108 results
Det er utført radiometriske og geologiske undersøkelser av urananomalier i bekkesedimenter i Bjøllådals-området, Saltfjellet. Målingene er gjort med bærbare scintillometre som registrerer totalstråling. Geologisk sett er området delt i to: Prekambriske gneiser i øst og antatt kambro-siluriske bergarter i vest. Uraninnholdet i bekkesedimentene er klart høyest innenfor gneis-området. Radiometriske målinger viser det samme.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til enebolig.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Brønnboring ble frarådet. Bergarten i området er granitt.
Anbefaling om utprøving av grunnvannsmuligheter i løsavsetninger i Ådlands- dalen. Fjellboring til så stort vannverk frarådes.
Alunskiferen i Kongen og Røros gruve inneholder store skarnomvandlede marmorlinser som sannsynligvis er knyttet til spesielle stratigrafiske nivåer. Disse bergarter er lokalt gjennomsatt av små syenittganger. Skarnlinsene fører ofte rik sinkblendemineralisering. Alunskiferen er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granatgrafittskarn langs kanten av linsene. Begge bergartstyper er anriket på uran. Bergartene synes foldet om akser som stuper 20-30° mot vest.
I forbindelse med veiomlegging ble det klaget over at en brønn mistet vannet. Eventuell sammenheng ble vurdert.
Anvisninger av boresteder for vannforsyning 22 steder i Bergensområdet.
I 1976 ble det etablert et samarbeid mellom NGU's Nord-Norge-prosjekt og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomittmaterialer", hvor målsettingen er å kartlegge de tekniske mulighetene for bruk av norsk dolomitt som rå- stoff for basisk ildfaststein. De innledende brennforsøk med materiale fra Seljeli viste at kvaliteten er fullt på høyde med den dolomittkvalitet som i dag brukes som råstoff for basisk ildfast stein.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en hytte. Det var boret en brønn til 60 m uten vann. Bergarten er larvikitt. Ny boreplass ble tatt ut.
I forbindelse med omlegging av veien fikk en gammel gravet brønn redusert kapasitet. En vurdering av årsakssammenheng blir gitt.
Anbefaling om forundersøkelser for grunnvannsforsyning til Oppdal.
Rapporten vurderer tiltak mot saltholdig vann i eksisterende borebrønner. Nye borepunkter ble tatt ut for det kommunale vannverket (vannforsyning til Ramnes sentrum og Krakken sykehjem).
Boring frarådes. Samling av takvann anbefales.
Uttak av Borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til camping- lass med 100 - 200 gjester som belegg. Ved dyp boring er det fare for saltvannstilsig. Avløpsinfiltrasjon fra campingplassen vil representereen betydelig forurensningsfare.
13 kvartsittforekomster i indre Hardanger ble befart og prøvetatt i løpet av vel en uke i august-september-1978. En av forekomstene, Espe, er av slik kvalitet, mengde og beliggenhet at den er teknisk-økonomisk interessant og verdt nærmere undersøkelser. Et undersøkelsesprogram er foreslått.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til to småbruk.
Det var ønsket grunnvann til et landsted. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977. 3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster). Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forek
Det er tatt ut forslag til borplasser i gneisbergarter for grunnvanns- forsyning til en enebolig og 2 planlagte byggefelt med 5 - 10 hus.
Vurdering av muligheter for brønnboring i basalt og underliggende lagpakke av sedimenter og porfyrer. Mulighetene for å få vann før en har passert 125 - 150 m. basalt er meget små. Muligheter for vann i underliggende lag er gode.
Uttak av borplass for vannforsyning til enebolig. Massive gneisbergarter gjør forholdene vanskelige. Tidligere boring har vært misslykket.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til ca. 70 husstander og endel hytter, som tilleggsforsyning til vann fra en bekk. Bergarten er sandsten. Boreplass ble tatt ut.
Boreplass for brønnboring i fjell ble tatt ut. Bergarten er finkornet gneis og noen amfibolittlag.
De utførte befaringene i Hattfjelldal-Susendalområdet er et ledd i den sys- tematiske registreringen av kalkstein og dolomitt i Nord-Norge. Hensikten var å fremskaffe en "røff" oversikt over de kvaliteter som måtte finnes innenfor det gigantiske karbonatmassivet som ligger i Hattfjelldal- Susendalområdet. Undersøkelsene viser at "komplekset" består av en intim sammenblanding av kalkstein og dolomitt.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Rapporten gir en beskrivelse av inntaksområdet for grunnvannsuttaket til Evje fra Røyrkilen. Videre er resultatene av pumpeforsøk og virkningsområde behandlet.
Det var ønsket grunnvann til en enebolig. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er migneatitt.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til hytte.
Uttak av boreplasser i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til fiske- oppdrett. Det er ønsket vannmengder på 1 500 - 2 000 l/t.,som er i over- kant av hva en erfaringsmessig kan vente i dette området.
Uttak av borplass i varierende vulkanske bergarter for grunnvannsforsyning til 2 - 3 husstander.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 50 l/min. Bra kapasitet, men høyt jerninnhold i prøveproduktet, - krever vannbehandling. Alternativt kan anlegges gravet / luftet brønn, evt. med masseskiftet forbindelse til vassdraget.
For kvartærgeologisk forprosjekt ble det på noen av moene rundt Hønefoss målt seismisk tilsammen 11 670 m profil. Lydhastigheter, sjiktgrenser og dypet til fjell ble beregnet langs profilene.
Forundersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 500 l/min. Anbefalt 10" - vertikalt neddrevet rørbrønn og magasinanalyse.
Vurdering av prøvepumping og senkningsdata ( magasinanalyse ) foretatt i 1977 og 1978. Resultatene tilsier at feltets naturlige kapasitet utgjør ca. 600 l/min. Dette kan økes til ca. 100 l/min. ved kunstig infiltrasjon. Foreslått infiltrasjonsforsøk.

Pages