8 results
Boringene ble utført i tidsrommet 22. april - 16. november. Hullene ble anvist av RK's geolog Øystein Pettersen som også har beskrevet kjernene. Det ble boret et lang-hull nr. 134 til et dyp av 678,55 m. Det ble videre boret 2 hull etter avkiling i hull nr. 104. De har betegnelsen 104 A og 104 B. Hullet 104 A er avkilt mot N og kilen er plasert på 363,60 m. Hullet 104 B er avkilt mot S og her er det satt ned to kiler en på 353,75 m. og en på 444,85 m. Videre er det boret et kort hull nr.
Det var stilt som oppgave å undersøke nordre del av den malmførende horisont i Baldoaivvesynklinalen i strøket Villumelv - Storforsdalen. Undersøkelsene skulle foregå i områdene mellom feltet som i 1941 ble målt ved Furuhaugen gr. - Villumelv (GM Rapport nr. 26) og feltet som i 1967 ble målt syd for Storforsdalen, (NGU Rapport nr. 770). Det undersøkte området er ca. 15 km langt og har et areal på 32 km2.
Jord, bekkesedimenter og bergart er samlet inn i området nær de kjente Mo- mineraliseringer ved Laksådal. Prøvene er analysert på Mo ved hjelp av atom- absorpsjonsspektrommetri. Molybden-innholdet varierer mellom <2 og 125 ppm (følsomhetsgrense ca. 2 ppm). Alle prøvetyper gir dispersjonsmønstre som sannsynligvis har sammenheng med de kjente mineraliseringer. Ved leting etter mineralisering av samme type som den i Laksådal har man derfor for Mo flere geokjemiske metoder til rådighet.
Formålet med boringene var å undersøke anomalier fremkommet ved elektromagnetiske målinger. Boringene foregikk både på øst- og vestsiden av Røsjøen. Det ble boret tilsammen 1859,50 meter fordelt på 7 hull. Avviksmålinger ble foretatt i 4 hull. Borhullenes plassering framgår nøyere av bilag 01 i NGU Rapport 833. Se forøvrig NGU Rapport 751.
Målingene omfattet 2 hull i Nordgrubefeltet (104 A og 134) og 3 hull i Storwartzområdet (73, 128 og 132). De to første er boret vest for Røsjøen. Borhull 104- som er målt før (Rapport nr. 782)- er påsatt vertikalt på basis av bakkemålinger. Hullet er 584 meter dypt og har 100 meter avvik mot øst, noe mindre mot syd. Hull 104 A og hull 104 B er avkilt fra hull 104 henholdsvis mot nord og mot syd. Hullene 104, 104 A og 104 B traff kis i ca. 550 meter dyp.
Oppgaven gikk ut på diamantboring på den elektromagnetiske dypanomalien i området 1/2 - 1 1/2 km. vest for Røsjøen. Det skulle bores 2 nye dyphull og eventuell boring etter avkiling i disse to hullene og i borhull 104 som var boret tidligere. Hullene var antatt å bli 500 - 600 m. Det skulle også utføres hullavviksmålinger. Det ble boret et nytt langhull nr. 134. Dette ble boret til et dyp av 678,55 m. Det ble videre boret to hull etter avkiling i hull nr. 104.
Rapporten inneholder dels en oppsumering av tidligere undersøkelser og dels resultatene fra nye undersøkelser av innsamlede prøver bl.a. fra vegskjering mellom Søve Gruver og Fehn gruver, skjerp i Bolladalen og jernmalmgang ved grunnstollen i Fehngruvene. Rapporten inneholder også følgende bilag: I. Analyserapporter fra IFA. II. Analyserapporter fra NGU. III. Rapport angående oppredningsforsøk fra Ing. Krogh, NTH. IV. Mineralogiske undersøkelser utført ved NGU under ledelse av T. L. Sverdrup.
Det er tidligere foretatt omfattende blokkletinger (Oftedahl, NGU nr. 200), men det er tatt lite hensyn til isbevegelsen. Formålet med undersøkelsen var derfor å få bedre kjennskap til denne.