Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

5810 results
Det ble sommeren 2000 gjennomført en kartlegging av ultramafiske kropper sør for Kvesjøen og Murusjøen i Lierne. Utgangspunktet var de geologiske kartene over området, med det preliminære kartblad Murusjøen i skala 1:50 000 og kart- blad Nordli i 1:100 000 som de mest detaljerte. Hensikten var blant annet å kartlegge omvandlingsgraden av de ultramafiske kroppene for å se om de kan brukes som råstoff for talk og kleberstein.
Confidental until 31.12.2003. Geological mapping of a planned extraction area for hard rock aggregates has been carried out at Gulstø, Bremanger for EUROVIA. A number of hand-specimens were collected and thin-sections of these rocks were subsequently examined under the microscope.
Det er gjort TFEM (Tids- og Frekvensdomenet ElektroMagnetiske målinger) i et 24 km² stort område i Bleikvassli. Målingene foregikk i Kongsfjellet, Hallvard- åsen - Stormyra og området sørvestover fra gruva mot sentrum. Hensikten med målingene var å påvise malm for å øke malmreservene til Bleikvassli Gruber. Pga. mange kraftlinjer ble en del av måledata beheftet med støy og tolkningen ble noe vanskelig.
Mareanos prøvetakingstokt i mai-juni 2006 ble gjennomført med forskningsfartøyet Håkon Mosby, i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Det ble tatt sedimentprøver med multicorer beregnet for miljøanalyser. Det ble tatt sedimentprøver på i alt 21 prøvetakingsstasjoner, fordelt på 8 stasjoner på Tromsøflaket, 7 stasjoner i Ingøy-djupet og 6 stasjoner i Sørøysundet/Lopphavet.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
Rapporten gir en oversikt over mineralske råstoffer i Nordland som potensielt vil kunne utnyttes på kort eller lengre sikt. Konklusjonen på vurderingene som er gjort av Nordland Mineral er framstilt på vedlagte kart. Råstoffene som er vurdert er industrimineraler, malm, bygningstein og større uttak for pukk og forbygningstein.
To elektromagnetiske anomalier som ble påvist ved regional helikoptergeofysikk ved Rognhaugen og Finnhuslia nord for Sandøladalen i Grongfeltet er nøyaktig likalisert ved EM bakkemålinger (Slingram). Anomaliårsakene er i begge områdene jernformasjoner som er blitt påvist i blotninger og tildels i eldre røske- grøfter. Jernformasjonene varierer fra massiv svovelkis (vasskis) til sulfid- disseminasjoner og magnetittførende kvartsitt (blåkvarts) og antas å represen- tere distale ekshalitter.
Following a helicopter survey of the slopes along the Sunndalen valley and the surroundings in spring 2007, four sites have been selected for further field studies. Two sites, (Gikling and Ottem), were mapped during summer 2007. GPS points for yearly monitoring were emplaced at Gikling. The volume of the unstable slope may be as much as 100 Mm3. At Ottem, a slope instability of about 2 Mm3 was mapped in detail. Scree deposits comprising large blocks along the slope are also unstable.
NGU har undersøkt Barentsburg, ColesBay, Fuglehuken fyr, Grumant, Isfjord radio,Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea på Svalbard for lokale, aktive kilder til miljøgiften polyk1orerte bifenyler (PCB). Dette er alle steder med enten forhenværende og fortsatt aktivitet. Med unntak av Svea er det påvist PCB i en eller flere prøver av overflatejord eller maling. Det er påvist lokale primærkilder ti lPCB i Barentsburg, Colesbukta, Grumant, Isfjord radio og Longyearbyen.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i komunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løsmasser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til mål- ingene i Elverum og omfatter 17 profiler med samlet lengde vel 6,1 km.
10 prøver av dobbeltdestillert ionebyttet vann og 10 prøver av Milli-Q vann ble analysert med iduktivt koblet plasma-massespektrometer, ICP-MS (Finnigan MAT Element). Gjennomsnittet av intensitetene,cps, for de 10 prøvene ble sammen- lignet. En hypotesetest ble utført og det ble funnet at 53 av 98 kontrollerte isotoper har på 95 % signifikansnivå forskjellig konsentrasjon i dobbeltdestil- lert ionebyttet vann og Milli-Q vann.
The Geological Survey of Norway participated in the exercise RESUME95 (Rapid Environmental Surveying Using Mobile Equipment 95) in Finland, during August 1995.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitalisering av kartene. Oppdateringen av registeret i Drangedal ble utført i 1994.
Bleikvassli Gruber ble den 25.september 1997 utsatt for setninger og vanninn- trenging. Dette resulterte i at gruva ble fylt med vann i løpet av en uke og at en 10 meter høy vannkraftsdam tilhørende Statkraft ble ødelagt. NTNU, NORSAR og NGU har fått i oppgave av Gjensidige Forsikring å vurdere årsakene til setningen i gruva, og spesielt muligheten for at et jordskjelv som er registrert i området kan ha utløst setningen. Denne rapporten utgjør NGU's bidrag til vurderingene.
Det interdepartementale vannressursutvalget (VRU) nedsatte i 1985 et arbeidsgruppe for å vurdere den framtidige grunnvannskartleggingen i Norge. Forprosjektet - "Grunnvannskartlegging - metodeutvikling" er gjennomført i regi av NGU. Denne rapporten oppsummerer erfaringene fra grunnvannskartleggingen i Oppland og Finnmark. Eksempler på grunnvannsrapporter fra Oppland og Finnmark finnes som vedlegg.
Etter henvendelse fra Melhus kommune har NGU utført undersøkelsesboringer ved planlagt infiltrasjonanlegg for avløpsvann på Gåsbakken. Anlegget er planlagt lagt til en breelvavsetning og boringene har hatt til hensikt å kartlegge avsetningens massefordeling mot dypet samt etablere prøvetakingsbrønner for overvåking av grunnvannskvaliteten før og etter bygging av infiltrasjons- anlegget. Undersøkelsen har omfattet fem sonderboringer og etablering av to prøvetakings- brønner.
The Geological Survey of Norway is in the process of making out an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries at present in production and potential production areas along the coast of southern Norway. 9.1 million tons of aggregates were exported to Europe in 1998 and ca. 1.7 million tons was used in the offshore industry (continental shelf).
Georadarmålinger er utført i fem områder ved Lesja, Oppland. I fire områder var hensikten å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å anvise lokaliteter for videre undersøkelser i form av boringer. I ett av områdene (Budalen avfallsplass) var hensikten med målingene å forsøke å få kartlagt dyp til grunnvannsspeil, fjell og eventuelle ledehorisonter for sigevann fra avfallsplass for å vurdere avrenningsforløp. Forkortet.
Det er utført refraksjonsseismiske målinger langs to profiler ved Fagernes i Narvik, Nordland fylke. Formålet med undersøkelsen var kartlegging av fjelldyp over et område der det planlegges skjæring gjennom løsmasser og påhugg for tunneltrase. Målingene ble utført på oppdrag fra Statens vegvesen Nordland. Målingene viser at dyp til fjell ligger i området 1-3,5 m. Langs deler av profil 1 er oppsprekking i fjell indikert ved forholdsvis lav seismisk hastighet. Dyp til fjell er på ca.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag for FBT - Harstad gjennom- ført miljøtekniske grunnundersøkelser ved Skoddebergvatnet. Hensikten med undersøkelsen var å klarlegge kilden/årsaken til den påviste oljeforurens- ningen, samt anslå mengden av olje som eventuelt lekker ut til Skoddebergvatnet På grunnlag av dette er behovet for aktive tiltak vurdert opp mot risikoen med å la oljeforurensningen ligge.
Frie emneord: Betongformål, Vegformål NGU har på oppdrag fra Ullensaker kommune utført oppfølgende undersøkelser for å kartlegge utbredelse og volum på de grove grus- og steinrike delene av Gardermoavsetningen. I undersøkelsene er det benyttet boremaskin for sondering og prøvetaking. I tillegg er resultatene fra tidligere undersøkelser sammenstilt og benyttet i konklusjonene. Resultatene viser at de grove massene er mektigst i nord. Her er topplaget 10-15 meter.
Grunnvannsundersøkelser i Eide-området i Hemne kommune utført av NGU har vist gunstige forhold med tanke på grunnvannsforsyning. Det ble påvist tilstrekke- lige grunnvannsressurser til å dekke vannbehovet på 30 l/s, og kommunen vurderer å bygge et grunnvannsanlegg i området. En klausulering av området må derfor vurderes. I denne hensikt ble grunnvannstrømningsmodellen MODFLOW brukt til å simulere grunnvannsstrømningen i akviferen.
Det er gjort geologiske, geofysiske og hydrologiske undersøkelser av en løsmasseavsetning ved Melan, ca. 500 m øst for Årnes i Åfjord komune. Formålet med undersøkelsene var å vurdere om den kartlagte grunnvanns- forekomsten ut fra kapasitet og kvalitet er egnet for produksjon av mineralvann. PÅ grunnlag av innledende undersøkelser ble det satt ned to produksjonsbrønner i terrasseskråningen ca. 6 m over elvenivået. Brønnene ble prøvepumpet i tids- rommet november 1994 - februar 1996.
Frie emneord: Snow Topsoil Podzol Catchment study During the period 1994-1996, the Geological Survey of Norway (NGU) and Finland (GTK and the Central Kola Expedition (CKE) are carrying out a joint project on eco-geochemical mapping and monitoring within an area extending from longitudes 24° to 35°30' and southwards to the Arctic Circle in Finland and to the boundary between the Murmansk and Karelia regions in Russia.
Frie emneord: Tunnel, Foliasjon, Stressfelt, Tektoniske modeller. Rapporten omhandler en analyse av bruddsoner i berggrunnen på Frøya og nordlige Hitra, med den hensikt å diskutere mulige problematiske strukturer for en tunnel under Frøyfjorden. På Frøya er den steile, NØ-SV orienterte lagningen/foliasjonen i kaledonske orthogneiser kuttet av nær vertikale, NV-SØ og N-S orienterte bruddsoner.
Det ble gjort malmgeologiske undersøkelser i det østlige Meråkerfelt for å karakterisere kjente forekomster og forklare geofysiske anomalier, for derigjennom å identifisere objekter av mulig økonomisk interesse. Det ble ikke funnet slike objekter. Sulfidmineraliseringene i det østlige Meråkerfelt er beskrevet med hensyn til vertsbergarter, sidestenomvandling, mineralogi, tekstur, morfologi og Pb- isotopsammensetning.
Norges geologiske undersøkelse fullførte i 1995 arbeidet med å etablere det landsomfattende Grus- og pukkregisteret. I forbindelse med planleggingen av det videre arbeid på dette området, ble det gjennomført en brukerundersøkelse. Hensikten var å evaluere bruken av registeret og avledede produkter. Undersøkelsen ble gjennomført ved utsendelse av spørreskjema til i alt 176 mulige brukere fordelt på ulike brukergrupper.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og georadarmålinger ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Formålet med undersøkelsen er å få innblikk i geometri (mektighet og form) for Altaelvas delta, som igjen inngår i et prosjekt som har som formål å konstruere en geologisk modell for nordnorske fjorddeltaer. Resultater fra de refleksjonsseismiske målingene indikerer et dyp til bunnen av deltaavsetningene på 80-125 m.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde for Hemne kommune. Grunnvannsmulighetene er vurdert ut fra løsmasse boringer i 3 ulike avsetninger: Storoddan, Eide og Vinjeøra. Totalt ble det boret 21 sonderboringer, samt georadarundersøkelser. På alle steder ble det påvist grunnvannsforekomster som kan dekke de oppgitte behovene. Det ble foretatt langtids prøvepumping ved Storoddan og på Eide.
Balsfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er gjennomført feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke de oppgitte vannbehov ved boring i fjell eller løsmasser synes å være gode.
Rapporten gir en oversikt over hvilke laboratoriemetoder som utføres ved NGU ved undersøkelse av byggeråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. Hver testmetode er beskrevet kortfattet med angivelse av hva slags klassifikasjon som benyttes for enkelte av metodene. Innholdet i rapporten er benyttet som standardvedlegg (vedlegg A) for NGU Rapporter som omhandler tekniske undersøkelser av byggeråstoffene sand, grus og pukk.
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Trondheim Energiverk gjort en vurdering av hvordan en planlagt overføringstunnel fra Finnkoisjøen til Esandsjøen (del av Nesjøen) kan innvirke på grunnvannsforholdene i Skarpdalen. Vurderingene er basert på kvartærgeologisk kartlegging, georadarmålinger, undersøkelsesboringer, beskrivelse av grunnvannskilder/oppkommer og måling av grunnvannsnivå. Løsmassene i Skarpdalen er dominert av breelv- og bresjøsedimenter og morene.
I forbindelse med NGUs grafittundersøkelser på Vikeid, Sortland kommune i Vesterålen, ble det sommeren 1992 utført CP-målinger på bakken og i borhull, samt SP-målinger på bakken. Hensikten var å klargjøre forskjellige soners størrelse og innbyrdes beliggenhet, samt eventuelt å finne nye mineraliser- inger. Ved Litlehornvatnet har en ved CP-målinger kartlagt flere grafitt- soner, men deres størrelse, mektighet og gehalt av grafitt gjør området som helhet lite interessant.
NGU og Havforskningsinstituttet (HI) gjennomførte i perioden 17.- 24.juli 1995 et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9506) i vestlige deler av Skagerrak. Området Mandal-Egersund og syd til midtlinjen mot Danmark ble dekket. Det ble i løpet av toktet samlet inn prøver fra 47 stasjoner. Som prøvetakerutstyr ble Multi- corer benyttet. Toktet inngår i MGK-programmets undersøkelser om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlete feltdata.

Pages