8 results
Etter en geofysisk undersøkelse ved Bakkagjerdet i 1941 ble det anvist en 1 300 meter lang, dyptliggende leder som senere er boret på, men ikke funnet. (GM Rapport nr. 24). De nye målingene ble utført for å se nøyere på forholdene her. Det ble målt et felt på 0,8 km2. I området Arvedal/Kongens Grube - Rødalen Grube ble det målt et areal på 6,5-7 km2. Den østre del av dette feltet ble målt allerede i 1939 (GM Rapport nr.
Det var ønskelig å få skaffet opplysninger om grunnforholdene i Namsos Vestre havn, og NGU ble anmodet om å utføre seismiske målinger i området. Størsteparten av området besto av en langgrunn bukt som i stor utstrekning var tørrlagt ved lavvann. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I alt 26 profiler ble målt. Det ble registrert overdekninger varierende fra 0 til ca. 75 meter mektighet.
Ved EM flymålinger utført av ABEM, Stockholm i 1959 ble det observert anomalier ved Lobekken ca. 2 km syd for Røsjøen. Senere utførte Kobberverket EM gun-målinger i området og røsket et par steder. I den ene røsken ble det funnet noe kis. Ved den foreliggende undersøkelse var oppgaven å foreta en nærmere kartlegging av de ledende soner som opptrer i feltet og eventuelt legge fram forslag til borhull.
Foreliggende rapport meddeler resultater av målinger i 3 hull i Hestkletten og Kvintus gruber, i 1 hull i Prussubekkdalen og i 1 hull ved Bakkagjerdet. Hullene er boret på grunnlag av resultater fra målinger på bakken. Formålet med borhullsmålingene var om mulig å påvise eventuelle malmsoner i nærheten Kvintus er ca. 150 meter lange og er boret vertikalt ned i Storwartzmalmens nivå. Resultatene av boringene var stort sett negative.
Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Hallset i Stod: Det ble ikke funnet partier velegnet for drift på bygnings- stein. Grana bru, Snåsa: Gjenopptakelse av drift i denne forekomsten er aktuell. Problem som må løses er utbredelse av stikk og anleggelse av skrottipp. Kinderåsen, Snåsa: Den del av marmorfeltet som er synlig ved Kinderåsen er for sterkt oppsprukket og "forurenset" med stikk til at lønnsom drift er mulig. Derås, Namdalseid: Det foreslås mind
Bruddet er 26 m langt og har en bredde på 3,5 til 8,5 m. Dybden er 3 m. Bruddet bør kunne utvides i lengderetning med ca. 35 m. Pegmatittens største bredde er ca. 26 m. Fra bruddet er det vesentlig tatt ut kvarts. Ved prøvedrift i 1935 ble det tatt ut ca. 100 tonn kvarts. Den nåværende drift startet 1. februar 1965. Det er hittil levert 475 tonn kvarts fra forekomsten. Ved bruddet ligger det nå 381 tonn kvarts. Noe feltspat er tidligere sortert ut fra forekomsten.
Som ledd i prosjekteringen av Mauranger Kraftanlegg inngår en tunnel under Folgefonni. NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske målinger for å bestemme istykkelsen langs profilet, d.v.s. over en lengde av ca. 6 km. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Høyden langs profilet varierte mellom ca. 1150 m.o.h. og ca. 1570 m.o.h. Snødekket varierte anslagsvis mellom 5 og 8 m. Det ble registrert istykkelser på opp til ca. 280 meter.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for Os Tiltaksnemnd. To felter med ned- lagte skiferbrudd ble undersøkt. Felt 1: Her har det vært skiferdrift i ca. 100 år som binæring til jordbruket (for tiden ikke i drift). Skiferen er en fyllittskifer. Hele området er mer eller mindre foldet, og ispreng av kvarts er vanlig. Det er et karakteristisk trekk at driften i de enkelte brudd er innstilt grunnet foldninger og for- urensninger av kvarts.