187 results
Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål. Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn. De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser. De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk kartlegging i Øst-Finnmark. Denne undersøkelsen er en del av Finnmarksprogrammets ressurskartlegging, samt et ledd i NGUs utvikling av kartleggingsmetodikk for grunnvann. Det er gode muligheter for grunnvannsuttak både i fjell og løsmasser i Øst-Finmark. Det er muligheter for grunnvann i løsmasser flere steder langs Tana og Pasvikvassdragene.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking i Ørstafjorden. Undersøkelsens hovedformål er miljøgeologisk kartlegging av fjordsystemet m.h.t. forurensningstyper og -mengder. I denne rapporten blir resultatene av den seismiske undersøkelsen presentert, mens sedimentundersøkelsene blir behandlet i en egen rapport. Overflatesedimentene i fjorden består av marine/glasimarine leirer, bunnmorene, randmorene og sand fra dagens delta.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverende basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
The prominent, ENE-WSW, Verran and Hitra-Snåsa Faults of the long-lived Møre-Trøndelag Fault Zone (MTFZ) have been investigated employing methods ranging from Landsat TM lineament analysis down to the scale of field mapping and detalied study of the fault rock products.
Titania A/S er blitt pålagt å vurdere mulighetene for avgangsdeponering på land. I den forbindelse ble det målt gravimetri langs 2 profiler i det aktu- elle deponeringsområdet, for å kartlegge eventuelle malmleier. Gravimetrimålingene ga klare positive anomalier over forekomsten. I det aktuelle deponeringsområdet framkommer det ingen anomalier av betydning. Dette indikerer at det her ikke finnes interessante malmmengder.
Som en del av arbeidet med Flerbrukerplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i løsmasser i Sargejåk har Seksjon for geofysikk utført geofysiske bakkemålinger i et ca. 3,5 km2 stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. De metodene som ble benyttet var VLF, magnetometri, gravimetri og seismikk. VLF- og de magnetiske målingene har gitt klare indikasjoner på strøkretningen og at det ikke er forkastninger av betydning i måleområdet. Gravimetrimålingene har påvist en negativ tyngdeanomali ca. 400 m sørøst for massetaket.
Reiserapport fra besøk ved Lantmateriverket, Karttryckeriet. Rapporten beskriver en del systemer som benyttes i automatisk kartproduksjon, ved hjelp av SCITEX og FINGIS produksjonssystemer, samt generell informasjon om Karttryckeriet.
Som en basis for arbeidet med den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen i Oppland, har NGU vurdert tilstanden ved de vannverkene som forsyner mer enn 100 personer. Rapporten omfatter vannverk som ligger utenom Gudbrandsdalslågens nedbørfelt.
Etter henvendelse fra Franzefoss Bruk A/S er det foretatt en forundersøkelse av fem steinforekomster i Trondheimsområdet mht. etablering av statsjonært pukkverk. To av områdene Auneåsen og Simsåsen anbefales nærmere undersøkt. Resultatene i form av fallprøver, abrasjonsanalyser og mikroskopering av tynnslip gir gode verdier som dekker krav for tilslag i asfalt og betong. Frie emneord: Tynnslip
Rasfaren i boligfeltet Malmefjorden I er beregnet på grunnlag av en systematisk kartlegging av skredavsetninger. Øst for Malmefjorden ligger en stor skredur som strekker seg ned i deler av boligfeltet. Skredmassene er bygd opp av gjentatte steinsprang, snøskred og løsmasseskred. Disse prosessene som tok til rett etter siste istid (ca. 12 000 år siden) pågår fortsatt. Steinspranget som i 1986 som i 1986 gikk ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng.
Løsdekkets mektighet skulle bestemmes ved seismiske målinger på og nær Fjellmyra i Grong. Det ble her målt 4 profiler på tilsammen 900 m, og største beregnede dyp var ca. 70 m. På Flått på Høylandet ble det målt 2 profiler på tilsammen ca. 400 m. Største mektighet her var ca. 30 m.
Rapporten inneholder en systemanalyse av bibliotekfunksjonen ved NGU, hvor en gruppe har vurdert behovet for, foreslått omfang og skissert konsekvensen av overgang til et EDB-basert opplegg. Forholdet mellom bilioteksystemet og NGUs informasjonssystem diskuteres, grensen mellom dem trekkes og det gis forslag til hvordan systemene bør utfylle hverandre.
Denne rapporten er utarbeidet på grunnlag av et foredrag holdt ved Vintermøtet til Geologisk forening i 1987. Rapporten er todelt. Første del gir en oversikt over generelle forhold ved bruk av knust tilslag i betong. Andre del av en sammenstilling av resultatene med dolomitten fra Børselv. Både litteraturstudier og egne undersøkelser viser at betongtilslag ev knust fjell ennå er lite benyttet i Norge. Dette har selvsagt sammenheng med den store tilgangen på natursand.
Ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger skulle en prøve å skaffe opplysninger om karakter og mektighet av løsmassene på et par myrer langt nord på Andøya. Resultatene kunne ha intresse for et paleobotanisk prosjekt som Universitetet i Tromsø vurderer å gjennomføre.
Rapporten omhandler ICAP-analysen av bekkesedimentenes finfraksjon.
Jord fra 428 prøvelokaliteter i Mo i Rana-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km 2. Rapporten inneholder tabeller og resultatskart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
I mai 1986 undersøkte NGU i alt 11 potensielle uttaksområder for pukk til veiformål i Rissa kommune. Resultatene, som dokumentert i denne rapporten, viser at kvaliteten på de prøvetatte lokaliteter er varierende, men enkelte områder vil være interessante for videre oppfølging.
Rapporten presenterer data for kvikksølvinnhold i overflateprøver fra Opsund avfallsdeponi, Sarpsborg.
Rapporten omhandler As og Bi innholdet i flomsedimenter fra Svalbard
Rapporten inneholder utdrag av foredrag og erfaringer hentet fra deltagelse på HP©s Internasjonale Kongress for HP3000-brukere som fant sted i April 1987 i Wien.
Litteratur om geofysiske unders. av mulige kontinent-kontinent kollisjoner innenfor de Trans-Hudsonske og Svekokarelske orogonene er gjennomgått. Den sør-østre delen av den foreslåtte Trans-Hudson orogonen faller sammen med en elektrisk leder. Denne anomalien kan skyldes skiver av hydrert skorpemateriale av havbunnstype. Et magnetotellurisk profil over den foresl. Svekokarelske suturen indikerer en lign. anomali i Finland. Den el. lederen i Nord-Amerika sammenf. med en lavhastighetssone.
Det er foretatt en geologisk befaring med tanke på utnyttelse av grunnvann i tre lokaliteter i Brønnøy kommune; Tilremskaret, Movatnet og Verdal. Rapporten konkluderer med at alle lokalitetene kan betegnes som mulig utnyttbare grunnvannsressurser. Tilremskaret og Movatnet betegnes som de mest lovende, dog med noen betenkeligheter angående vannkvalitet ved Movatnet. Videre undersøkelser, i hovedsak i form av seismisk profilering anbefales.
Etter forespørsel fra Norddal kommune og Valldal Settefisk har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført grunnvannsundersøkelser i Valldal. Oppdraget har vært å vurdere mulighetene for vannforsyning til drikkevann og til et eventuelt settefiskanlegg. Undersøkelsene har bl.a. bestått i refraksjonsseismikk, vertikal elektrisk sondering (VES), sonderboringer og korttids undersøkelsespumping fra 5/4" slissede rør. Rapporten konkluderer med at to av de seks undersøkte områdene er egnede.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Enebakk, Rælingen, Fet, Sørum og Nes kommuner. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Flere små og 2-3 større forekomster (over 1 mill. m3), preger sand- og grussituasjonen i disse kommunene. Enebakk og Rælingen er uten forekomster av betydning.
Det er på oppdrag fra S. Hesselberg boret 4 hull i Kaldvellaavsetningen, Melhus, med Borros beltegående borrigg. Det er boret totalt 80.5 m. Boringene viser grovt materiale (grus, stein blokk) ned til 10-15 ms dyp, og mere sandige masser derunder. To av boringene stanset på hhv. 7.7 m og 16.5 m pga. en hard, ugjennomtrengelig blokk.
Elektromagnetiske målinger (VLF og EM-31) er foretatt langs to profiler i Larvik Sentrum. Det ble også gjort forsøk med enkle seismiske målinger. Hensikten med dette var å kartlegge eventuelle vannførende sprekkesoner. De elektromagnetiske målingene ble sterkt forstyrret av tekniske anlegg. I et uforstyrret område indikeres en sprekkesone. De seismiske målingene ble av forskjellige årsaker mislykket.
Som et ledd i Halsa kommunes Hovedplan for vannforsyning har NGU vurdert mulighetene for grunnvann i fjell ved Fjærli og Otnes. Prøveboringer er utført ved disse lokalitetene. Boringene ga forventete vannmengder. Undersøkelsene indikerer muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning i Halsa kommune.
Jordprøver fra 334 prøvelokaliteter i Sulitjelma-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller ogresultskart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
Formålet med undersøkelsen var å utvikle en kvantitativ metode som kan benyttes til å klassifisere kvartære leirsedimenters avsetningsmiljø. En visuell klassifikasjon av leirsedimenter er umulig å gjennomføre, og kornfordelingsanalyser er lite egnet. Den valgte metoden tar utgangspunkt i at vann og salter bundet til leirens minaralpartikler skulle gi vesentlig forskjellig verdier av løste anioner ved utluting med syre.

Pages