Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

5802 results
Steinsøylene på Nesøya består av sammenkittet skjellsandsom ble dannet på en tid da havet sto høyere enn i dag. Under landhevingen ble skjellsanden tørrlagt, og bølgevaskingen fjernet det meste av materialet slik at kun enkelte søyler og løse blokker er igjen. Den største søylen er 160 cm høy og 90 cm i diameter ved roten. Alderen til skjellsanden varierer mellom 10.000 og ca. 2500 år, og sammenkittingen skjedde sist i denne perioden, altså for ca. 2500 år siden.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Namdalseid kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Steinkjer kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Namsos kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Meråker kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Stjørdal kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Frosta kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Leksvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Levanger kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Verdal kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Mosvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Inderøy kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Sør-Trøndelag Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grusressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand- og grusressursar i Sør-Trøndelag fylke. Studiet er basert på tilgjengeleg geologisk litteratur, ressurskart frå Grus- og Pukkregisteret ved NGU, topografiske kart og sjøkart, samt på kommunikasjon med biologar og næringsdrivande i opptaksbransjen.
Many modern accounts of Devonian rocks of western Norway, which emphasise the extensional phenomena affecting them, tend to ignore or gloss over the deformation and metamorphism which these rocks have suffered during contractional deformation. The present account describes extensive ductile folding, penetrative cleavage formation and low-grade metamorphism developed in the Devonian rocks of the Scandinavian Caledonides share a common tectonothermal development.
I samarbeid med Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen har NGU uført geofysiske målinger over deponier lokalisert i området mellom aktivt industriområde for Kverneland Klepp AS og sørover mot Frøylandsvatnet. Målingene er et ledd i oppfølgende undersøkelser av tidligere kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn i Rogaland. Målingene har påvist ett stort område i øst og ett betydelig mindre område i vest hvor det er sterke indikasjoner på deponi/forurenset grunn.
Georadarmålinger ved flere lokaliteter i Kåfjord kommune har bidratt til å bestemme løsmassetypen i de undersøkte områder. Resultatene vil brukes til kvartærgeologisk kartlegging. I tillegg er mulighetene til grunnvannsuttak undersøkt i deler av de undersøkte områdene. Like øst for Birtavarre sentrum (markert rygg) er det indikert morenemasser med innslag av sand/grusavsetninger.
Rapporten gir en evaluering av ressurspotensialet for industrimineraler og metaller i Buskerud, Telemark og Vestfold. Til sammen er 45 industrimineraler og 46 metaller og halvmetaller evaluert, sammen med utvalgte provinser som kjennetegnes ved stor tetthet av visse typer forekomster.
I 2004 og 2005 gjennomførte NGU maringeologisk kartlegging av sjøbunnen i Rauøyfjorden, rundt Missinger-Søstrene og i Akersundet ved Hvaler i forbindelse med planlegging av en nasjonalpark/et marint verneområde. Kartleggingen ble utført i regi av NGUs GEOS-prosjekt (Geologi i Oslo-regionen). Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune/Forum Skagerrak, representert ved Fiskeridirektoratet, har gitt økonomisk støtte til prosjektet. (Forkortet)
The aim of this study is to improve the quality of laser ablation inductively coupled mass spectrometry (LA-ICP-MS). Over the last decade the Geological Survey of Norway has routinely performed trace element analyses of quartz from both operating and potential quartz deposits by LA-ICP-MS. The determined phosphorus concentrations are, with but few exeptions, consistently within the range of 10 to 30 µgg-1; results which seem to be too high and too consistent.
I samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold ble det i 2000 utført en rekke prosjekter innen byggeråstoffer, hovedsaklig rettet mot natur- stein. Prosjektene har omfattet prøvetaking, kartlegging og vurdering av økonomisk kvalitet.
I september2007 gjennomførte NGU et sporstofforsøk på Åkneset i Stranda kommune. Målet for forsøket var å kartlegge stømningsmønster og strømningshastighet for grunnvannet i sprekkesystemene i det ustabile fjellpartiet på Åkneset. Det ble valgt å benytte lokalt sjøvann fra Sunnylvsfjorden som sporstoff. 3000 l sjøvann ble injisert i baksprekken den13.09.07. Sensorer for overvåking av grunnvannstand, ledningsevne og temperatur ble installert i 3 grunnvannskilder.
Fortrolig til 31.12.1998 I august 1994 ble thulittforekomsten på Austre Brandsfjellet boret med pack- sac. Det ble boret 4 loddrette hull. Thulittforekomsten har en maksimal mektighet på 14 m og en gjennomsnittlig mektighet på 8.8m. Det totale utgående areal er beregnet til å være på ca. 15800 m², av dette utgjør den søndre og mektigeste del av forekomsten ca. 11000 m², det oppborede volum er beregnet til å være ca. 24000 m3.
Forkortet sammendrag. Det er foretatt en samordnet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkelse av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne. Undersøkelsene har som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av Nidaros Domkirkes Restaurerings- arbeiders uttak av stein til restaurering av Nidarosdomen,som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til spor etter grytedrift fra før-romersk jernalder.
I 2008 ble det tatt sedimentprøver for miljøundersøkelser på 18 prøvetakingsstasjoner på to Mareano-tokt med F/F G.O. Sars; 11 prøvetakingsstasjoner på skråningen på havdyp fra 853 m til 1936 m, 3 prøvetakingsstasjoner på sokkelen på havdyp fra 181 m til 240 m og 4 stasjoner i Andfjorden og Hadselfjorden når det var for mye vind og bølger for prøvetaking i åpen sjø.
Sommeren 2008 ble det startet en oppdatering av de viktigste grus- og pukkforekomstene i utvalgte deler av Finnmark fylke i samarbeid med FeFo (Finnmarkseiendommen). Siktemålet var dels å etablere en oppdatert ressursoversikt til bruk i arealplanlegging, dels å prioritere forekomster (løsmasser og pukk) som det er naturlig å utnytte kommersielt av FeFo (større forekomster med sentral beliggenhet og god kvalitet).
Innenfor Nordlandsprogrammet er det i Bleikvassliprosjektet gjort TFEM-målinger i et ca. 7 km² stort område sør for Grasvatnet i Hemnes kommune. Området ble prioritert innenfor prosjektet da de geologiske strukturene i området, som representerer kontakten mellom Kongsfjell og Lifjellgruppen, var vurdert til å kunne være malmførende. Det var og påvist Cu-mineralisering i tillegg til en sterk geokjemisk anomali og helikopter EM-anomalier innenfor måleområdet.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fyljesjommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukk- databasen, samt en vurdering av sand, grus- og pukkforeomstene i Nordreisa kommune. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er tidligere utarbeidet ressursregnskaå som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data. This annual report gives a summary of activities connected with the Norwegian groundwater monitoring network in 1998 together with the most important water-level and hydrochemical data.
NGU har etter forespørsel fra Volda kommune gjennomført hydrogeologiske undersøkelser ved Vassbotnen i sørenden av Rotevatnet. Hallingdal bergboring AS utførte i 1979 i regi av NGU tre grunnboringer i sørenden av Rotevatnet, og fant en egnet grunnvannslokalitet ved Vassenden. Oppfølgende undersøkelser i 2006 og 2007 har bestått i georadarundersøkelser med påfølgende grunnboring og nedsetting av undersøkelsesbrønner.
In 2005 the geological surveys of Norway (NGU), Finland (GTK) and Great Britain (BGS) took part in a joint benchmarking exercise to compare practices, performance, strategies etc. at the survey laboratories.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 40 barnehager/-parker i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. I 17 av barnehagene (40 %) overstiger jordas innhold av bly, arsen og/eller benzo(a)pyren anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 25 barnehager/-parker i bydel Stovner i Oslo. I 5 av barnehagene (20 %) overstiger jordas innhold av bly, arsen eller PCB anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i 23 av de undersøkte barnehagene.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 14 barnehager/-parker i bydel St. Hanshaugen i Oslo. I 5 av barnehagene (36%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly og/eller kvikksølv anbefalte tiltaksgrenser.
I oktober 1996 ble skiferbruddene ved Dalbekken i Lierne undersøkt geologisk. Undersøkelsene tok sikte på å vurdere skiferkvaliteten i bruddområdet, samt spesielt vurdere resultatene av prøvedrift i 1996. Undersøkelsen har vektlagt faktorer som oppsprekning, folding, kløvbarhet og skjærsoner og prøvd å knytte dette til et bilde av forekomstens utnyttelses- muligheter, I rapporten er det i tillegg utført volumberegninger for deler av forekomsten.
På oppdrag fra Sauda kommune har NGU vurdert mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmassene i områdene Kleivflåta og Austarheim langs Storelva. Ved Austarheim er det utført profileringer med georadar som indikerer gode muligheter for grunnvannsuttak. Det anbefales oppfølgende undersøkelser med undersøkelsesboringer og evt. langtidsprøvepumping av fullskala brønn.
Mulighetene for grunnvannsuttak er vurdert for forsyningsstedene Hjelmeland sentrum (ved Steinslandsvatnet og Pundsnes industrifelt) og Randøy vest, i Hjelmeland kommune. Løsmassene ved Steinslandsvatnet er undersøkt ved befaring, georadarmålinger, løsmasseboringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver. Prøvene er analysert ved NGUs laboratorier.
Etter initiativ fra NGU ble det i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og komunene Agdenes, Snillfjord og Hemne satt i gang en undersøkelse for å lokalisere mulige områder der de naturgitte forutsetningene er tlstede for etablering av kystnære store pukkverk. De undersøkte områdene er Håkavikfjellet og Kalurdalsheia i Agdenes kommune, Nonskardsheia, Vilvangheia og Stokkafjellet i Snillfjord komune og Gjølbergsheia/Kammen i Hemne kommune.
This report gives a review of test methods for natural stone, and enclosed are detailed description of the most relevant test methods. Enclosed are also showing average test results for different rock types.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løs- masser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åsnes kommune og omfatter 9 profiler med samlet lengde 2,35 km.

Pages