61 results
Trykt i farger; Beskrivelse i NGU Skrifter nr.72
For grunnvannsforsyning til eksisterende spredt bosetting og ny tettbebyggelse i alt ca. 50 gårder og bolighus/leiligheter - er foreslått en liggende rør- brønn i elveavsetninger på Kvannsletta langs Vefsna. På stedet har en ca. 5 m grus/sand over marine leirer. Alternativet er tatt ut 2 lokaliteter for fjellboring.
Det er tattut borplass for loddboring i granittiske gneiser. Forholdene synes relativt gunstige.
Erstatningssak, pumpe satt fast i eksisterende borebrønn. Ny borebrønn ga ikke vann. Anbefalt skyting i ny borebrønn ved vanninnslag, eventuelt bore ny brønn. To alternative boreplasser tatt ut.
Innenfor sju lokaliteter på Finnmarksvidda og i Alta-Kvanangen-vinduet er det samlet inn fastfjellsprøver. Bergartene er granodioritt, migmatitt, kvartsitt og metabasalt. På hver lokalitet er både 5 kg prøver og håndstykker (0,5 kg) innsamlet i 13 punkt. Disse er tatt langs et aksekors. Avstanden mellom prøvepunktene øker utover langs aksene.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område mellom Innerdalen og Igelfjell i syd og nord samt Berkåk og Nerskogan i øst og vest. Området er i denne rapporten kalt Oppdal. Det ble fløyet 3 100 profilkilometer med 200 meter profilavstand og dette dekket ca. 620 km2. Rapporten inneholder dessuten data fra noen ekstra profiler fløyet for NGU utenfor den sydvestlige delen av området ved Skarvatnet.
3 boringer i/ved sprekkesone i syenitt gir 500-1 000 l/t, hvilket er for lite til jordbruksvanning. Nye boringer i samme område vil neppe gi mer vann. Boringer andre steder i samme sprekksonen kan gi bedre resultater.
Sæteråsen Nb-forekomst utgjøres av to afyriske trakytt-strømmer som opptrer innenfor en sekvens av porfyriske trakytter og rombeporfyr lavaer. Petrografiske og petrokjemiske undersækelser av de Nb-førende trakytter viser at de økonomisk interessante elementene Nb,Ce,La,Y og Nb er konsentrert i mineralene euxenitt, pyroklor, chevikinitt, ferqusonitt og apatitt. Et grovt estimat av mulige malmreserver i Sæteråsen basert på analyser av fire diamantborhull gir en total tonnasje på ca. 8 mill.
Vannforsyning i fjellbrønner til planlagt boligfelt, i første omgang ca. 20 hus. Har en borebrønn med 2 000 l/time - høyt kimtall. Bergart, forholdsvis finkornet granitt og gneisgranitt, hovedsprekker nordnordvestsydsydvest, steilt fall mot vestsydvest. Alternative boreplasser ble tatt ut.
Det er tatt ut borplasser for prøveboring etter grunnvann i fjell for å for- syne påtenkt boligfelt med i alt ca. 100 boliger.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandalsprogrammet utførte under- tegnede geofysisk, geokjemisk og geologisk kartlegging av anomalier framkommet ved regional bekkesedimentprøvetaking og ved geofysiske målinger fra heli- kopter. I denne rapporten beskrives oppfølgingsundersøkelsene og resultatene av disse. Videre presenteres endel mulige tolkninger av anomalier som ikke er definitivt oppklart.
Rapporten omfatter resultater av vannanalyser tatt i pkt. 1, Vinjarmoen 17. mars 1983. Videre en vurdering av grunnforholdene med tanke på anleggelse av ny grunnvannsbrønn for Vinjarmoen Industriområde, Dokka, og til slutt en anbefaling av brønnens utforming.
Undersøkelser og plasseringer av rørbrønner i løsavsetningene langs Rauma for grunnvannsuttak. Forholdene i området er komplisert med hensyn til sedimentfordeling og jerninnhold i vannet. Imidlertid ser det ut til at problemet er løst.
Det er tatt ut 4 borplasser i permisk granitt for supplerende vannforsyning til ca. 30 husstander, hvorav et mindre antall gårdsbruk.
De naturgitte forhold i Hentidalen ligger vel tilrette for søppeldeponering. Avskjæring av nedbørsfeltet er ønskelig. Dalen vil gi god kontroll på sigevannet. Miljøproblemer som følge av kort avstand til bebyggelse er ikke vurdert.
Det ønskes vannforsyning til to mindre tettsteder, hver med mindre enn 100 fastboende. Undersøkelsene viser at strandvollene på de to steder er nokså likt oppbygget. Ved Stave har en kvalitetsproblemer i de nedre deler av grunnvannsonen, ved Skogvoll varierer vannkvaliteten fra sted til sted, men er gjennomgående best på sjøsiden av strandvollen. Det er foretatt sonderingsboringer i 3 punkter og uttak av vann- og masseprøver i 2 punkter + en vannprøve fra en etablert vannforsyning.
Uttalelse i forbindelse med utvidelse av idrettsplass og grusuttak som kan innvirke på grunnvannsuttaket i området, som forsyner Tretten tettsted og A/S Felleskjerningen.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandsdalsprogrammet ble det i 1979 og 1980 utført en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i området Otta- Vågå og på Sognefjellet. Undersøkelsen førte til flere anomalier. Denne rapporten omhandler resultatene fra den regionale bekkesedimentundersøkelsen. Den videre oppfølging av de anomale verdier er ikke tatt med her, men omhandles i rapportene 1709/I, 1709/L og 1709/P.
Bergarttene på Stonglandet består for en stor del av massive gneisgranitter. Grunnvannsforsyning fra fjellboringer vil være betinget av at en kan bore i større sprekkesoner. Slike finner en i nærheten av Valvågen og Stangnes, og det er her muligheter for akseptable borresultater. Boringer i området ved Hofsøybotn vil være sjansepregede.
Anvisning av ny boreplass til erstatning for periodevis forurenset borebrønn.
Rapporten omfatter undersøkelsesboringer på Grindalsmoen i forbindelse med flytting av nåværende grunnvannsinntak på Vesta.
Boreplass tatt ut for hytte i morenedekket lende.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1980, -81 og -82 geofysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser på Nysetermoen og ved Råsdalsfjell i Sel og Vågå kommuner i Oppland. Hensikten med undersøkelsene som rapporteres her var å finne forklaring til Cu-anrikning i bekkesediment- prøver og finne årsaken til en EM-helikopteranomali. Funn av grafittskifer ved røsking forklarer EM-helikopteranomalien.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i løsavsetningene langs Tanaelva mellom Tana bru og Hårbma. Gode muligheter for uttak ved rørbrønn er ved Tana bru og i randdannelsen ved Skipagurra.
Kongsvingerprosjektet har som formål å vurdere bruksverdien av ulike kart og registre i forbindelse med kommunal planlegging. Arbeidet med Grus- registeret er gjort innenfor rammen av Kongsvingerprosjektet. Rapporten gir en oversikt over metodene som er brukt i forbindelse med registreringsarbeidet i kommunen. Resultatet av feltarbeidet kommenteres i kapitel 2. I kapitel 3 blir enkelte forekomster nærmere beskrevet.
Rapporten omhandler en forurensningsmessig vurdering av området, som ble anbefalt utbygd for grunnvannsforsyning, etter undersøkelser sommeren 1980.
Sprekkesone m/intrusive ganger i Drammensgranitt kan gi mulighet for store vannmengder til jordbruksvanning.
Det er små muligheter til å finne dekkmasser på land i nærheten av søppel- fyllplassen. Masser fra sjøbunnen er et aktuelt alternativ til transport av masser fra mer fjerntliggende områder. På sjøbunnen utenfor Tregde er det muligheter til å finne sand og grus. Det er nødvendig med undersøkelser på stedet før evt. drift startes.
Det skulle skaffes vann til vanning av ca. 10 dekar. Bergart rombeporfyr. Sprekk N-S, fall steilt vest, noe vest for husene. Boreplass vest for gammelt hus, skråboring mot vest.sydvest, ca. 50 grader fall. Alternativet er å benytte den bekken som renner vest for husene.

Pages