315 results
Gildeskål kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert fire steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Rapporten gir en generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gamma- stråling langs vei er beskrevet. Målingene i Rogaland er gjort i perioden 1978-88 med kontroller i 1992. Tolkningskartet over Rogaland fylke er fram- stilt i M 1:500.000, som bygger på måleresultatene og de berggrunnsgeologiske kart.
Bokn kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane i hovudsak er basert på gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten inneheld ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert områder der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. På vestre Bokn er det gode forhold for grunnvassforsyning frå fjell til mindre vassverk. På austre Bokn er det for det meste dårlege forhold for uttak av grunnvatn til vassforsyning.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Rapporten inneholder beskrivelse av geologien på Kvaløya, Troms fylke. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorieundersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upubli- sert materiale vesentlig fra geologene: Arild Andresen, Richard Binns og Kåre Landmark. Rapporten er ment å være en database for alle geologiske opplys- ningene sammen med referanseliste og blir løpende oppdatert.
Bø kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på over- siktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert tre steder hvor muligheter for grunnvannsforsyn- ing ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Nannestad kommune har ønsket å få vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning i tilknytning til eksisterende kildeområde til tre av sine vannverk. Nannestad kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende grunnlagsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig i forhold til oppgitt vannbehov.
Seismiske og elektriske målinger er utført i to områder på Jomfruland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge stratigrafi og eventuelle struk- turer i endemoreneavsetningene på øya. Seismiske målinger viser at dyp til fjell ligger i området 15-60 m, og fjelltopografien er svært kupert. Over forsenkninger i fjelltopografien der dyp til fjell er størst, er det indikert en reflektor som ligger drapert over forsenkningene. Denne ligger på ca.
Berggrunnen i den nordøstre del av Skagerrak består av prekambriske grunn- fjellsbergarter, paleozoiske overflatebergarter, senpaleozoiske dypbergarter og mesozoiske sedimentære bergarter. De paleozoiske overflatebergartene i Skagerrak kan knyttes sammen med de kambro-siluriske sedimentære bergartene i Langesundområdet. Utbredelsen av Mesozoiske sedimentære bergarter er større enn det tidligere undersøkelser har vist.
Vindafjord kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er foretatt en dags befaring i de områdene som er prioritert av kommunen. Rapporten konkluderer med at det er muligheter for grunnvannsforsyning til forsyningsstedene Sand- eid sentrum, Solheim-Låkafossen, Ilsvåg, Haugland i Ølmedalen og Hogganvik. Mulighetene er trolig best i områdene Sandeid sentrum og Solheim-Låkafossen. Det er små muligheter for grunnvannsforsyning til Frøland, N-Vats.
FinnFinnøy kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på oversiktssynfaring og gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunns- materiale. Finnøy kommune har prioritert fire område der forholda for grunn- vassforsyning var ynskt vurdert. Vassbehovet er utrekna etter 350 liter/ person/døgn. Grunnvassforsyning frå fjell kan vera aktuelt i dei prioriterte områda Sjemarøy, Talgje, Halsnøy og Bokn/Byre.
Risør kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsfor- syning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Risør kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I Rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Våle kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Rapporten beskriver og sammenstiller borkjernedata fra 1977 og 1986 fra Dalbekken skiferbrudd. Det beskrives 5 hull fra 1977 og 7 hull fra 1986. Kjernematerialet fra 1977 er nå lagret på NGUs lager, Løkken, mens bor- kjernene fra 1986 er lagret i Liskifer A/S lokaler på Jule. Med forbehold om brukbar kløvbarhet så synes det som om det beste området for en evt. utvidelse av dagens brudd ligger langs veien NV over fra kontorbrakka.
Til NGUs laboratorium ble det sendt et utvalg på ialt 120 prøver fra 6 gruver i Norge. Prøvene skal testes med forskjellige syreangrep. Bakgrunnen for undersøkelsene er å få kunnskap om framtidig oppløsning (forvitring) av mineraler og sidebergarter fra gruvene. I dette forprosjektet er det gjort endel forsøk med prøvene merket JA 05 og JA 10 for å komme fram til en prosedyre som kan gi maksimale opplysninger. Vår konklusjon er som følger: Måling av pH i vannuttrekket. Innvekt 1g substans.
Geofysiske målinger er utført i 4 områder ved Geiteryggen flyplass, Skien kommune, Telemark. Formålet med undersøkelsen var å klarlegge løsmassefor- holdene i områdene (kornstørrelse, lagdeling m.v.) med tanke på infiltrasjons- egenskaper. Området Geitryggen V synes lite egnet for infiltrasjon, dels pga. større områder med finkornig materiale og dels pga. nærhet til konfliktområd- er (flyplass, veg, dyrket mark).
Jordprøver fra sjiktene O+LFH, Ah, Ae, B og C ble slemmet opp i vann og fortynnet svovelsyre (pH3 og pH4). pH og innholdet av Ca, Mg, K, Na, Al, Fe og Mn ble bestemt i ekstraktene. Mengde tilsatt syre som ikke reagerer med jorda (Fa3) og mobiliteten av basekationer ( M. H-1) og aluminium ( Al. H-1) ved syretilsetning kan relateres til innholdet av utbyttbare basekationer (SEB) i jorda.
Grus- og Pukkrergisteret gir en landsdekkende oversikt over sand- grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål blir vurdert, og data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret for Lyngen kommune er nå etablert og det er registrert 16 sand- og grusforekomster, 1 ur-/skred- forekomst og 4 pukklokaliteter i kommunen.
Buskerud fylke hadde i 1988 et uttak av ca. 1,97 mill. m3 sand og grus og ca. 1,03 mill. m3 pukk, og i 1990 ca. 1,56 mill. m3 sand og grus og ca. 0,81 mill. m3 pukk. Store mengder sand og grus eksporteres til Oslo og omegn. i 1988 var eksporten av sand og grus ut av fylket ca. 0.89 mill. m3, hvorav ca. 0.56 mill. m3 havnet i Oslo. Tilsvarende for 1990: eksport ut av fylket: ca. 0,49 mill. m3 hvorav ca. 0,27 mill. m3 til Oslo.
NGU har i løpet av årene 1958 til 1982 tatt prøver av bekkesedimenter fra store deler av området Kautokeino - Nordreisa. Prøvene ble innsamlet i forbindelse med leting etter de tradisjonelle sulfidforekomstene. I den senere tid har interessen for nye typer mineralske råstoffer økt. NGU har derfor oppdatert og reanalysert bekkesedimenter slik at prøver fra bl.a. området Kautokeino - Nordreisa i dag er analysert på 29 elementer.
Hof kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Beskrivelsen finnes på kartet.
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
Den gravimetriske undersøkelsen er avgrenset til de nedre ca. 10 km av Stjør- dalen, dvs. fra fjorden og opp mot Hegra. Målingene omfatter 408 observa- sjonspunkter, hvorav 328 er fordelt langs 7 profiler på tvers av dalen. Bougueranomalier er beregnet og framstilt som farge/kotekart. Det er utført modellberegninger av løsmassemektighet og fjelloverflatens forløp langs profilene.
Memoen i nedre Saltdal er undersøkt med hensyn på lagfølge og mektighet, og massenes kvalitet til veg- og betongformål. Toppflata består av 2 terrassenivåer på hhv. 44 og 41 m.o.h. Begge nivåene inneholder et topplag med grusige sandige masser opp til 4 m mektig. Undersøkelsen er utført ved overflatekartleging og sjaktgraving med stor gravemaskin, og viser at kun topplaget av terrassen inneholder brukbare masser.
Grong kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen av grunnvanns- mulighetene er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennom- gang av tilgjengelige rapporter, feltbefaring og tre sonderboringer. Når det nye grunnvannsanlegget ved Farstøa settes i drift vil over 80 % av innbyggerne i kommunen forsynes med grunnvann.
Kommunene Meland og Austrheim er B-kommuner i GiN-prosjektet. Ingen av kommunene har prioritert områder der de onsker å få vurdert grunnvannsmulighetene. Det er ingen løsmasser som er egnet til grunnvannsuttak i disse to kommunene. Grunnvannsmulighetene er derfor knyttet til grunnvann i fjell. Rapporten inneholder en omtale av grunnvannsmulighetene i fjell, basert på eksisterende geologisk kartmateriale
Av B-kommunene i Vestfold er det bare Svelvik som har prioritert områder for en nærmere vurdering. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i B-kommun- ene. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Dette gjelder kommunene Borre, Sande, Stokke og Svelvik. Forøvrig gis alle B-kommunene en generell beskrivelse av grunnvannsmuligheter i løsmasser og fjell.
NGU utførte i samarbeid med Norland fylkeskommune helikoptermålinger (magneto- metri, radiometri og VLF) sommeren -91 over et område i indre Tysfjord, Nord- land fylke. Det ble målt ca. 5200 profilkilometer. Disse målingene var et ledd i kartleggingen av ressurspotensiale knyttet til det granittiske grunn- fjell i indre Tysfjord. På grunn av topografien i måleområdet ble ikke elek- tromagnetiske målinger utført.
Oppgaver over bruk av grunnvann i vannforsyningen er innsamlet fra kommunenes tekniske etater, hovedsaklig ved hjelp av fylkeskontaktene i GiN-prosjektet. Alle kommunene i Norge er dekket, I dataene er det skilt mellom vannforsyn- inger med h.h.v. mer enn og mindre enn 100 personer tilknyttet (større/mindre vannverk). Nasjonalt forsynes 12,9 % av befolkningen med grunnvann (544 000 personer). Omlag like mange personer forsynes fra større grunnvannsverk som fra mindre grunnvannsverk.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende register som gir oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betong- formål blir vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret i Kåfjord kommune er nå etablert og det er registrert 13 sand- og grusforekomster og 1 pukklokalitet i kommunen. Volumet av sand- og grusforekomstene er anslått til 17,5 mill.
Geologiske helikoptermålinger i Altermarkområdet er tolket for å påvise nye serpentinitter i overflaten og på dypet i tillegg til å forbedre den struk- turgeologiske informasjonen. Magnetiske data er modellert for å framskaffe mer detaljerte kunnskaper. Nakken-anomalien er mest sannsynlig forårsaket av en serpentinitt på dypet. Den magnetiske kroppen har et fall mot sørøst på ca. 35o.
Karmøy kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten er det gitt en generell vurdering av grunnvannsmulighetene i kommunen. Kommunen har ikke prioritert områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ble ønsket vurdert. Det er ingen kjente løsmasseforekomster som kan være egnet til større grunnvannsuttak i kommunen.
Ørland kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring. Kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig. Klassifiseringen gjøres i henhold til det oppgitte vannbehovet for hvert forsyningssted.
Brønnøy kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bak- grunnsmateriale. Kommunen har prioritert seks steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Vågan kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på over- siktsbefaringer og gjennpomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert tre steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Den nåværende vannforsyning til militærleiren på Lille Gråkallen er basert på vann fra Vintervatn. Vannet har dårlig kvalitet. NGU har vurdert mulighetene for uttak av grunnvann fra fjell. NGU konkluderer med at mulighetene er usikre, både kvalitets- og kvantitetsmessig. Grunnvannet har antakelig et høyt innhold av jern og sulfat og lav pH, på grunn av forvitring av kismineraler.
Rapporten omhandler NGUs 5 (av i alt ca. 30) forslag til informasjonsplakater for en natur- og kultursti i Hegstadmarka like øst for Stiklestad. Arbeidstitlene er: A: Gammel fjordbunn. Landhevning (hovedplakat) B: Kilde (oppkomme). Grunnvann i jord C. Bjønndalen. Ravine/bekkedal D: Verdalsraset i 1893 E: Strandlinjer Målgrupper er både turisme/reiseliv (via Stiklestad Nasjonale Kulturhus og skoler/undervisning.

Pages