indikerer overflaten av fjell på 6-12 m dyp.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over part of Nordmarka, an area immediately northwest from Oslo. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. Approximately 3260 line-kilometers of VLF, radiometric, magnetometric, and electromagnetic data were acquired, covering an area of approximately 650 sq km, mostly over the area covered by NGUs Oppkuven mapsheet.
Grusørene i og langs Blakkåga og Røvassåga er kasrtlagt mellom Blakkåga bru og Seterås sør for samløpet med Svartisåga. Grusørenes størrelse og form er kart- lagt. Mengden av grus som avsettes på ørene er skjønnsmessig vurdert. Erosjon langs elvebreddene er kartlagt. Uttakssteder for sand og grus i/langs elva er avmerket, og et grovt anslag over uttatte kvanta er angitt for flere av uttaks- områdene. Generelt sett er det liten akkumulasjon av sand og grus på elveørene i under- søkelsesområdet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
This report compiles results from six separate studies linked by the common fact that they address absolute dating of initiation and reactivation of brittle faults, dike emplacement and regional unroofing around the Rift region, clearly demonstrate mutual and specific tectonic associations for the Late Paleozoic and Mesozoic that were only previously inferred from available data.
Altaskiferen i Peskaområdet er kartlagt, og innenfor den drivverdige sonen er skilt mellom homogen skifer, vesentlig drivverdig og en øvre sone av variabel kvalitet. Grensene mellom disse to er gradvis, og generelt har vi en avtakende kvaalitet oppover innenfor øvre del av skifersonen. Topp og bunn på skifersonen er definert med temmelig stor sikkerhet. Sprekketettheten i skifersonen varierer sterkt, og området er delt inn i soner på grunnlag av sprekketettheten.
With contributions from: H. Henriksen, A. Lothe, E. Midtbø, A.K. Midtgård, S. Berg, K. Lyslo & E. Skurtveit. Summary: Lineaments can be regarded as zones in the crust with enhanced fracture intensity (fracture zones) which have a distinct architecture. They can be divided into two main types: fault zones or joint zones. These structures are found both in metamorphic and sedimentary rocks, and have some common characteristics.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
(...) På grunnlag av de gjennomførte undersøkelsene er det ikke noen akutt fare for forurensning av Skoddebergvatnet. Det er fremdeles betydelige mengder hydrokarboner i sedimentene langs Bekk-2, men undersøkelsene i 1995, 1996 og 1998 har ikke påvist utlekking av hydrokarboner i Skoddebergvatnet. Samtidig er innholdet av hydrkarboner i sedimentene betydelig redusert i løpet av treårsperioden 1995 til 1998.
Forekomster av kvartsskifer i Nord-Gudbrandsdalen finnes der hvor omdannete sandsteiner i Heidalgruppen opptrer langs deformerte kontakter mot andre bergartsenheter. I den østlige delen av området er det utviklet kvartsskifer i nedre del av Heidalgruppen nær kontakten mot Høvringen-gneisen (type 1). De beste forekomst- ene i regionen opptrer rundt Storvassberget. I den vestlige del av området finnes kvartsskiferforekomster nær kontakten mellom Heidalgruppen og Vågåmo-ofiolitten (type 2).
This report will show the results obtained within the co-operative project concerning the dolomite marble potential in the Ofotensjord area. The main objectives were to find dolostones which may be used in the industry as an industrial mineral. The entirely tectono-stratigraphic section of the area only two from three marble sequences are known to contain the major developments of the dolomite marbles. These are the Evenes and Hekkelstrand Marble.
Det er utført georadarmålinger i to områder i Berlevåg kommune. Hensikten med målingene var å undersøke muiighetene for uttak av grunnvann ved å finne egnete lokaliteter for videre undersøkelser. Det er indikasjoner på grovt materiale langs deler av to profiler som er målt ved Storelva. Her sees skrå refleksjonsmønstre som kan indikere grovkornige avsetninger. De skrå reflektorene flater imidlertid raskt ut mot dypet, og indikerer rask overgang til finkornig materiale.
I samarbeid med Rana kommune og Nordland fylkeskommune har NGU gjennomført grunnvannsundersøkelser i følgende områder i Rana kommune: Ved Dalselv er det ved Litlforsen påvist permeable sand/grus masser til ca 12 m dyp. Vannanalyser viser høye verdier for jern, og det anbefales å gjennom- føre langtidsprøvepumping (ca.3 mnd) for å undersøke vannkvaliteten. Ved Røsvoll/Skonseng er det gode muligheter i området der Mølnbekken møter Vollbekken. Her er det påvist ca.
I forbindelse med prosjektet "Økt bruk av grunnvann" har NGU i 1998 gjennomført grunnvannsundersøkelser for forsyningsstedene Davik og Kalvåg i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. I Davik er mulighetene for grunnvannsuttak for løsmasser undersøkt. Vannbehovet er oppgitt til 7 l/s. Det finnes i dag 4 godkjenningspliktige vannverk i bygda og ingen av disse har tilfredsstillende kvalitet.
In the first part of the report, a synopsis is presented of the general geology and tectonostratigraphy of this part of Central Norway, with a slightly more detailed account given of the geology of Fosen Peninsula. The second part comprises an excursion guide, spanning 3 days, covering the southern district of Fosen from Rørvik to Ørland and to the outer coast near Sandnes; and then continuing along the Verran Fault (Møre-Trøndelag Fault Complex) via Verrabotn and Beitstadfjorden to Steinkjer.
I denne rapporten gis en foreløpig oppsummering av Testprosjekt Finneidfjorden, som er et av testprosjektene foreslått i Statens kartverks prosjekt "Videreføring av kartlegging av fare for løsmasseskred i Norge". Testprosjektet er utvidet geografisk i forhold til forslaget i forprosjektet til også å gjelde Balsfjord hvor det i 1988 gikk et fatalt leirskred med tap av menneskeliv. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU.
På oppdrag fra Forsvarets bygningstjeneste (FBT), Region Nord-Norge, har NGU utført miljøtekniske grunnundersøkelser ved Bardufoss hovedflystasjon ved tettstedet Andselv i Målselv kommune. Undersøkelsen har omfattet fire avfallsfyllinger og fem områder med mulig oljeforurenset grunn. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegg utbredelsen av og forurensningssituasjonen for de foran anførte områder, tilsvarende fase 2 i SFTs veiledning 91:01 (Avklarende undersøkelser).
Det er foretatt en undersøkelse av hvilke effekter kontaktmetamorfose har på industrimineralkvaliteten av kalkstein når det gjelder teksturelle egenskaper, hvithet og geokjemi. Studiet er basert på kalksteiner fra Oslofeltet, da disse finnes både i umeta- morf og kontaktpåvirket utgave. Kalkstein med variabel grad av metamorf påvirk- ning er sammenlignet med sine umetamorfe ekvivalenter.
Multiple magnetic susceptibility measurements were made on five concrete samples for SINTEF. The samples were paramagnetic or ferromagnetic.
Refraksjonsseismiske målinger er utført langs tre profiler ved Tafjord, Møre og Romsdal. Undersøkelsen er en oppfølging av tidligere utførte refraksjons- seismiske målinger (Mauring et al. 1997). Hensikten med målingene var å kartlegge løsmassemektighet nær olivinforekomst, samt forekomstens forløp under løsmassene. Tolkning av to av profilene (P7 og P9) indikerer lokale høyhastighetssoner i fjell i en bredde på ca. 50 m. Hastigheten er større enn 7000 m/s og kan indikere massiv olivinbergart.
Høsten l997 utførte NGU oppfølgende grunnvannsundersøkelser i løsmasser ved Austerheim i Sauda kommune. Undersøkelsene har omfattet sonderboringer, etablering av undersøkelsesbrønner for kapasitetstester og uttak av vann- og masseprøver. Det er utført kjemiske analyser av vannprøvene og kornfor- delingsanalyser av masseprøvene. Undersøkelsene viser at mektigheten av løsmassene varierer fra 18,5 m til mer enn 27,5 m.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.

Pages