82 results
Ved radiometriske bil- og fotmålinger i 1975 ble det funnet flere radioaktive anomalier ved de gamle gruvene i Oterstrand - Laksådal, og rapporten beskriver oppfølging av disse funn. Det er gjort geologiske detaljkartlegging, prøvetaking og radiometriske målinger over granittkontakten SØ for Laksådalsvatn. I tillegg er det utført diamantboringer med Packsack borutstyr. Analyseresultater viser at mineraliseringene Ø og SØ for Laksådalsvatn er økonomisk uinteressante.
Det er utført befaringer av malmforekomster på Haugesundhalvøya. Det gis en kort vurdering av de enkelte forekomster sett ut fra et økonomisk/malmgeologisk synspunkt. En molybdenforekomst ved Skjoldevik kan være av en viss økonomisk interesse, og dette området bør bli gjenstand for videre undersøkelser. De øvrige befarte forekomster er uinteressante.
Til hjelp for kvartærgeologisk kartlegging ble det målt en del seismiske profiler. Vanlig seismisk refraksjonsutstyr ble brukt. Store løsmassetykkelser ble påvist, opp til 170 m. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
Uttalelse etter befaring
NGU er av utbyggingsavdelingen i Nord Trøndelag bedt om å bistå Verran kommune med geologisk hjelp i forbindelse med grusforekomsten i Ørsjødalen ved grensen til Sør Trøndelag. Kommunen ville ha en vurdering av forekomstens mengde og kvalitet med tanke på utnyttelse i relativt stor skala. Det ble anbefalt av NGU å foreta kvartærgeologisk kartlegging og seismiske målinger (NGU, oppdragsnr. 1396). Dette ble så gjort høsten 1976 av NGU. Ørsjødalsavsetningen innen Verran kommune, er ca.
De kvartærgeologiske undersøkelsene i Narvik kommune viser at de beste sand- og grusressursene ligger i grunnfjellsområdene nærmere bestemt i Skjomdalen, Beisfjord og Rombaksbotn. Langstranda - Hergot-områdets avsetninger representerer en mer usikker ressurs på grunn av de store variasjoner i kvaliteter. I Skjomdalen ligger den største og beste forekomsten ved Haugbakken - Råvi med et netto massevolum på 4 - 5 mill. m3.
Det er målt magnetiske og radiometriske rekognoserende profiler med helikopter i Skjomen-området. Det er målt over prekambriske bergartsenheter i Rombak- vinduet. Det er kommet fram at forskjellige enheter gir anomal høy radioaktiv stråling, og dette sammen med de tidligere undersøkelsene i feltet tilsier at området bør måles systematisk fra helikopter med kombinerte målemetoder.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 2400 l/min. Det ble sondert i 13 og prøvetatt i 5 punkter. Uttaksmuligheter relativt grunnt i avsetningene langs Songe - elva v/ idrettsplassen. Avrenningen i vassdraget er uvjevn, kan være tørr elv om sommeren. Utnyttelse krever kunstig infiltrasjon, - a ) ved oppdemming ved fjellterskel nedstrøms idrettsplassen, b ) oppumping av vann fra Nidelva til feltet.
De radiometriske bilmålingene som er gjort på Andøya og Ringvassøya er av rekognoserende art. Det er ikke ved de radiometriske bilmålingene funnet noen radioaktive anomalier. Med den store myroverdekning som finnes på Andøya og med den sparsomme veidekningen på Ringvassøya, kan det ikke utelukkes at det finnes mineraliseringer. Likevel er resultatene fra bilmålingene så negative at det ikke anbefales videre undersøkelser etter uranmineraliseringer.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 5000 pe., anslått behov ca. 2500 l/min. Boringer er foretatt ved Sæterdalen, Skjelbreida, Langvatn, og i Malmedalen. Foreslått vertikal rørbrønn ( 20" - prøvebrønn ) i Malmedalen.
Valnesfjord kalkfelt; på anmodning fra bergmesteren i det Nordlandske berg- mesterembede ble det utført en sonderende undersøkelse av et kalksteins- felt i Valnesfjordområdet. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og sonderende overflateprøvetaking. De geologiske kart som finnes over om- rådet viser et mektig kalksteinsdrag som strekker seg fra Skjerstadfjorden i syd til Sørfold i nord.
Forundersøkelser for felles vannverk med uttak av ca. 3 200 l/min. Anbefalt vertikal rørbrønn nær pkt. 3 ( 5883 77603 ).
Rapporten gir en generell oversikt over berggrunnsgeologi og kvartærgeologi i området. En vurdering av de geologiske ressursene er gitt, både for malm, mineralske råstoffer og løsmasser. Verneverdige forekomster er beskrevet og de geologiske ressursene er vurdert i sammenheng med kraftutbyggingsplanene. Tilslutt er det tatt med en oversikt over geologisk litteratur fra området.
Sommeren 1976, ble bekkene som drenerer dolomitten i Dunderlandsgruppen i Rana prøvetatt. Det ble samlet inn 168 bekkesedimentprøver som ble analysert på Pb, Zn, Cu, Ag, Cu og Mn. To områder ved Laskbekken og ved Olinatjern hadde forhøyde verdier av bly og sink. Disse ble ytterligere undersøkt sommeren 1977. Jordprøver ble tatt langs Laskbekken og profiler over området ved Olinatjern. Ingen sammenhengende felter med høye verdier ble funnet.
Forundersøkelser og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetningene ved Kloumannsjøen. En helhetsvurdering av forholdene er pumperesultatene tilsier at området har en begrensning nær 500 l/min. Også med nummer HY-00179
Undersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 100 l/min. ved Bakkemyra og ca. 50 l/min. ved Skaia. Sondert og prøvetatt i dypsnitt. Grunne avsetninger, må evt. utnyttes ved gravete brønner eller liggende rørbrønner.
NGU har fått i oppdrag å utføre en undersøkelse av de drivverdige grusavsetningene innen kommunen. NGU har samtidig arbeidet med følgende prosjekter: Grunnvannsundersøkelser, Kvartær og hydrogeologiske undersøkelser. Rapporten bygger på feltarbeid og laboratoriearbeid, samt gjennomgåelse av tidligere undersøkelser. Innen Ullensaker kommune er det store arealer med sand og grusforekomster av god, tildels meget god kvalitet.
Hensikten med arbeidet var å komplettere kunnskapen om Dividalsgruppens geo- logi, undersøke bergartens radioaktivitet og samle bekkesedimentprøver i profiler gjennom gruppen. Arbeidet førte ikke til vesentlig nye opplysninger om Dividalsgruppens sedi- mentologi utover Th. Vogts beskrivelse i NGU nr. 248. Det er heller ikke jort interessante malmgeologiske observasjoner. De radiometriske målingene gav, sett fra et økonomisk synspunkt, et fullstendig negativt resultat.
Radioaktive anomalier over 600 i/sek ble registrert i Salangsdalen ved Sol- vang, Kistefoss, Hellefoss, Klubbefossbukt, Klubbefoss bru og Skaugum. Ano- mali 254, Klubbefoss bru, anbefales undersøkt nærmere. De radiometriske målingene med helikopter på Orrefjell viste to markerte ut- slag, ett utslag i profil 3 og ett i profil 4. Utslagene er plottet inn på tegningene 2 og 3. Som vist på tegningen, er utslagene over områder som ikke ble målt med håndinstrument.
Ønsket hjelp fra NGU for å få oversikt over forekomstene av byggeråstoff innenfor kommunens grenser. Ønsket at det ble lagt vekt på forekomster i fast fjell for nedknusing til vei og betongformål. Etablering av event. uttak til erstatning av de nåværende steinbrudd, nord på Tromsøya og i Kroken bør skje i skulgamgneisen og Kvaløygneisen vest for Sandnessundet. Før etablering bør de aktuelle områdene detaljkartlegges og uttaksplan utarbeides.
Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe en samlet oversikt over kalk- stein- og dolomittreservene i landsdelen. I alt 23 forekomster ble befart og prøvetatt for seinere analysering. Rapporten inneholder en beskrivelse av hver forekomst, med analyseresultater for hver prøve. De fleste av disse forekomstene er forurenset av kvarts, glimmer og kloritt, noe som gjør forekomstene økonomisk uinteressante.
Beskrivelse av foreløpige forundersøkelser for mulig grunnvannsanlegg, Oppegårdstjern. Det generelle bildet viser vannførende grus under 10-12 m leire.
Dolomitten er 25-30m mektig og 100m lang. Dolomitten opptrer som en kolle. Kollen er i øst og sør avgrenset av ei myr, og den stikker ca. 10m opp over myra. Vest for kollen står en skrent som består av grå kalkstein. Størrelsen på forekomsten er vurdert til 50-60000 tonn. Dolomitten er inhomogen med relativt høye SiO2-verdier. En annen faktor som kommer inn er at man ved en eventuell bryting av dolomitten raskt vil få uønsket overfjell.
Kisgruben ved Kongsberg består av lag av massiv svovelkis i prekambriske sedimenter. Forekomsten ble drevet periodevis fra før 1623 til 1902, fra omkring 1650 av Sølvverket. Totalproduksjonen var ca. 50 000 tonn malm som etter skeiding holdte 35-40 % S og ca. 1 % Cu. Elektromagnetiske målinger ble foretatt i 1944 og diamantboring i midten av 50-årene. I en rapport av Sølvverkets direktør H.N.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn ( 12" - prøvebrønn ).
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 250 l/min. Gode forhold, anbefalt vertikal rørbrønn.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 2400 l/min. Sonderingsresultater fra Hurveneset med sikte på å teste mulighet for en fjellterskel til vassdraget i området. Området avskrives som uegnet.
I forbindelse med et større veiarbeid var det en rekke grunneiere som mente at deres brønner var blitt skadet. Rapporten gir en vurdering av forholdene, og anviser eventuell erstatningsform.
Anvisninger av borested for vannforsyning til boliger etter brønnskader i forbindelse med veibygging.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagt boligfelt.
Anvisning av rørbrønnsplassering for jordbruksvanning.
Anvisninger i fjell og løsmasser diverse steder, Ørsta kommune.

Pages