Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

5847 results
I periodene 17.-24.juli 1995 og 9.-19.september 1996 utførte NGU,Havforsknings- instituttet og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, to maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9506 og 9696) med henholdsvis M/S Michael Sars og M/S Håkon Mosby i Nordsjøen. Prøvetakingsområdet strekker seg 50-130 km ut fra kysten i sørøstlig til nordvestlig retning fra Kristiansand til Karmøy, og er avgrenset av koordinatene 57,35oN, 59,25oN, 3,4oØ og 7,8oØ.
Mulighetene for grunnvannsuttak fra borebrønner i fjell til Almenningen vannverk og Kvalheim vannverk er blitt vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGU's vannprogram, vannforsyning Sogn og Fjordane som et samarbeidsprosjekt. Ved Almenningen er 4 alternative borpunkt i fjell foreslått i Austadalen og ett ved Kringlehaugane. Gneisen i området er relativt lite oppsprukket, men tre av borhullene er foreslått slik at de krysser større sprekkesoner.
Etter initiativ fra NGU ble det i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og komunene Agdenes, Snillfjord og Hemne satt i gang en undersøkelse for å lokalisere mulige områder der de naturgitte forutsetningene er tlstede for etablering av kystnære store pukkverk. De undersøkte områdene er Håkavikfjellet og Kalurdalsheia i Agdenes kommune, Nonskardsheia, Vilvangheia og Stokkafjellet i Snillfjord komune og Gjølbergsheia/Kammen i Hemne kommune.
This report gives a review of test methods for natural stone, and enclosed are detailed description of the most relevant test methods. Enclosed are also showing average test results for different rock types.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løs- masser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åsnes kommune og omfatter 9 profiler med samlet lengde 2,35 km.
I forbindelse med en planlagt regulering av Brattreiteelva i Verran kommune, utførte NGU i juni 2000 en feltbefaring i områdene langs omtalte elv. Ved den planlagte reguleringen vil en stor del av avrenningen fra Brattreiteelvas nedslagsfelt bli overført gjennom tunnel til Follavatnet. Langs elva er det registrert 3 private vannverk samt ett planlagt kommunalt vannverk.
NGU har i flere år foretatt undersøkelser av rutilførende eklogittbergarter i det aktuelle området, men uten å gå noe særlig inn på de detaljerte geologiske relasjoner. Geologien er kompleks med en serie proterozoic felsiske og mafiske bergarter som har gjennomgått en omfattende kaledonsk deformasjon og metamorfose. Karakteristiske bergarter er granitoide gneiser og amfibolitter i forskjellige varianter, metagabbroer, kloritt-harzburgitter pyroksenitter og eklogitter.
NGU utførte helikoptermålinger i år 2000 over et område nord for Sandefjord, Vestfold. Oppdragsgiver var NGU og fylkesgeologen i Buskerud, Vestfold og Telemark. Målingene var et ledd i NGUs arbeid med å lage et kartverk over natursteinsforekomster (da særlig Larvikitt) til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdrift. En var også interessert i gammastråling i området.
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
Sjøbunnens reflektivitetskarakter på Nordsjøplatået, Eigersundbanken og i Norskerenna utenfor sørvest-Norge er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges Sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Området ligger mellom 3 grader Ø og 6 grader 30 min. Ø, og 57 grader 30 min. N og 58 grader N og øst for 5 grader 30 min. Ø mangler data. Vanndypet varierer fra 65 m på Nordsjøplatået til 360 m i Norskerenna.
Published estimates for heavy metal emissions from the copper-nickel industry on the Kola Peninsula in Northwest Russia are re-examinated in the light of: a) Official Russia emission figures for 1993 and 1994, b) Modelled emissions based on calculated dry and wet deposition estimates based on data from snow and rain sampling carried out in 1994, c) Chemical data on the composition of the ores being processed by the industry.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
Etter henvendelse fra Lærdal kommune har NGU undersøkt mulighetene for uttak av grunnvann i løsmasser til kommunal vannforsyning ved Haugsbakken i Lærdal. Undersøkelsene har omfattet to boringer 34 og 35 m dyp. Boringene viser at løsmassene har god vanngjennomgang og at det er gode muligheter for grunnvannsuttak. Vannkvaliteten er undersøkt ved analyse av sju grunnvannsprøver.
(Forkortet) Ved NGU-Lab er det utført uorganisk kjemiske analyser av sjøbunnsprøver samlet inn av NGU i 1999 (tokt 9904). Analysene er utført etter akkrediterte metoder. Utvelgelse av analyseprøver ble foretatt av prosjektleder Henning Jensen under Hovedprosjekt for Maringeologi ved NGU.
I forbindelse med Nesset kommunes planlegging av vannforsyning fra fjellbrønner har NGU utført VLF-målinger ved Meisalstranda, og VLF- og refraksjonsseismiske målinger ved Ranvik. Ved Meisalstranda ble det påvist to soner hvor topografien indikerer at anomaliårsaken trolig er sprekkesoner. Ved den vestligste sonen indikerer både topografi og måledata at overdekket kan være av betydelig mektighet.
Tre områder med båndet gneis og en granitt ved Kvitneset er kartlagt. Blokk er tatt ut fra alle 4 lokalitetene for å undersøke brukbarhet som naturstein. Det konkluderes med at ingen av prøvene er egnet til dette formålet, dels på grunn av kvalitet og dels på grunn av størrelse. En båndet gneis ved Nosholten er utmerket som murstein til tørrmuring i uteanlegg.
The report contains an economic geological evaluation of the marble deposits in the Salsbruket area. The key market for the Salsbruket marble is considered to be as a filling and coating pigment in the paper industry, and emphasis is given to this application in considering the viability of each deposit.
Frie emneord: Setningsproblematikk ; Tunnelbygging ; Vannlekkasje Rapporten som er kvalitetssikret har til hensikt å vurdere faren for miljøkonsekvenser som følge av vannlekkasje i forbindelse med jernbanetunnel- bygging mellom Hommelvik og Hell. NGU mener rapporten dekker godt de viktigste ingeniørgeologiske problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med tunnelbyggingen. NGU støtter også rapportens konklusjoner og anbefalinger.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Leksvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Levanger kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Verdal kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Mosvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Inderøy kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Sør-Trøndelag Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grusressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand- og grusressursar i Sør-Trøndelag fylke. Studiet er basert på tilgjengeleg geologisk litteratur, ressurskart frå Grus- og Pukkregisteret ved NGU, topografiske kart og sjøkart, samt på kommunikasjon med biologar og næringsdrivande i opptaksbransjen.
Many modern accounts of Devonian rocks of western Norway, which emphasise the extensional phenomena affecting them, tend to ignore or gloss over the deformation and metamorphism which these rocks have suffered during contractional deformation. The present account describes extensive ductile folding, penetrative cleavage formation and low-grade metamorphism developed in the Devonian rocks of the Scandinavian Caledonides share a common tectonothermal development.
I samarbeid med Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen har NGU uført geofysiske målinger over deponier lokalisert i området mellom aktivt industriområde for Kverneland Klepp AS og sørover mot Frøylandsvatnet. Målingene er et ledd i oppfølgende undersøkelser av tidligere kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn i Rogaland. Målingene har påvist ett stort område i øst og ett betydelig mindre område i vest hvor det er sterke indikasjoner på deponi/forurenset grunn.
Det er utført georadarundersøkelser i en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Grue, Våler of Åsnes. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRAprosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Rødven vassverk har en utilfredsrtillende vannkvalitet. NGU utførte i 1997 grunnvannsundersøkelser i løsmasser med negativt resultat (NGU Rapport 98.056). Den foreliggende rapporten tar for seg grunnvannsmulighetene fra fjellbrønner etter gjennomgang av bakgrunnsmateriale samt VLF-målinger og hydrogeologisk befaring i Rødven.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Nord-Tr.lag kommuners berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform(analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Rapporten gir en oppsummering av resultatene fra grunnvannsundersøkelser i Gudå i perioden 1994-1995. Ved en tidligere prøvepumping fikk grunnvannet alt for høye konsentrasoner av jern og mangan. Formålet med disse undersøkelsene var derfor å finne en brønnplassering der grunnvannet har lavere innhold av jern og mangan. Det ble innledningsvis foretatt fire sonderboringer med enkle terstpumpinger for kapasitetsvurderinger og vannprøvetaking.
Det er gjort geofysiske undersøkelser og sonderboringer med testpumping og prøvetaking på Svean, Litjelva, Brøttem, Målsjøen og Vassfjellet for å av- dekke løsmasser med tilstrekkelig mektighet og kapasitet til å dekke Klæbu kommunes behov på 25 l/s. På bakgrunn av resultatene fra forundersøkelsen, ble det valgt å gå videre med prøvepumping på ei elveslette på Mosve ved Sveian. Prøvepumpingen pågikk i 71/2 mnd.
Helikoptermålinger er utført over Fosenhalvøya i 1992. Målingene omfatter Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene (Holden og Roan). Måleområdets utstrekning er 1240 kvadratkilometer. Totalt ble det målt 6250 profilkilometer med en profilavstand på 200 meter. Målingene er utført som et ledd i vurderingen av malmpotensialet rundt Møre- Trøndelag forkastningssone. Det er utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX-2 og VLF) og radiometriske målinger.
I tidsrommet 15.9-19.9 1995 utførte NGU refleksjonsseismiske undersøkelser på oppdrag fra Statens vegvesen, Nordland. Et område i Vevelstadsundet ble undersøkt for et brualternativ og en eventuell undersjøisk tunnel. Et område ved Søvika og 4 områder ved Sør-Herøya og Tenna ble undersøkt for plassering av fergekai. Det er brukt differensiell satelittposisjonering (Satref og Diffstar).
Pyroxene separates from two dolerite dykes from eastern Varanger Peninsula (at Komagnes and on the island St.Ekkerøya) have been analysed by the 40Ar- 39Ar method. The Komagnes dykes shows steps converging on a 'plateau' with an age of 344+- 17 Ma. The data from the St.Ekkerøya dyke do not yield any conclusive result; a total fusion age of c.640 Ma is shown to be meaningless, and cannot be considered as a crystallisation age for the dyke.
Basert på informasjon fra Fiskerisjefen i Nordland og Nordland Fiskeoppdretter- lags kjennskap til oppdrettsnæringa er det satt sammen et digitalt kart over anleggene og godkjente lokaliteter for settefisk, lakseslakterier, matfisk, marine fiskearter og skjell. Informasjon om anleggene og lokalitetene er oppdatert pr. 1.5.95.
NGU utførte helikoptermålinger i 1998 over et område ved Lalm, Oppland fylke. Oppdragsgivere var NGU og AS Granit. Målingene inngår som en del av et prosjekt hvor hovedmålet var å kartlegge utbredelse, mektighet og strukturell opptreden av kleberstein med tanke på videre drift. Det ble målt totalt ca. 190 profilkilometer med profilavstand 100 meter. I tillegg ble ca. halve området (fra vest) målt med 50 meters profilavstand.

Pages