91 results
Bergmarkområdet består av sedimenter, vulkanitter og basiske lagerganger som senere er foldet i en stor antiform med steil østflanke og slakere vestflanke. Bergartene er lite deformerte og omdannet under grønnskiferfasies forhold. Kobbermineraliseringene er knyttet til albittbergarter (albittfels) hvor kobberkis og svovelkis opptrer som disseminasjon og på små årer (Bidjo- vaggetype malm), og til omvandlede metagabbroer med karbonatårer med sulfider og jernoksyder.
Rapporten omfatter plassering av nye rørbrønner i forbindelse med utbygg- ingen av grunnvannsanlegget på Raipas. Anlegget forsyner vesentlig Alta tett- sted.
Grunnvannsmuligheter til en rekke steder og spredt bebyggelse i Fjaler er vurdert. Prøveboringsprogram foreslått. Steder nevnt i rapporten: Rivedalsområdet, Hellevik, Straumsnes (med henvisning til befaring i 1977)
Grunnvannsforsyning til 10 eneboliger på Sandøya vurdert. Saltvannsfare ved kontinuerlig uttak av større vannmengder. Kombinert system med saltvann i toaletter etc., bruksvann/vanning fra skjellsandlag under leir og sisterner, og små drikkevannsuttak fra borebrønner over felles utjevnings- magasin foreslås, utjevningsbassenget bør også kunne benyttes som vannlager ved drikkevannslevering fra vannbåt.
Etter henvendelse fra Dønna kommune har NGU befart enkelte lokaliteter for å finne egnede bergarter til knusing av fjell for vegformål. Prøvetakingen er supplert med nye prøvelokaliteter av kommunen. De mest interessante områdene ligger ved Glein, Solfjellsjøen og ved Bjørn.
Det er ønsket vann til ca. 70 p.e. Dette vil trolig kunne skaffes ved boring i vulkanske bergarter på stedet. Det er primært foreslått en skråboring mot en stor forkastningssone rett vest for Langebru.
Avløpsinfiltrasjon i morenemasser med varierende sammensetning og sortering vurderes tillatt. Det er fare for overflateutsig av urenset kloakkvann, spesielt nedenfor en steinfylling som skjæres av infiltrasjonsgrøftene. Befaring ble foretatt på frossen mark. Videre undersøkelser bør gjøres i sommerhalvåret.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Omfatter undersøkelser i forbindelse med utbygging av grunnvannsanlegget for tettstedet Kautokeino. Mulighetene virker gode på Saraholmen, hvor det er plassert to stk. 4" rørbrønner for prøvepumping og produksjon.
Sonderboringer og prøvetaking av masse til infiltrasjon av avløpsvann.
Tilleggsvann til kommunale vannverk ved Høyjord og Sukke. Boreplasser for Brønner i fjell (rombeporfyr) ble tatt ut.
Undersøkelsene omfatter vannforsyning til oppsitterne på elveslettene langs Karasjokka. Grunnvannet fra løsavsetningene langs Karasjokka viser et jern- innhold som medfører utfellinger ved bruk. Årsaken til jerninnholdet skyldes stagnerende forhold og at avsetningene inneholder humus og organisk materiale.
Uttak av borplasser i gneisbergarter for vannforsyning til småbruk. Uttalelser etter befaring i 1978 og 1981.
Grunnvannsundersøkelse for enebolig. Bergart granitt, massiv, varierende kornstørrelse. Vertikale sprekker var ikke kontinuerlige, større mulighet for litt vann fra benkningen. Flere tørre boringer i distriktet. Anbefalte inntil 60 m dyp boring.
Borebrønner i fjell kan sannsynligvis gi grunnvannsforsyning til Akkarfjord på Kvaløya og Nordmannsneset og Solslett på Seiland. For Nordmannsneset kan det være like aktuelt å knytte seg til eksisterende fellesvannverk. For Eidvågeid på Seiland anbefales ikke borebrønner i fjell p.g.a. fare for lite vann og dårlig vannkvalitet.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innen kartblad 1713 IV (1:50 000). Ved Nordagutu er det målt et snitt tvers over dalen og et kryssende nord- sørgående profil på Sundsmoen, i alt en profillengde på 3.7 km. Fjelloverflaten stiger ganske bratt opp under begge elveskråningene. Mot vest går fjellet opp til et platå 60-65m o.h., mens det mot øst under Sundsmoen stiger opp til platå 110 m o.h. Sentralt på Sundsmoen er avsetningen 40 m tykk.
Eksisterene brønn gir brakkvann i tørkeperioder og overflatevann ved nedbør. Skråboring med 30 grader fall er tatt ut. Også denne boringen er noe risiko- fylt.
Beskrivelse i NGU Skrifter nr. 61
Grunnvannsforsyning ved fjellboring til planlagt motell ( antatt behov 1800 - 3000 l/t. ) kan prøves. Uttatt to prøvesteder.
Mulighetene for å skaffe 2 boligfelt og en skole drikkevannsforsyning fra grunnvann i fjell er vurdert. Forholdene synes gunstige ved Steinsland og Trøsemark skole, men trolig noe vanskeligere ved Dypvik.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Skjolden og Gaupne.
I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det i perioden 1976-80 foretatt geofysiske VLF- og CP-målinger, geologiske kartleggingsarbeider og diamantboringer (Pack-sack) ved kisforekomstene Grimeli og Vågedalen. Det blir i denne rapporten presentert en oversikt over de kjente kisforekomster i Stavfjordområdet med særskilt omtale av forekomstene Grimeli og Vågedalen. Rapporten er for en stor del basert på tidligere arbeider.
Omhandler prøvepumpingsperioden for anlagt rørbrønn på Åbogen våren 1981.
Grunnvann som erstatning for tidligere vannforsyning er vurdert. Behovet anslås til 100-200 l/t. En fjellboring ville vært tilstrekkelig, men berg- grunnen er overdekket med mektige sand/grusavsetninger med stein. Enkel rør- brønn i løsmasser anbefales.
Fem boreplasser ble tatt ut for enkeltvannforsyninger. Det anbefales å lage fellesvannverk for Gåsøya basert på eksisterende borebrønner.
Ombygging av Tjyruhjellen vannverk, basert på kilder. Ca. 150 Pe.
Boligfeltet, i dag 22 hus, har grunnvann fra 1 fjellbrønn. Må ha mer. Anbefalte primært å søke om å få vann fra en brønn som kommunen boret i 1961, uten å ta den i bruk. Alternativ boreplass ble tatt ut.
Kapasitets - og kvalitetsmessige forhold vedrørende grunnvannskilde på eiendommen Haga er vurdert med sikte på utnyttelse i mineralvannproduksjon / drikkevannsproduksjon.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 9 steder i Bergensområdet.
Ved Rai'tevarri, Karasjok, er det tidligere påvist arealer med naturlig kobberforgiftning av vegetasjonen. Forgiftningene gir seg til kjenne ved bl.a. åpne felter i bjørkeskogen, artsfattig vegetasjon og høyt kobberinnhold i jordsmonnet. Resultater av tidligere analyser av LANDSAT -1 data syntes å tyde på at forgiftningsfeltene har karakteristisk lysrefleksjon. Dersom forgift- ningsfeltene kan påvises med fjernanalyse, vil dette kunne utnyttes i regional malmleting.
Vannforsyning til skipsverft og forsyningsskip kan vanskelig skaffes fra dyp brønnsboring i varierende gneis- og skiferbergarter. Det kan være mulig å oppnå vannmengder i størrelsesorden 2 m3/t. 2 prøve- boringer er anvist.
Grunnvann til boligfelt, - 125l/min er vurdert. Det anbefales nærmere under- søkelser etter grunnvann i løsmasser for å kartlegge evt. grunnvannsressurser før utbyggingen igangsettes i området. 4-6" - boring, eller ytterligere brønn-/innfangsgrøftanlegg kan forsøkes.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Høymoen i Grimstad kan anbefales som resipient/anleggssted for slamlaguner.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Tre borepunkter er tatt ut i fjell for vanningsvann til glattkjøringsbane. Ett eller flere punkter anbefales boret.

Pages