107 results
Midt-Nordenekskursjonen 1994 er, i likhet med i 1993 i Finland, en kombinert kvartærgeologisk/miljøgeologisk ekskursjon, med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. I Trondheim får vi en orientering om kommunalt miljøvern og forurenset grunn i byområder. Videre besøkes tre lokaliteter i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag der løsmasser benyttes til rensing av avløpsvann.
This report presents results from 1659 magnetic susceptibility measurements on cores from the IKU shallow drilling programme in Nordland IV, V, VI and VII areas in addition to susceptibility, remanence and density measurements on approximately 4100 bedrock samples from the coastal area of Nordland and North Trøndelag (crystalline basement). Together the measured cores represent a > 1900 m rock column through the Upper Permian, Triassic, Jurassic, Creta- ceous, and Lower Tertiary.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Fortrolig til 31.12.97 De geofysiske målingene i 1993 har gitt tilleggsinformasjon om sonene IV og V, og fastlagt utstrekningen av en ny sone (sone VIII). I tillegg er det påvist flere soner, hvor en ser ut til å ha utstrekning av betydning. De samlede geofysiske undersøkelsene ved Hornvannet gir grunnlag for følgende vurdering: Sonene IV, V og VIII er tre steiltstående mineraliseringer med strøklengder på henholdsvis 300, 450 og 450 meter. Fallet er steilt mot sørvest.
Grafittundersøkelsene ved Hornvannet i 1993 omfattet røsking og prøvetaking av en ny malmkropp og boring på de to tidligere påviste mineraliseringene. Totalt ble det boret 550 m fordelt på 7 hull. Det er nå påvist 3 større, isolerte grafittmineraliseringer i området samt en rekke mindre. Den røskede malmkroppen har et gjennomsnittlig karboninnhold på 17.83% med god flakig grafitt. Mektigheten av malmens utgående varierer fra 1 til 4 m. Borhullene 1-3,3-4 og 5-6 og 7 ble boret i vifter.
Beskrivelsen finnes på kartet.
I Nordland fylke utgjør lag av kalkspatmarmor en markert andel av det geologiske kartbildet. Kontaktmetamorfose i tilknytning til de mange intrusiver om opptrer sammen med kalkene tilsa at mulighetene for wollastonittdannelse ble ansett for å være gode. Et leteprogram etter dette mineralet er derfor gjennomført. Wollastonitt er blitt påvist på en rekke nye steder i fylket, og mineralet er funnet i tilknytning til ulike typer intrusiver, med gabbro og porfyrgranitter som de viktigste.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt oppfølgende grunnvanns- undersøkelser for vurdering av nye vannkilder til Nes vannverk, Aune og Oksvoll vannverk og Bjugn komm. vannverk avd. øst (Elveng). Grunnvannsmulig- hetene er vurdert ut fra løsmasseboringer og boringer av tilsammen 9 fjell- brønner. For Nes vannverk er det ikke påvist muligheter for grunnvannsforsyning.
Det er foretatt georadarmålinger langs 5 korte profiler i Høgåsen steinbrudd ved Røyken. Hensikten med målingene var å finne ut om georadar kan benyttes til påvisning av sprekker i naturstein. Undersøkelsen ble foretatt med 200 MHz antenner. Georadaropptakene viser 8 skrå reflektorer som korresponderer med steiltstående enkeltsprekker som sees i dagen. Målingene har i tillegg gitt indikasjoner på flere enkeltsprekker som ikke lar seg påvise i dagen.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Aurland kommune ble oppdatert høsten 1993. Resultatene ble presentert her i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Aurland kommune har relativt store ressurser av sand og grus og vil være selv- forsynt i mange år framover.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag arbeider med planer om etablering av verneområder på Gauldalsvidda. I den forbindelse er det foretatt undersøkelser av sand-og grusforekomstene. Hensikten er å finne fram til forekomster som i framtiden kan fungere som uttaksområder for grus til vedlikehold av setervegene. I vurderingene er det lagt vekt på å finne forekomster som gir minst mulig skjemmende inngrep i landskapet.
Etter henvendelse fra kommunene Skjåk, Lom og Vågå har NGU vurdert kvalitet og volum av utvalgte grusforekomster i kommunene. I LOM kommune er elvegrusen langs Bøvre svært viktig. Aller viktigst er fore- komsten ved Sulheim. Den har et volum på 4,5 mill. m3. Årlig tas det ut ca. 25.000 m3. Dette er mere enn det som tilføres bunntransportert materiale. I tillegg fremheves elvegrusforekomstene ved Liasanden, Galdebygda og Flå.
Geofysiske målinger fra helikopter ble utført av Aerodat Ltd. i 1985 for Grong Gruber i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Hoveddelen av måleområdet ligger innenfor Grong Gruber sitt konsesjonsområde. Data ble presentert som kontur og profilkart i sort/hvitt. NGU ved Nord-Trøndelagsprogrammet har reprosessert og laget fargekart av helikopterdataene. Vedlagt rapporten foreligger fargekart av magntisk totalfelt, elektromagnet- iske data og VLF-EM data.
I forbindelse med fremtidig veibygging (tunneler) i Drammensområdet ønsket Statens vegvesen Buskerud sammenstilling av berggrunnsgeologisk materiale i Drammensdalen. Rapporten beskriver berggrunnsgeologien og konkluderer med: 1 Tunnelene bør ikke ligge langs grenseflatene mellom de enkelte lavalag, men helst legges midt i (tykke) lavalag. 2 Tunnelene bør ikke legges langs forkastningene, avmerket med rødt på det geologiske kartet.
I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A/S et tokt med F/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system "Topas". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med Topas, og det ble tatt 6 kjerner ved hjelp av gravitasjonsprøvetaker. Høsten 1993 ble sedimentkjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og forskjellige sedimentologiske og geotekniske parametre ble målt og be- skrevet.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utførte i juli 1993 en grunnvannsundersøkelse i Eresfjord i Nesset kommune. Undersøkelsen hadde en todelt målsetting; en praktisk del for å klarlegge kvantitet og kvalitet av grunnvannsressurser i Eresfjord og en forskningsdel for å fremskaffe data om samspillet mellom sedimentologi og hydrogeologi. Rapporten beskriver kun resultatene fra den praktiske delen av undersøkelsene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag for Gjensidige Sør- Trøndelag v/Ragnar Lund foretatt en vurdering av skade på tomt, Peder Morsetsvei 3.
Ekskursjonsfører med beskrivelse av utvalgte lokaliteter og snitt i Varangerfjorden og Tanafjorden områdene
Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre.
Etter forespørsel fra Kviteseid kommune, som prosjekterer et nytt grunnvanns- verk i Morgedal, er det foretatt en berggrunnsgeologisk vurdering om å sprenge ut høydebassenget i fjell.
På oppdrag fra Statens vegvesen Hordaland er det utarbeidet en rapport om berggrunnsgeologien langs den planlagte Folgefonntunnelen Odda-Austrepollen. Rapporten bygger på feltarbeid utført i forbindelse med berggrunnsgeologisk kartlegging av kartblad Odda M 1:250 000. Tunnelen vil for det meste gå gjennom granittoide grunnfjellsbergarter tilhørende Kvinnheradbatolitten, men også gjennom omdannede andesittiske bergarter tilhørende Ullensvanggruppen i den østlige del av tunnelen.
Et område innenfor eiendommen til Arthur Jacobsen ved Soppekilen er befart/ undersøkt med tanke på drift av et gammelt hellebrudd og pegmatitt. Pegmatitten synes uten økonomisk interesse. Hellebruddet ble målt opp og beregnet mulig uttak vil maksimalt være 28.000 m² bruddheller. Regulær drift vil trolig ikke være lønnsom.
På oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune er det etter befaring i Verdal pukkverk anslått en mulig videre driftsretning og tonnasje av forekomsten. To ulike bergartsprøver fra steinbruddet er knust ned og analysert i labora- torium. I tillegg er produksjonsknust materiale fra tidligere virksomhet testet. Analysene består av fallprøve og abrasjon. Analyseresultatene viser at materialet godtas som bære- og forsterkningslag, men det innfrir ikke krav til vegdekker med ÅDT> 5.000.
The eclogite province of W.Norway is subdivided into 8 geographic regions. The three southernmost of these regions - Holsnøy, Dalsfjord and Førdefjord, are surrounded by large areas without known eclogites, while the regions from Nord-fjord and northwards form parts of a large eclogite province. The rutile content is generally 1-2%; 3-4% rutile or more occur within some eclogites in the Holsnøy (Hordaland), Dalsfjord and Førdefjord (both Sogn and Fjordane) regions.
Marmorsonen østover fra Huddingsvatnet i Grongfeltet er ca. 150 m mektig og faller 20° mot NNV ved den østlige delen av Huddingsvatnet og 70-80° mot NNV i Marmorgrotta-Leipikdalen-området, 5-8 km lenger øst. Lagpakken er invertert og tilhører sålen i det lavmetamorfe (grønnskiferfacies) Leipikvattnet-dekket. Dette dekket er en del av Orklump dekkekompleks som igjen er en del av Grong-feltets Køli-sekvens. Kalkspatmarmoren ble prøvetatt med 19 prøver over en 11 km strøklengde.
Fem borehull som i utgangspunktet ga lite eller ikke noe vann er hydraulisk trykket. Mansjettplassering (dyp) er valgt ut fra borehullsloggene. Tre av brønnene, der leire antas å tette sprekkesonene ga moderat kapasitetsøkning. To brøn- ner som sannsynligvis ikke har leire på sprekkene ga god - meget god kapasi- tetsøkning.
Mulighetene for grunnvannsuttak er undersøkt i områdene Sæter/Hindrem, Fjølvikbotn, Dalsaunet, Breili, Omundvågen, Kråkmo og Rolia i Leksvik kommune. Det er ikke funnet løsmasser egnet for grunnvannsuttak i noen av områdene. I områdene Breili og Omundvåg er det boret fjellbrønner som gir nok vann til lokalt bruk. Grunnvannet i fjellbrønnen i Omundvåg har høye konsentrasjoner av jern og mangan og det anbefales prøvepumping for å kontrollere vannkvaliteten over tid.
I perioden 28. juli til 25. august utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, Divisjon Norges Sjøkartverk, et kombinert maringeologisk-geofysikk-hydrografisk tokt i Skagerrak med M/S Geofjord. Tilsammen ble det samlet inn 4090 kilometer lettseismikk med Sleeve Gun og Geopulse. Av dette inngår 910 kilometer i et reginalt nett (10 x 10 km) som dekker anslagsvis 4200 km², mens 3180 kilometer inngår i et flatedekket nett med profilavstand 300-600 m, som dekker ca.
Prosjektet går ut på å sammenligne data fra Kreftregisteret over sykelighet av ulike typer av kreft i Norge med data fra Norges geologiske undersøkelse over naturlig innhold av metaller i miljøet. Hensikten er å se om det eksisterer statistiske signifikante korrelasjoner mellom de medisinske og de geokjemiske data. Slike korrelasjoner kan gi grunnlag for nærmere undersøkelser med hen- blikk på a fremme hypoteser om årsakssammenhenger.
The Bindal Batholith is a composite intrusive complex which was emplaced into mediumgrade supracrustal rocks of the Helgeland Nappe Complex. The plutonism postdated the internal amalgamation of the Helgeland Nappe Complex, which probably took place during a Middle Ordovician tectonothermal event, and pre- dated the Silurian to Early Devonian, Scandian, collisional orogenic phase.
I forbindelse med helikoptermålingene langs Møre-Trøndelag forkastningssone, ble to områder ved Skjelstad og Borgan prioritert for oppfølging med bakke- målinger. Bakkemålingene har i de to måleområdene gitt vesentlig tilleggsinformasjon for de påviste anomaliene fra helikoptermålingene. Målingene på bakken har gitt bedre oppløsning og de viste at for begge områdene representerte heli- kopteranomaliene flere parallelle soner.
Ground-penetrating rdar (GPR) profiling has been carried out at five locations in Lithuania. At one of these locations (Pajuoste airport), magnetic gradio- meter measurements were conducted in four areas. The main purpose of the investigations was to demonstrate how GPR could be applied to geological, hydrogeological and geotechnical problems. The Geological Survey of Lithuania wanted to use the results as an aid to the decision on whether to purchase a GPR or not.
Ved hjelp av gravimetriske data er det gjort en beregning av tykkelsen på dekkebergartene i området Tysfjord - Ofoten - Harstad. Den gravimetriske modelleringen er gjort langs 11 øst-vest gående profiler over Narvikdekke- komplekset og de utenforliggende grunnfjellsområdene. Beregningen viser at dekkebergartene danner et trau som er opptil 7 km dypt. Kanten faller brat- test på vestsiden, mer slakt i øst. De største dyp er i Ballangenområdet.
Marmorforekomster opptrer på 3 tektonostratigrafiske nivåer i Midt-Norge: Seve- og Köli-ekvivalente dekker i Øvre allokton samt Helgeland dekkekompleks i Øverste allokton. Amfibolittfacies Sevedekke-bergarter opptrer først og fremst som tynne isoklinalt innfoldete soner i Vestranden og omfatter amfibolitter, kalksilikatbergarter og glimmerskifre. Baltiske kontinentranden som ble sub- dusert og metamorfosert i amfibolittfacies (og delvis eklogittfacies) for 500 Ma siden.

Pages