107 results
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.
En referanse er korte og oftest standardiserte opplysninger om data. Rapporten tar for seg referanser til data innen områdene naturmiljø og naturressurser. Disse dataene er vanligvis stedfestet. Rapporten understreker behovet for et referansesystem til nytte for produsentene og brukere av denne type data. Det er ikke vanskelig å påvise samfunnsøkonomiske besparelser. Rapporten beskriver en modell for oppbyggingen av et referansesystem. Modellen er både sentralisert og distribuert.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over to områder i Finnmark fylke - ett vest for Masi tettsted, Kautokeino kommune, og det andre ved Jiesjavrre i Kautokeino og Karasjok kommuner. Områdene dekker henholdsvis 320 km2 og 490 km2 og er i denne rapporten kalt Carajavrre og Jiesjavrre. Det er fløyet ca. 3 250 km profil og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Beskrivelsen finnes på kartet.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i Indre Troms/Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført sesongene 1973-1974 hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 1 prøve pr. 250 m langs bekkene, og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den kompletterende prøvetakingen utført i sesongen 1980, dvs. 1 prøve pr.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag og V. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Jordprøver ble samlet inn fra et ca. 6 km2 stort område ved Riedna-javre, sør for Kautokeino. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:10 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Jordprøvene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer. Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger. Estimater for statiske parametre er angitt i tabell. Alle data er lagret på magnetbånd og oppdragsgiver kan ut- nytte dem etter ønske.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Vest- Finnmark og nordlige deler av Troms. Det er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter i målestokk 1:500 000 og er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Brooks og Chroston, Lønne og Sellevoll, og et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling; Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency.
Skiferfeltene ved Kalvenes er etter befaring vurdert som ikke økonomisk drivbare p.g.a. liten sonemektighet og delvis tett oppsprekking.
I forbindelse med planlegging av ny vegtrase over Ryghkollen i Mjøndalen har NGU utført løsmassekartlegging i form av sonderboring m/prøvetaking, seismisk profilering samt kartlegging av åpne løsmassesnitt (massetak). Undersøkelsene viser hardkomprimerte morenepregede masser ned til min. 25 m's dyp. Massene i det aktuelle vegskjæringsområdet må p.g.a. høyt silt-leirinnhold betegnes som lite anvendelige for høyverdige vegformål (bærelag etc.). Massene har ugunstig gravbarhet p.g.a.
Rapporten beskriver en metode for visuell bestemmelse av mineralinnhold i sandprøver. Metoden er utprøvd gjennom arbeidet med Grusregisteret ved NGU. Som kontroll for den visuelle mineralklassifiseringen er røntgendiffraksjonsanalyser benyttet. Metoden vil i første rekke være anvendelig for klassifisering av mineralinnhold i betongtilslag (støpesand). Siste del av rapporten er utformet som en brukermanual for mineralklassifiseringen.
Rapporten meddeler resultater fra CP-, IP- og ledningsevnemålinger på bakken og i borhull ved Leirvassfjell somrene 1982 og 1983. Hensikten med målingene var å undersøke om 5 påsatte diamantborhull var lange nok til å skjære gjennom en lagpakke av ledende soner som gav geofysiske anomalier ved målinger i 1980, samt prøve å finne årsaken til disse anomaliene. Målingene viser at to av borhullene etter forlengelse skjærer gjennom den anomaligivende lagpakken.
Registrering / oppdatering av dagbokskjema. Tabellutskrift. Korrekturutskrift. Utskrift av registrerte bergartsnavn. Godkjenning av bergartsnavn. Plotting av kart.
Det er gitt en oversikt over arbeider utført innenfor geokjemi i Nord-Trøndelag fylke. Oversikten er basert på gjennomgang av 34 rapporter og 20 vitenskaplige publikasjoner registrert ved NGUs referansearkiv. Feltarbeider utført i 1983 er utførlig omtalt i Fylkesmannens rapport og NGU-rapport nr. 1936A.
En radiometrisk anomali ble funnet i Høgtuva grunnfjellsvindu i 1981. Anomalien ble helikoptermålt på forsommeren 1982. Rapporten beskriver radiometrisk detaljmåling og fastfjellsprøvetaking. Samtlige prøver er analysert på sporelementer. Utregnet gjennomsnitt gir følgende verdier for de mest interessante elementer (70 prøver): 124 ppm U, 81 ppm Sn, 506 ppm Y, 241 ppm Nb og 288 ppm Ce.
Registrering/oppdatering forekomstskjema. Registrering/oppdatering massetakskjema. Korrekturutskrifter. Innlesing av digitalisert omriss. Innlesing av digitalisert punktinformasjon til omrisset. Generering av plottefiler. Tabellutskrifter.
I anledning Finnmark-undersøkelsenes for-prosjekt (fase 0) og samarbeids- avtalen med A/S Sydvaranger/Gulf Oil hvor de ønsket bekkesedimentanalyser innenfor sitt konsesjonsområde, ble det i 1980 startet sammenslåing, reana- lysering og oppdatering av prøvemateriale fra tiden 1960-61. Tilsammen ble ca. 6 000 prøver analysert og disse er fordelt på kartbladseriene 1733, 1832 og 1833. Prøvestedene ble koordinatfestet i UTM-nettet på kart i målestokk 1:50 000.
Rapporten beskriver SYSSCAN, et system for halvautomatisk digitalisering av kart. Det orienteres om nødvendig datautstyr, programvare, databasestruktur samt erfaring etter prøvekjøring med et berggrunnsgeologisk og et aero- magnetiske kart.
Geology and structural evolution of the Precambrian rocks of the Oslofjord - Øyeren area, Southeast Norway.Ole GraversenPage(s): 1-50 + ka
Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet.
Rapporten gjengir hovedinnholdet i et foredrag holdt ved NGU under NGUs orienteringsdag om Finnmarksprogrammet, 16. mars 1984. Det gis en kort omtale av jordartskartlegging og kvartærstratigrafi, samt noen kommentarer til transportlengder for løsmaterialet m.m. En liste over publisert og upublisert materiale fra det kvartærgeol. prosjektet er tatt med til slutt.
Ved Altemark i Rana, Nordland er det utført bakkemagnetometri over kjente forekomster av talk/magnesitt og serpentinitt for å utprøve magnetometri som talkprosjekteringsmetode. I de fleste tilfeller gir serpentinitt med tilhørende talkforekomster magnetisk anomali. Ved Alteelva, ca. 1 km S for Altemark talkgruve, opptrer en magnetisk ano- mali som muligens kan skyldes en serpentinitt med talk/magnesitt på et dyp fra 125 m under overflaten.
Etter anmodning fra entreprenør Magnus Isaksen, Inndyr, har NGU undersøkt et dolomittfelt i Ertenvågdalen, Gildeskål kommune, Nordland. Undersøkelsene innbefattet også et sonderende diamantborprogram, ialt ca. 122 m fordelt på 8 hull. Dolomittfeltet utgjør et begrenset område av et flere km langt dolo- mittdrag. Dolomitten er middels- til grovkornet og hvit av farge. I det aktuelle området er dolomitten homogen og må karakteriseres som meget ren.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Nord- Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdien er gitt i IGSN systemet, tyngdeformel 1980.
Frie emneord: Berggrunnskartlegging Veibygging Etter henvendelse fra Vegkontoret i Østfold utførte NGU i 1983 en undersøkelse av potensielle pukkforekomster i fylket. Målesettingen var å finne bergarter som kunne gi kvalitativt bedre produkter enn det som produseres ved de etablerte pukkverk i fylket. I alt 37 lokaliteter er prøvetatt og analysert med tanke på brukbarhet til veibyggingsformål (tynnslip, sprøhet og flisighet, abrasjon og borbarhetsvurdering).
Rapporten meddeler resultater fra oppfølginger av tidligere undersøkelser (magnetiske totalfeltmålinger og geologiske undersøkelser rapportert i NGU rapport nr. 1709/H). Hensikten med undersøkelsene var å få bedre kjennskap til geologien og petrofysikken i området for derved å kunne anbefale aktuelle områder for boring etter kleberstein. Petrofysiske målinger har påvist en klar kontrast i susceptibilitet mellom kleberstein/serpentinkonglomerat og sideberg.
Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker.
Rapporten omhandler geologi og geokjemi av grunnfjellet i Rishaugfjellvinduet og en beskrivelse av uranmineraliseringen på Harelifjell. Grunnfjellet består av en hornblendeførende alkali-granitt, som er grovkornet, stedvis svakt foliert og stedvis porfyrisk. Granitten er av rapakivi-type med forhøyet uran og thorium-innhold. Granitten er gjnnomsatt av aplittiske ganger som er noe mer differensiert enn granitten.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blirr utført i utvalgte vassdrag i Nord-Trøndelag. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Det ble i alt målt på 25 1:50 000 kartblad i Sogn og Fjordane fylke. Av disse ble 17 ferdigmålt og 8 delvis målt. Generell bakgrunnsaktivitet for gneisene er ca. 100 i/s. Devonfeltene hadde litt lavere bakgrunnsmålinger (30 - 130 i/s) og ingen interessante radioaktive anomalier. Det ble i alt registrert 4 anomalier over 600 i/s i gneisene, og de er beskrevet særskilt.

Pages