140 results
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy 'Seisma' for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fjell. I Fjell ble det i løpet av toktperioden profilert ca. 205 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 101 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
For Asplan Viak AS er det utført georadarmålinger ved Ringnes Imsdals tapperi i Imsdalen, Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Hensikten med målingene var å undersøke avsetningstype og dyp til fjell i området ved grunnvannsuttaket. Av spesiell interesse var det å få vurdert hvorvidt grunnvannsforekomsten får infiltrert vann fra elva Imsa som renner nær uttaksområdet og deretter foreslå områder for videre undersøkelser i form av boringer.
NGU har i flere år foretatt undersøkelser av rutilførende eklogittbergarter i det aktuelle området, men uten å gå noe særlig inn på de detaljerte geologiske relasjoner. Geologien er kompleks med en serie proterozoic felsiske og mafiske bergarter som har gjennomgått en omfattende kaledonsk deformasjon og metamorfose. Karakteristiske bergarter er granitoide gneiser og amfibolitter i forskjellige varianter, metagabbroer, kloritt-harzburgitter pyroksenitter og eklogitter.
Rapporten gir en oppsummering av resultatene fra grunnvannsundersøkelser i Gudå i perioden 1994-1995. Ved en tidligere prøvepumping fikk grunnvannet alt for høye konsentrasoner av jern og mangan. Formålet med disse undersøkelsene var derfor å finne en brønnplassering der grunnvannet har lavere innhold av jern og mangan. Det ble innledningsvis foretatt fire sonderboringer med enkle terstpumpinger for kapasitetsvurderinger og vannprøvetaking.
The Geological Survey of Norway participated in the exercise RESUME95 (Rapid Environmental Surveying Using Mobile Equipment 95) in Finland, during August 1995.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitalisering av kartene. Oppdateringen av registeret i Drangedal ble utført i 1994.
Georadarmålinger er utført i fem områder ved Lesja, Oppland. I fire områder var hensikten å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å anvise lokaliteter for videre undersøkelser i form av boringer. I ett av områdene (Budalen avfallsplass) var hensikten med målingene å forsøke å få kartlagt dyp til grunnvannsspeil, fjell og eventuelle ledehorisonter for sigevann fra avfallsplass for å vurdere avrenningsforløp. Forkortet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag for FBT - Harstad gjennom- ført miljøtekniske grunnundersøkelser ved Skoddebergvatnet. Hensikten med undersøkelsen var å klarlegge kilden/årsaken til den påviste oljeforurens- ningen, samt anslå mengden av olje som eventuelt lekker ut til Skoddebergvatnet På grunnlag av dette er behovet for aktive tiltak vurdert opp mot risikoen med å la oljeforurensningen ligge.
Grunnvannsundersøkelser i Eide-området i Hemne kommune utført av NGU har vist gunstige forhold med tanke på grunnvannsforsyning. Det ble påvist tilstrekke- lige grunnvannsressurser til å dekke vannbehovet på 30 l/s, og kommunen vurderer å bygge et grunnvannsanlegg i området. En klausulering av området må derfor vurderes. I denne hensikt ble grunnvannstrømningsmodellen MODFLOW brukt til å simulere grunnvannsstrømningen i akviferen.
Det er gjort geologiske, geofysiske og hydrologiske undersøkelser av en løsmasseavsetning ved Melan, ca. 500 m øst for Årnes i Åfjord komune. Formålet med undersøkelsene var å vurdere om den kartlagte grunnvanns- forekomsten ut fra kapasitet og kvalitet er egnet for produksjon av mineralvann. PÅ grunnlag av innledende undersøkelser ble det satt ned to produksjonsbrønner i terrasseskråningen ca. 6 m over elvenivået. Brønnene ble prøvepumpet i tids- rommet november 1994 - februar 1996.
Frie emneord: Tunnel, Foliasjon, Stressfelt, Tektoniske modeller. Rapporten omhandler en analyse av bruddsoner i berggrunnen på Frøya og nordlige Hitra, med den hensikt å diskutere mulige problematiske strukturer for en tunnel under Frøyfjorden. På Frøya er den steile, NØ-SV orienterte lagningen/foliasjonen i kaledonske orthogneiser kuttet av nær vertikale, NV-SØ og N-S orienterte bruddsoner.
Det ble gjort malmgeologiske undersøkelser i det østlige Meråkerfelt for å karakterisere kjente forekomster og forklare geofysiske anomalier, for derigjennom å identifisere objekter av mulig økonomisk interesse. Det ble ikke funnet slike objekter. Sulfidmineraliseringene i det østlige Meråkerfelt er beskrevet med hensyn til vertsbergarter, sidestenomvandling, mineralogi, tekstur, morfologi og Pb- isotopsammensetning.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og georadarmålinger ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Formålet med undersøkelsen er å få innblikk i geometri (mektighet og form) for Altaelvas delta, som igjen inngår i et prosjekt som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer. Resultater fra de refleksjonsseismiske målingene indikerer et dyp til bunnen av deltaavsetningene på 80-125 m.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Høgskulen i Sogn og Fjordane er det utført georadarmålinger ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet, Lesja kommune, Oppland. Målingene ble utført i forbindelse med generell kvartærgeologisk og hydrogeo- logisk kartlegging. Både ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet ble det oppnådd data av god kvalitet. Opptakene viser stedvis detaljerte strukturer i elve- og breelvavsetninger.
NGU har gjort undersøkelser for å påvise sikre grunnvannsforekomster til vannforsyning til tre forsyningssteder i Tydal. Undersøkelsene har hovedsakelig bestått av georadarmålinger, sonderboringer med enkle testpumpinger, vann- og masseprøvetaking og langtids fullskala prøvepumping. I Stugudal ble det påvist gode muligheter for grunnvannsuttak fra to løsmasse- avsetninger.
Georadarmålinger er utført ved Slåttåsen, Nesna kommune, Nordland. Målingene ble gjort i forbindelse med hydrologiske undersøkelser som en oppfølging av NGU's GiN-prosjekt i Nordland. (GiN=Grunnvann i Norge) Formålet med de geofysiske målingene var å finne egnede lokaliteter for videre undersøkelser (boringer) med tanke på uttak av grunnvann fra løsmasser. Det ble målt fem profiler.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt grunnvannsundersøkelser i form av geofysiske målinger og sonderboringer med enkle testpumpinger for vurdering av nye vannkilder til forsyningsstedene, Soknedal, Kjellen, Forset- moen, Singsås og Støren. I Soknedal-området ble det påvist grunnvannsforekomster ved Løklia og Ytterøya, men begge disse ligger såpass langt unna forsyningsstedet at de ble vurdert som lite aktuelle for vannforsyning til Soknedal vannverk.
Etter initiativ fra Stryn kommune er et anortosittfelt i Markane en mils veg vest for kommunesenteret, undersøkt i ressurssammenheng. Anortositten viser seg å være lys grå og veksler mellom å være relativt massiv og noe skifrig. Den er stort sett mye oppsprukket. Mekaniske tester av bergarten viser at den er middels til god etter norske krav, og er godt egnet til vegformål innenlands.
This field excursion guide, 'The geology and ore deposits of the Pechenga Greenstone Belt', prepared for the International Field Conference and Symposium 'Layered Mafic Complexes and Related ore Deposits of Northern Fennoscandia, Finland, Norway, Russia ' in relation with the International Geological Correlation Program (IGCP) Project 336.
Rapporten gir forslag til hydrogeologiske undersøkelser for opprusting og klausulering av grunnvannsanleggene på Fossbergom, Leirmo, Galdesand, Hamrom og Garmo. Rapporten skisserer også fremdrift og økonomi for undersøkelsene. Forut for rapporten ble det avholdt møter og foretatt befaringer av vannverk- ene. Videre ble andre mulige lokaliseringer for vannverket på Fossbergom vurdert.
Det er utført georadarmålinger og vertikale elektriske sonderinger (VES) ved Misvær, Skjerstad kommune, Nordland. I den nordlige del av det undersøkte området (Høgmoen-Vika, nær sjøen) ble målinger (både georadar og VES) utført for å vurdere mulighetene for uttak av salt grunnvann til bruk i eventuelt framtidig fiskeoppdrettsanlegg på land.
Det er gjort TFEM-målinger på Kjøkkenbukta like nord for Bleikvassli Gruber. Hensikten var å kartlegge en eventuell fortsettelse av Kjøkkenbuktmalmene (linse A og B) østover og utover bukta. Det ble benyttet et måleopplegg hvor energiseringskabelen var fjernet fra måleområdet for om mulig å redusere effekten av kjente, grunne grafittsoner. Resultatene viste at måleopplegget fungerte godt, og grunne, kjente grafitt- soner påvirket ikke målingene.
Detailed mapping of a syn-orogenic intrusion and the surrounding rocks provides supporting evidence in favour of a recent re-interpretation of the stratigraphy of the Trondheim Nappe Complex (Sturt et.al.1994) The Tron intrusion lies within rocks of the Hummelfjell group. The preservation of folds within recry- stallised hornfels close to the intrusion confirms the presence of an old tectono-metamorphic event in these rocks.
Denne rapporten beskriver konstruksjon og bruk av ny-utviklet Curie-Balanse som skal brukes ved Termo-Magnetiske analyser (TMA). (TMA) er en diagnostisk metode til å identifisere magnetiske mineraler (Curie Temperatur) samt magneto- mineralogiske fase-overganger. TMA registrerer meningsmagnetisering (Js) som funksjon av temperatur (T), og TMA ved NGU skal utføres ved hjelp av Curie-Balansen som er beskrevet i denne rapporten.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukk- register for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og sjourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGUs database.
Statens vegvesen i Møre og Romsdal planlegger bygging av en undersjøisk tunnel, kalt Eiksundsambandet, mellom Eiksund i Ulstein kommune og Berknes- halvøya med påhugg enten i Ørtsta eller Volda kommune. I denne sammenheng har Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretatt en regionalgeologisk vurdering av området for den undersjøiske tunnelen.
Closely spaced samples (73 in number) of shallow water, red, stromatolitic dolomite and magnesite from the Palaeoproterozoic (1980 +-27 Ma as a minimum age) Tulomozerskaya Formation in a distal portion of the Onega palaeobasin, Russian Karelia, have been analysed for Q13Ccarb, Q18Ocarb, trace and major elements. The 800 m-thick terrigeneous-carbonate succession is interpreted to be formed in lacustrine evaporitic settings prograding to sabkha, and then to marine environment.
Som en del av et kartleggingsprosjekt på grunnvann i løsmasser ble det utført seismiske målinger, georadarmålinger og elektriske målinger på Selsmyra, Sel kommune, Oppland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge grunn og dyp stratigrafi i løsmassene for å vurdere muligheter for uttak av grunnvann. Tolkning av det refraksjonsseismiske profilet indikerer at dyp til fjell er større enn 200 m sentralt over Selsmyra. Flere refleksjoner kunne også sees på de refraksjonsseismiske opptak.
During July 1996, three sources of mine run-off were sampled from the mining complex around Longyearbyen, Svalbard; (i) Pumped discharge of minewater from Mine 3 to Bjørndalen, (ii) Run-off from a spoil tip at Mine 3 in Bjørndalen and (iii) Run-off from a spoil at Sverdrupbyen. One objective of the study was to obtain an indication whether the special climate of Svalbard influences the minewater hydrochemistry.
I forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkeslse (NGU) og Universitetet i Tromsø (UiT) er det utført sonderboringer ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Prosjektet har som hovedformål å konstruere en geolog- isk modell for nordnorske fjorddeltaer. Plassereingen av boringene er delvis basert på tidligere utførte geofysiske målinger i området. Det ble utført til sammen 9 sonderboringer i en samlet lengde av ca.470 m. og det ble prøvetatt fra 5 av disse.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Georadar og refraksjonsseismiske målinger er utført i Korgen, Hemnes kommune, Nordland. Målinger ble utført ved 8 lokaliteter for å vurdere mulighetene for uttak av salt grunnvann til bruk i eventuelt framtidig fiskeoppdrettsanlegg på land. Målingene er utført som en del av et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Universitetet i Bergen (UiB).
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. I Nome kommune ble feltarbeidet med ajourhold og oppdateringen utført i 1994.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
Current research on ilmenite in the Egersund anorthositic Province is summarised in the present report. The first step in the prospecting for new ilmenite deposits is considered to be finished. This step contains pri- marily collection of raw data, such as airborne geophysical measurements, petrophysical studies, recognisance mapping, XRF-field-measurements, thin section studies and microprobe analyses.
Det er i dette arbeidet utført gravimetrisk modellering langs 4 profiler i Grongfeltet. Profil 1 starter i sør på grunnfjell, krysser Tunnsjøen og Limingen langs det geologiske strøket og ender på grunnfjell nord for Limingen. Profilene 2,3 og 4 krysser profil 1. De starter i vest på Helge- landsdekkets glimmerskifre, krysser over Grongfeltet og ender på fyllitter ved svenskegrensa. Dypet til basement er beregnet langs de 4 profilene. Største dyp er sør for Tunnsjøen, ca. 5 km.
Detailed mapping of a syn-orogenic mafic intrusion and the surrounding rocks provides supporting evidence for a recent re-interpretation of regional stratigraphy (Sturt et al. 1991). The Øyungen intrusion is a monotonous sheeted body of uralitised gabbro sitting in the Åsli formation of the Gula Group (Nilsen & Wolff 1989).

Pages