136 results
Det har i de senere åra vært en økende forståelse for nytteverdien i å bruke geologisk informasjon i kommunal planlegging. Dovre kommune er i ferd med å revidere kommuneplanen, og har i den forbindelse gitt NGU i oppdrag å vurdere løsmassene i kommunen. I undersøkelsen er sand- og grusforekomstene undersøkt og klassifisert for bruk til veg- og betongformål. En del områder hvor løs- massene kan være egnet for rensing av avløpsvann er avgrenset og foreslått videre undersøkt.
På oppdrag fra Nesset kommune har NGU utført georadarmålinger ved 4 lokaliteter langs Eikesdalsvatnet. Målingene var et ledd i undersøkelsen av muligheten for uttak av grunnvann i løsmasser. Hensikten med målingene var først og fremst å få oversikt over løsmassestrukturer og eventuelt dyp til marine avsetninger. Georadaropptakene fra de fire lokalitetene viser store løsmasemektigheter (20- 55m) over godt ledende marin leire.
I 1993 og 1994 har det blitt boret tilsammen ca. 1100 meter fordelt på 15 borhull i forskjellige grafittmalmkropper rundt Hornvannet. De viktigste malmkroppene er Græva-, Hornvannet- og Rundtjernet malmkropp. Græva malm- kropp representerer den største mineraliseringen og har en tonnasje estimert til 210.000 tonn med et gjennomsnittlig karboninnhold på 23%. Malmkroppen kiler ut ved ca. 70 meters dyp og den har sin maksimale mektighet på ca. 6 meter.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Det er tidligere påvist at multippel sklerose (MS) forekommer relativt sjeldent langs kysten av Norge og mer hyppig i innlandet. Dette har ført til tanker om hvorvidt en eller annen faktor knyttet til nedbør eller klima motvirker utvik- ling av MS i kystnære strøk.
Det er gjort målinger av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Hornnes tomteområde. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Exploration GR-256 Gamma Ray Spectrometer) Undersøkelsen viser at radioaktiviteten varierer noe i de forskjellige bergartene i området, men generelt er den lav. Ingen steder er det målt verdier, eller gjort andre observasjoner, som skulle tilsi radonproblemer i framtidig bebyggelse.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Førde ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Førde kommune har store ressurser av sand og grus , og er selvforsynt til alle byggetekniske formål. Forekomstene er volumanslått til nærmere 26 mill. m3.
Analyser av levende foraminiferfaunaer i 4 korte sedimentkjerner fra NV Skagerrak har vist at en kalkskallart lever og reproduserer helt ned til 18-20 cm sedimentdyp med individkonsentrasjoner som overskrider den totale faunakonsentrasjonen i overflatesedimentene. Hvis man ser bort fra denne arten, forekommer 70-83 % av alle levende indi- vider (summert over de fargede kjerneintervaller) i de øvre 0-1 cm.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Vik ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Med et anslått volum på 18,7 mill. m3 er Vik en middels stor kommune i Sogn og Fjordane når det gjelder volum av sand og grus.
Basert på prøvepumpingsresultater, hydrauliske beregninger og geologiske betraktninger sammen med feltbefaring, er sikringssonene fra 0 - 3 anbefalt og angitt i rapporten.
A palaeomagnetic investigation of the Early-Ordovician (middle to late Arenig) sheeted dyke complexes of Meldal has revealed a complex multicomponent magneti- zation history. Three components of remanent magnetization were identified on their differing dysbilities, 'L' (low stability), 'I' (intermediate) and 'H' (high stability). The 'L' component is condidered to be a recent overprint.
The Gjedde Lake gold occurrence was found in the Pasvik Valley during field work in the summer of 1993. The area is poorly exposed and this hampered the investigation. The gold mineralisation is related to the upper section of the Early Proterozoic Petsamo Supergroup. The host rocks are represented by cherty quartzites, considered as chemical sediments related to submarine exhalations.
Rapporten er ment å være en oversikt over anvendelsen av georadar, delvis basert på de erfaringer en til nå har gjort med metoden. Rapporten beskriver bl.a.
Rapporten inneholder databilag til NGU Rapport 95.009A.
NGU ved Nord-Trøndelagsprogrammet urførte geofysiske målinger fra helikopter i et område mellomHelgådal og Ogndal i 1992. Data skulle benyttes til samtolk- ing med geologi og geokjemi for å identifisere områder som var gunstige for objektrettet malmleting. Helikoptermålingene viste at det innenfor det undersøkte området var en mengde ledende soner. Et anomalidrag i den vestlige delen, hvor de fleste anomaliene faller sammen med et grønnsteinsbelte, ble prioritert for oppfølging på bakken.
Refrakjsonsseismiske målinger er utført langs to profiler nær et moloanlegg ved Hemnes Marina, Hemnesberget i Nordland. Målingene ble utført på oppdrag fra Nordland Teknikk A/S, Sandnessjøen. Undersøkelsene ble foretatt i et område der materiale fra moloen hadde rast ut. Hensikten med målingene var å få et grunnlag for vurdering av risikoen for nye ras. Profil P1 er målt langs rasretningen, og viser stort sett løsmassetykkelser i området 0,5-1,5 m.
Som en del av et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Trømsø og NGU, er det utført georadar- og refleksjonsseismiske målinger ved 5 lokaliteter i Tanadalen i Finnmark. Det er også utført sonderboringer (6 borhull). Ved Høgholmen viser boringer og geofysiske målinger deltaavsetninger ned til 65-80 m dyp der glasimarine avsetninger påtreffes. Dyp til fjell er i området 90-235 m. Ved Birkestrand sees skrålag under et tynt topplag. Tykkelsen av topplaget øker til 7-11 m ved Fagernes.
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor.
På oppdrag fra "Stein- og mineralgruppa" i Bø kommune er området rundt Kobbvågen undersøkt med tanke på en utvidet drift i tillegg til Statens vegvesens uttak. Analyseresultatene viser at produksjonsknust materiale gir dårligere verdier enn maskinkult som er knust ned i laboratorium. Gabbroforekomsten har tilfred- stillende kvalitet, men stedvis med noe kloritt i oppsprukne partier i bruddet. Reservene i Kobbvågen Nord er tilstrekkelig for relativt store uttak i mange år framover.
Det er gjort TEFM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 8 km² stort område over Gjersvikklumpen. Hensikten var å undersøke om dype massive sulfidmalmer kunne indikeres. Geologiske undersøkelser i området har vist en geologi hvor muligheten for dannelse av sulfidmalmer er tilstede. TFEM-målingene, som kan detektere ledere på flere hundre meters dyp, indikerte en utholdende dårlig leder i nærheten av en kjent forkastning.
I perioden juni-september 1994 ble det gjennomført langtidsprøvepumping av et grunnvannsmagasin i Eresfjord i Nesset kommune. Ut fra prøvepumpingsresultatene er samlet produksjonskapasitet for de to etablerte brønnene beregnet til 50-60 l/s. Total produksjonskapasitet for magasinet som helhet anslås til minimum 100-150 l/s. Grunnvannet har meget lavt ioneinnhold, lav alkalitet og relativ lav pH.
Georadarmålinger er utført i Englandsskogen i Alta, Alta kommune, Finnmark. Målingene ble utført i forbindelse med sikring av grunnvannsforekomsten ved Englandsskogen. Formålet var å kartlegge forløpet av en leirhorisont mellom et brønnområde for uttak av grunnvann og riksveien like nord for brønnområdet. Det var av spesiell interesse å få vurdert hvorvidt leirhorisonten hindrer innstrømming av forurensning fra veitrase mot brønnområdet ved eventuelle uhell/ulykker.
Det er gjort TFEM-målinger (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 4 km² stort område fra Bjørkvatnet mot Annlifjell og Tjierma. Hensikten var å undersøke om kjente tilførselssone-type mineraliseringer i dagen (stringersoner) kunne ha kontakt med større massive sulfidmalmer på dypet. TFEM-målingene, som kan detektere ledere på flere hundre meters dyp, ga ingen nye anomalier, verken grunne eller dype, som kan sies å ha interesse for videre oppfølgende undersøkelser.
På forespørsel av Malvik kommune er det gjennomført hydrogeologiske undersøk- elser i Mostadmarka. Under befaringen ble det valgt ut fire områder for videre undersøkelser. Undersøkelsene har gått ut på å vurdere mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser; fjell er ikke vurdert. Vannbehovet er satt til 1,5 l/sek. Denne rapporten beskriver resultatene fra undersøkelsen av de to områdene som ligger nærmest dagens vannkilde: Inner Damtjern.
I juni 1994 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen og Havforsk- ningsinstituttet et prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i et område av Skagerrak begrenset til rektangelet Lillesand-Lindesnes-midtlinjen mot Danmark.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Balestrand ble oppdatert sommeren 1991, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Balestrand kommune har noe under middels mengder med sand og grus av god kvalitet i fylkesmålestokk.
Plotteversjon 2006
Frie emneord: Opplæring Personalutvikling Laboratoriearbeid Rapporten gir en orientering om plan for teorikurs for kandidater på NGU som vil avlegge fagprøve etter fagopplæringsloven paragraf 20 i laboratoriefaget. I dette arbeidet har en hatt kontakt med laboratorier som har noe erfaring med tilsvarende fagundervisning.
Rapporten beskriver de produserende mineralbedrifter, produksjon, produkter, geologi, ressurser o.l i tillegg til potensialet for andre mineraler som ikke er i produksjon. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nærings og energideparte- mentet for "Lovutvalget for ny minerallov". Bergindustrien består av ca 400 bedrifter som sysselsetter omkring 5000 personer. Brutto produksjonsverdi utgjør omkring 5,9 milliarder kr pr år.
I perioden 20.8-26.08 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i Sømna kommune i Nordland. Det ble i løpet av toktperioden profilert 172 km med lettseismisk utstyr, det ble tatt 43 grabbprøver av bunnsedimentene og tatt fem sedimentkjerner. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Austevoll. I Austevoll ble det i løpet av toktperioden profilert i overkant av 340 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 137 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
I forbindelse med kvartærgeologiske undersøkelser er det utført georadar- og refraksjonsseismiske målinger i to områder i Rendalen, Hedmark. Ved Fiskvik er det ved graving påvist moreneavsetninger over lagdelte avset- ninger. Georadarmålingene har vist at moreneavsetningene kan være 4-5 m mektig. Under disse sees tydelig skrålag i masser avsatt før siste isavsmeltning. Disse massene er dominert av grus.
NGU har på oppdrag fra advokat Berg lagd ressursregnskap for sand, grus og pukk i Orkdal kommune. Hensikten har vært å se på utviklingen siden tilsvarende regnskap ble gjennomført for årene 1988 og 1989. Innhenting av informasjon har skjedd via telefon til produsenter og forbrukere av disse byggeråstoffene. Det har siden 1988-89 vært en dramatisk reduksjon av uttak og forbruk i kom- munen.
Beskrivelsen finnes på kartet.
NGU har gjort CP bakke- og borhullsmålinger i tre nye borhull ved Godejord- forekomsten. Hensikten var å se om påtruffet mineralisering på stort dyp (300 m) representerte den tidligere kjente malmsonen fra utgående og grunne boringer. CP bakkemålinger over Godejordsforekomsten indikerer mineraliseringens utgå- ende og viser at sonen fortsetter østover fra skjerpet med en dragning i felt mot øst-nordøst. Mineraliseringen er tydelig avgrenset mot vest.
The report describes the Norwegian mineral extractive industry, and its principal products especially those for export. Opportunities for future development are outlined. The natural and infrastructural advantages of Norway are shown to be considerable, and the need for detailed prospecting for a variety of mineral resources is focused.
På oppdrag av Statens vegvesen Nordland, er det utført refraksjonsseismiske målinger og georadarmålinger ved Vik i Vestvågøy kommune, Nordland. Det ble målt tre refraksjonsseismiske profiler og ett georadarprofil. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge dyp til fjell over planlagt påhugg for tunnel mellom Vik og Utakleiv. Målingene viser at dyp til fjell ligger i området 3,5-8 m og at fjellet stedvis kan være noe oppsprukket.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1980. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Porsgrunn ble oppdatert sommeren 1994, og resuktatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Porsgrunn kommune har svært små ressurser av sand og grus. Den eneste forekomsten det drives litt uttaksvirksomhet i er 1 Eidanger.
Beskrivelse i publikasjonen "En vandring i tid og rom, geologien i Narvik" (NGU, 1995)

Pages