85 results
Uttak av boreplass i varierte gneisbergarter for grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Det frarådes å bore på fremtidig gårdstun; til tross for tykke(?) marine leirer kan en ikke se helt bort fra forurensningsfaren fra fremtidig grise- hus.
På grunnlag av konklusjonene i rapport 79046 er det tatt ut forslag til borplasser for utvidet vannforsyning til Våle og Ramnes. Borplassene er stort sett valgt i tilknytning til regionale sprekkesoner.
Det er gjort en kartlegging og prøvetaking av mineraliseringene i gullfeltet på Ringvassøya. Gullfeltet ligger i et overskjøvet grønnsteinsbelte som antas å ha kaledonsk alder. Mineraliseringen er knyttet til kvartsganger av små dimensjoner. De er fra dm til m tykkelse og et par titalls metre i utstrekning. To kryssende gangretninger finnes. Kvartsgangene i feltet anses foreløpig små og av liten økonomisk interesse.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid utført i aug. 1979 i tre områder: Orrefjell, Leirvassfjell og Kistefoss / Voll i Salangen og Bardu, Troms. Formålet med feltarbeidet var en nærmere kartlegging av Orrefjell-granitten samt diamantboring med Pack-sack utstyr av Orrefjell uranforekomst. Uran- anomalier fra helikoptermålinger i 1978 i Kistefoss / Voll området ble fulgt opp med scintillometer på bakken og prøvetatt.
Sommeren 1978 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse i et vel 100 km2 stort område rundt uranforekomsten på Orrefjell i Troms. Undersøkelsene i 1978 førte til en sink-kobber-bly anomali ved Leirvassfjell som ligger ca. 5 km sydøst for Orrefjell. Sommeren 1979 ble anomalien fulgt opp med feltbestemmelse av lettløselig kobber som ledet til funn av et mine- ralisert område med sinkblende som dominerende malmmineral. Mineraliseringen er omgitt av store flater med forgiftet jordsmonn.
I Laksådal og Oterstrand gruver er det gjort geologisk kartlegging og prøvetaking av gjenstående malm. I tillegg er det gjort radiometriske målinger med scintillometer og scheelitt-leting ved hjelp av ultrafiolett belysning. Malmen er molybden, wolfram og uranførende pegmatitter i glimmergneis nær grensen mot den prekambriske Laksådalgranitten. Det gjenstår malm i dypet i Laksådalen gruve. I Oterstrand gruve gjenstår også noe malm. Molybdengehaltene er imidlertid lave, ca. 0,05% Mo.
En rekke vannkilder for enkelthus/gårdsbruk er tørrlagt langs Lierelven jordvanningstunnel. Det søkes i rapporten å finne varige løsninger for erstatnings- grunnvannsforsyninger til de skadelidte, enten ved bruk av naturlige kilder, eller ved dypbrønnsboringer. Den sydlige del av tunnelen er enda ikke drevet. I rapporten gis en beskriv- else av problemer som kan ventes, både m.h.t. brønnskader og fjelltekniske problemer ved den videre tunneldrift.
Det er ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Gneisbergartene på stedet er nær totalt overdekket, og en boring i disse vil være svært risikofylt. Det kan være aktuelt å grave brønner langs Vorma, hvor det er en brønn fra før. Prøvepumping av denne, og bakteriologisk undersøkelse av vannet foreslås. En søppelfylling i nærheten kan forurense Vorma, og kansje også grunnvannet, selv om den ligger på tykke marine leirer.
Ramnes og Våle benytter grunnvann fra fjell i sin vannforsyning, men har i den senere tid fått problemer med både kvalitet og kvantitet. Muligheten for å utvide og forbedre vannforsyningen er vurdert på bakgrunn av innsamlede brønndata og kjennskap til områdets geologi. Områder for nye prøveboringer er foreslått. Flyfoto er benyttet i stor utstrekning. Områdets lavabergarter og dypbergarter antas å kunne gi tilstrekkelige vannmengder ved boring, men vannkvaliteten er mer usikker.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Røstlandet.
Hensikten med årets undersøkelse var å foreta IP-målinger over impregnasjons- malmen for å se om den hadde utstrekning ut over det som tidligere var kjent. Innenfor det undersøkte området framkom det to sterke IP-anomalier, men ut- strekningen på begge sider synes å være for liten til at de har økonomisk interesse. Målingene ga heller ikke indikasjoner på at de er utholdende mot dypet. For videre prospektering etter samme type malmer anbefales en kombinasjon av IP-og magnetiske målinger.
Espe kvartsittforekomst i Ullensvang, Hordaland, ble sommeren 1979 undersøkt med henblikk på anvendelse til FeSi-framstilling. Bergartene i feltet; kvartsitt, leptitt og amfibolitt, kan antakelig korreleres med Telemark-suiten. Deler av forekomsten tilfredsstiller kravene til kvartsitt til FeSi. P.g.a. overdekket var det umulig ved overflatekartlegging og prøvetaking å danne seg et helhetsbilde av forekomsten. Videre undersøkelser i form av diamantboring og evt.
Det ble målt på i alt 30 kartblad i målestokk 1 : 50 000, hvorav 12 ble ferdigmålt. I alt 10 anomalier med over 600 i/s ble registrert og er beskrevet særskilt. Anomali 296 anbefales undersøkt nærmere ved radio- metriske målinger i området. Kartbladene Frafjord, Høle, Lyngsvatnet, Lysekammen, Strand og Vindafjord anbefales målt radiometrisk med heli- kopter da grunnfjellsgranitten (Porfyrgranitten) i området viser relativt høy bakgrunnsstråling.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til i alt 12 boliger. Boreplass ble tatt ut. Bergart er gneis.
Uttak av borplasser i gneis og glimmerskifer for vannforsyning til turist- senter/serveringssted. Forholdene synes noe ugunstige.
Det er tatt ut borplasser i Drammensgranitt syd for Svelvik ( på østsiden av Dramsfjorden ) for grunnvannsuttak til vannforsyning forVerket. Antatt behov er ca. 3 500 l/t. Mulighet for uttak av grunnvann fra løsmassene i Svelvikruggen bør vurderes nærmere, men her vil lett kunne oppstå konflikter med sandtaksinteresser. Dessuten er det fare for forurensning fra overliggende bebyggelse og inn- tregning av saltvann.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.
Feltet ble undersøkt med befaring og prøvetaking. Vasskisforekomstene Grunnfjord og Norddalen er omtalt. Det sammer er antimonforekomstene Hårskoltan og Grunnfjord. Også Gamnes kisforekomst med kobber og sink og Sørdalshøgda-området er omtalt. Vurdering av forekomstene er gitt og kun Sørdalshøgda-området bør undersøkes nærmere. De andre forekomstene har ingen økonomisk verdi.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.
Uttak av borplass i vulkanske bergarter ( breksje, rombeporfyr m.m. ) for grunnvannsforsyning til enebolig og vanning av frukthave.
Anvisning av borested for vannforsyning til kirkegård.
Vurdering av naturlig drenering i boligfelt. ca. 70 boliger.
Det er foretatt flyfotostudie og oversiktsbefaring over hele øya Jøa for å lokalisere steder for prøveboringer etter grunnvann i gneisbergarter, og for å påpeke løsmasser som kan være egnet for grunnvannsuttak. Det ble i alt anvist 25 mulige borlokaliteter, og foreslått bedre utnyttelse av den eneste fore- komsten hvor en kan ta vann fra løsmasser (ved Duun). Et prøveprogram på 5 fjellboringer anbefalses.
Vurdering av brønnskader i forbindelse med veianlegg, anvisning av nye bore- plasser.
Spregning av veiskjæringer langs ny E 6 har sansynligvis skadet brønnen hos Helmer Braseth. Brønnen har tilsig fra kalkfjell, og ikke fra løsmasser. (se også rapport 80061 I, 2708.80).
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Uttak av boreplasser i kambro - silur - bergarter ( mest skifer ) for vann- forsyning til planlagt boligfelt med 23 hus. Endel intrusivganger kan gi de beste mulighetene for vannforsyning.
Vannforsyning Biristrand skole og Smedmoen boligfelt.
Uttak av borplass i gneisbergarter for vannforsyning til gårdsbruk.
Anvisning av borested for vannforsyning til erstatning for ødelagte brønner.
Anvisning av borested for vannforsyning 28 steder.
Spregning av veiskjæringer langs ny E6 har sansynligvis skadet en brønn med tilsig fra kalksteinsfjell. (se også rapport 80061 II, 22.10.80).
Anvisning av boresteder for vannforsyning til bygda Litlefjord.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Det var ønsket grunnvann som prosessvann til planlagt fabrikkbygg. Området er dekket av leire, og det er fare for saltholdig vann eller leirblakket vann. Boring frarådes.
Opplegg for innledende prøvepumping av borebrønner, Træna. Diskusjon av sprengning/høytrykkspumping av mislykte borehull. Tekstbilag: "Kapacitetsökning hos bergborrade brunnar genom högtryckspumpning", artikkel fra SGU og kommentar av Knut Ørn Bryn
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig etter drenering av bore- brønn mot tunnel.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt campingplass. Bergarten er basalt. Boreplass ble tatt ut.

Pages