88 results
I rapporten diskuteres hvorvidt drensvann fra en veigrøft kan ha forurenset vannet i en brønn 200-300 m nedenfor veien. Konklusjonen er at slik forurensning sannsynligvis har funnet sted, men at også planeringsarbeider rundt brønnen må ta sin del av skylden for at problemene fortsatt er tilstede.
Vannforsyning til enebolig ønskes. En boring (126 m, skrå N 70/76 g) i rombeporfyr tørr (40l/t) - antagelig grunnet topografiske forhold med stor overhøyde til Tyrifjorden. Ny borplass N for huset - på naboeiendommen utføres som skråboring rett N/60 grader fall til 100-130 m's dyp - inn i markert sprekkesone.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Eggedal, med tanke på å forsyne Eggedal sentrum med grunnvann fra rørbrønn plassert i løsavsetningene ved Eggedøla.
Det er totalt boret 20 brønner på Røstlandet, men en rekke uheldige faktorer har ført til at bare 7 av hullene synes drivverdige. Resultatene fra kort-tids prøvepumping med bl.a. vannanalyser legges til grunn for programmet for lang-tids prøvepumping, og anbefalinger for evt. fremtidig grunnvannsanlegg.
Områdene som Geofysisk Malmleting (GM) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har målt med Turam (EM 500 Hz) i tidsrommet 1934 - 1981 er plottet på kart i målestokk 1:50 000. Kartene befinner seg i NGU's arkiv. Rapporten består av to tabellariske oversikter over målingene. I den første er oppdragene ordnet etter kartbladnummer, i den andre etter oppdragsnummer. Oppdrag med lavere oppdragsnummer enn 500 er utført av GM.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Noresund, med tanke på å forsyne Norefjellsområdet med grunnvann fra rørbrønner i elveavsetningene ved Noresund.
Tyngdemålinger utført i 1975 som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Orkla Industrier A/S og i 1981 som oppdrag for Orkla Industrier A/S er i denne rapporten behandlet og tegnet til ett Bougueranomalikart. Et større regionalt tyngdeanomaliedrag krysser hele området. Lokale anomalier ved Løkken og vest for Orkdalen er også påvist.
I forbindelse med utarbeiding av rammeplan for vassforsyning til Hareid og Ulstein kommuner, er det foretatt oversiktsbefaring på Hareidlandet. Antatt behov 2 600 l/min. mot utjevningsmagasin. Området gir alt overveiende små muligheter m.h.p. større grunnvannsuttak fra rørbrønner i løsmasser. Inter- essant lokalitet for dypsnittundersøkelser er Nensetelvas delta ut i Snips- øyrvatn. Området mellom Snipsøyrvatn og Hareid kan også sonderes. Under- søkelsesomfang er foreslått.
Alternativ borehullsplassering for mislykket borehull i vekslende glimmer- skifer, gneisglimmerskifer.
Vannforsyning hyttefelt. 100 hytter.
I forbindelse med planer om etablering av Stasjonært pukkverk på Dønna er det utført orienterende undersøkelse av innsendte prøvestuffer. Resultatene tyder på at gneissgranitten fra Gleisfjellet kan brukes til pukkproduksjon for lokale behov.
Muligheter for å skaffe grunnvann til 9 små forsyningsenheter (enkelthus, gardsbruk o.l.) er vurdert. Boreforslag i fjell er angitt.
4 øyer i Sandøy kommune er undersøkt med tanke på å utnytte grunnvannet på stedet til vannforsyning. Nedbørsområdene er små, og tilstrekkelig uttak vil derfor ikke være mulig der uttaket er stort. Prøveboringer er foreslått på Orten, Sandøy og Ona/Husøy. På Finnøy vil det neppe være mulig å ta ut grunnvann i akseptable mengder.
Det kan ikke ventes vann til 60 boliger fra en borebrønn i Undalsformasjones mørke fylliter. Prøveboring anbefales i N-S- sprekkesone med endel trond- hjemitganger. Vil muligens dekke halve vannbehovet. I tillegg er kildeutslag vest for det planlagte boligfeltet vurdert.
Rapporten omhandler påvirkningen i området nord for Prestsjøen på Rena, ved uttak av grunnvann fra løsavsetningene. Uttaket ligger på ca. 2 100 l/min. Prøvepumpingsresultatene skal gi grunnlag for klausulering/sikringstiltak.
Anvist boreplass i godt oppsprukket Vardal sandstein. Videre er kildeutslag ved fot av mulig esker vurdert.
Anvist skråboring (fjell) for vannforsyning til enebolig.
Omfatter resultatene fra undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsutnyttelse fra løsavsetninger i Øvre Saltdal.
Bygging av ny veiparasell har ødelagt gravde brønner på grensen mellom bre- elvavsetninger og moreneterreng. Forsøk på å grave nye brønner har til dels vært mislykkede. To borebrønner med grunne vanninnslag kan også være påvirket. Nye grunnvannskilder er vanskelig å finne. Tilknytning til offentlig vannverk kan vise seg å være den eneste løsningen.
Omhandler tilleggsundersøkelser for vannavløp i løsavsetningene på Øymoen, Nes i Ådal.
Det er tatt ut to mulige lokaliteter for borebrønner i fjell for å supplere vannforsyningen til ca. 100 husstander i tett småhusbebyggelse. En av de to eksisterende brønner er forurenset, og slike problemer kan en heller ikke være sikker på å unngå ved en suppleringsboring.
Vannbehovet på Magerøy er lite, og selv om nedbørsområdet er lite og boringene må ansettes i begrenset avstand fra havet, vil det sannsynligvis være mulig å ta ut tilstrekkelig vann. Prøveboringer er foreslått.
Det gis en vurdering av Høyeholen som naturgrunnlag for henleggelse av kommunalt avfall i kontrollert fylling, og det skisseres plasslokalisering og tiltaksomfang.
Rapporten omfatter grunnvannsforholdene i Vålaas deltaflater ut mot Gudbrandsdalslågen i forbindelse med klausulering/ sikring av de anlagte rørbrønnene.
Høsten 1980 ble det laget stikningsnett over Orrefjell uranforekomst som tidligere er geologisk kartlagt. Radiometriske målinger ble gjort i stikningsnettet. Disse viste ikke klar avgrensning av anomaliområdet, og måleområdet ble derfor utvidet sommeren 1981. Anomalikartet gir et godt bilde av uranforekomstens utgående. Målingene er ikke til noen hjelp i den geologiske kartlegging av granittmassivet.
Omfatter ombygging eventuelt flytting av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Det er anvist boreplass for borebrønn i fjell for enebolig. Boringen som går i gneisbergarter vil sannsynligvis gi nok vann, men en kan ikke vente å få store vannmengder.
I forbindelse blantannet med ny trase for avløpstunnel, er de mest utsatte borebrønner langs traseen befart, og fare for ødeleggelse vurdert.
Revurdering av brønnskadesak som følge av nye opplysninger.
Det var boret 4 brønner i et område med underliggende saltholdig vann. Den siste brønnen ble boret dypest, og etter "trykking" økte kloridinnholdet med 70 % i en nærliggende borebrønn. Diskusjon om mulig årsakssammenheng.
Vatningsbehov udefinert - "så mye som mulig". Boring i fjell neppe til- strekkelig. Kontakt med Statskonsulenten i vatning for råd om inntak i Randselva anbefales.
Borhull 2 ble forlenget fra 129.30 til 216.40 m. Det viser at Elsjøfeltet intruderes av biotittgranitt fra undersida. I tillegg viser kjernen 4 andre finkornige intrusiver. Bergartene er propylittisk omvandlet i hele kjerne- lengden, kvarts-sericitt omvandling og breksiering opptrer hyppigst i de nedre deler, mens leiromvandling er vanligst i de øvre deler av lengden. Molybdenglans i uøkonomiske mengder opptrer spredt på stikk eller impregnert i kvarts-sericitt omvandlede soner.
Det er gjort radonmålinger i vann ved Orrefjell uranforekomst og omkringliggende områder. Det er målt i bekker, tjern, stillestående overflatevann og grunnvann. Samme prøvepunkter er målt ved forskjellig vannføring, og det framkom interessante resultater. Det ble også tatt prøver av bekkesedimenter i samme område uten at det er framkommet nye interessante anomalier.
I forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til bedriften, utførte Norges geologiske undersøkelse undersøkelsesboringer i august 1982. I ytre del av Orkla og Skjenaldelvas delta i Orkdalsfjorden. På bakgrunn av under- søkelsene er det anbefalt å utføre en 8" rørbrønn for uttak rundt 1 000 l/min. Forholdene er interessante fordi området ligger nær sjøen.

Pages