Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

5802 results
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Kvæfjord og Dyrøy har tilstrekkelig med grus, mens resten av kommunene har underskudd på grus. Den mekaniske kvaliteten på løsmassene er jevnt over dårlig.
Data fra stratigrafiske boringer, prøvepumping, seismiske undersøkelser og ovrig feltarbeid på sørlige deler av Jæren i Rogaland er sammenstilt for å gi en vurdering av de geologiske forhold m.h.t. uttak av grunnvann under morene. På Lågjæren sør for Nærbø synes mektige løsmasser med en kompleks stratigrafi å være vel egnet for grunnvannsuttak.
This report shows the activities carried out and the results obtained within the project. The results shown in this report have been obtained within period of time from 30.11.96 to 15.09.99.
Massene innenfor Nesplassen naturvernområde består av tynt morenedekke over berggrunnen. Enkelte steder finnes urmasser med stor stein og blokk. Den underliggende berggrunnen består av ulike typer gneiser fra grunnfjellet. Tynnslipanalyse fra steinbruddet viser at bergarten er en dioritt. Det er ikke tatt ut masser innenfor reservatgrensene tidligere, men det er tatt ut stein til elveforbygning og andre formål fra et uttak som grenser inn til reservatet i vest.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt innholdet av PCB-forbindelser i asfalt på utvalgte veier og vurdert om veidekket har betyning som forurensningskilde. Tidligere undersøkelser viste lave konsentrasjoner i noen asfaltlag. I denne undersøkelsen er gammel og ny asfalt kontrollert for PCB innhold. Det er samlet inn 32 asfaltprøver, 10 prøver fra eldre boliggater, 10 prøver fra hovedveier, 10 prøver fra asfaltlager samt 2 prøver direkte fra asfaltanlegg.
Integrated coastal zone planning and management (ICZPM) requires adequate knowledge on the marine coastal systems.
Forkortet: Rapporten inneholder resultatene fra løsmasskartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2001. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt, med hovedvekt på omtale av løsmassene, spesielt leiravsetningene, i områder omkring Vangsvik, Sørreisa, Løksebotn og indre Lavangen.
Rapporten oppsummerer den geologiske kartleggingen av et område med karbonatbergarter (kalkspat- og dolomittmarmor) i kommune Evenes og Skånland i Nordland og Troms fylker. Området er vurdert til å inneholde karbonatforekomster av økonomisk interesse. Kartleggingen har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av geologien på dette kartet.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurderingav sand, grus- og pukkforekomstene for Kvænangen, Skjervøy og Lyngen kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilsalg til vceg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørtende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innenfor planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel. Det er til sammen 14 sand.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
In July 2002, a helicopter geophysical survey was carried out over Ringvassøy, Troms county. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by Geological Survey of Norway (NGU). A total of about 1589 line-km of electromagnetic (EM), very low frequency EM (VLF), radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
Det ble sommeren 2002 gjennomført undersøkelser av ultramafittene i Storbekken-området i Lierne. Utgangspunktet var de økonomisk geologiske arbeidene som tidligere er gjort i samarbeid mellom Statskog og NGU. Hensikten med arbeidene var å kartlegge mulig utnyttbare forekomster av kleber først og fremst til naturstein i tilknytning til ultramafittene i Storbekken-området.
Oppfølgende undersøkelser av anortosittbruddet/forekomsten ved Sørskog i Hå kommune ble utført i 2001 Undersøkelsene omfattet flyfotografering og fremstilling av detaljerte, topografiske kart, detaljert geologisk kartlegging og kjerneboring. Ut fra resultatene foreslås en videre driftsfase i bruddområdet, samt fokus på andre, hittil uutnyttede deler av forekomsten. For videre undersøkelser, foreslås utprøving av optisk televiewer i borhull samt pack-sack boring på mer utilgjengelige steder.
A new potential extraction area for hard rock aggregates around Såt, near the existing quarry in Espevik has been mapped geologically. The main focus has been geological mapping and interpretation combined with sampling of the different rock types for mechanical testing and microscopical analyses. The geology in Såt prospect is complex. The dominating rock type is porphyritic biotite gneiss-granite which occur in the north-eastern half of the prospect.
A three-phase conceptual glacial geological model for the Late Pliocene and entire Pleistocene period has been developed. The model explains variations in erosion in the Barents Sea in space and time and shows: The first phase (until ca. 1.5mill. years) was characterized by glacial erosion over the present land areas of Svalbard and Norway. Minimal, if any, erosion over present shelf areas. A transition phase (ca. 1.5 - ca. 0.5 mill. years) with glacial erosion over restricted areas.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Forekomstene på Nonsfjellet og Vassheia har vært kjent i 125 år og har vært undersøkt i flere perioder. Det er drevet noen korte synker for å undersøke forekomstene. De er sink-bly (Zn-Pb) forekomster med et lavt kobberinnhold og lavt innhold av jernsulfider. Mineraliseringene som utgjør forekomstene sitter i opptil de-tykke bånd med massiv malm og i tillegg sulfidimpregnasjoner i tykkere bånd.
Chephren's Quarry is one of the world's oldest hard-stone quarries. It is situated in the easternmost part of Sahara - covering nearly 100k2 of flat, hyper-arid desert, some 60 km west of Lake Nasser ( River Nile) and the famous Abu Simbel temple in the extreme south of Egypt.
Overhalla kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rapporter, feltbefaring og enkelte sonderboringer med testpumpinger. Kommunen ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning til Overhalla vannverk som forsyner nesten hele bebyggelsen i hoveddalføret. Grunnvannsmulighetene er vurdert i fire forskjellige områder langs eksister- ende ledningstrase.
Forkortet: The permian Oslo Field contains a large number of interestin magnetic anomalies associated with magmatic rock bodies (lavas, dikes, calderas, and plutons). The area is characterized by large-scale circular to elliptical anomalies related to calderas and plutons, and by linear magnetic anomalies of various trends.
NGU har vurdert sjansane for grunnvatn som vassforsyning på Sandsøy, Kvamsøy og Voksa. Ein bora brønn på Sandsøy og Kvamsøy vil truleg gje mindre enn 500 l/time. Boringar mot sprekkesoner kan derimot gje vassmengder mellom 500-2000 l/time. På Sandsøya vert det i fyste omgang tilrådd å måle vassføringa i kjeldene ved Våge. I tillegg er det ønskjeleg å prøvepumpe ein fjellbrønn ved Sandbakk.
Nine gravity cores collected by FFI in the summer of 2004 have been profiled with the X-ray inspection system (XRI) and logged for P-wave velocity, bulk density and magnetic susceptibility using multisensor core logger (MSCL). Sediment cores were opened after these non-destructive analyses, sedimentologically described and undrained shear strength was measured on selected intervals.
Leirfjord kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
SFT har fått tildelt ansvaret for implementeringen og oppfølgingen av EUs Rådsdirektiv for deponering av avfall. I dette direktivet stilles det meget strenge krav til bunntetting for å forhindre forurensningen av sedimenter og grunnvann fra utlekking av sigevann fra deponiet. Det stilles ved deponering av ikke-farlig avfall blant annet krav om dobbelt sikring med både bunn- og sidemembran og en naturlig geologisk barriere.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Porsanger kommune vurdert. Det finnes store løsmasseavsetninger ved Børselv, Lakselv og Stabbursdalen. Ved de undersøkelser som hittil er gjort synes avsetningene lite egnet for grunnvannsuttak, men avsetningene bør likevel ikke avskrives som mulige grunnvannskilder.
NGU har på oppdrag fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) utført geofysiske og geologiske undersøkelser av Solem klebersteinsforekomst. NFR ønsket på bakgrunn ab kjerneboringer i 2000 å få undersøkt utbredelsen av klebersteinen under overdekket ved hjelp av magnetiske bakkemålinger og geologisk kartlegging. Arbeidet ble utført i oktober 2002. Det er også utført petrofysiske laboratoriemålinger på bergartsprøver og borkjerneprøver i området.
Nyere geologisk kartlegging i området ved Storfjellet, Åfjord kommune, har avdekket at det her finnes kalkstein av en slik kvalitet at den kan være interessant mtp. en eventuell utnyttelse. Undersøkelsene ble i hovedsak lagt opp for å få frem en røff oversikt over de kalksteinskvalitetene som finnes i Svartliåsen. På grunn av den kraftige overdekningen er det ikke mulig ved overflatekartlegging å skille ut de ulike kvalitetene.
Omfanget av bruk av PCB i maling og puss på yttervegger i bygninger har hittil vært lite kjent i Trondheim. Det er derfor bestemt at et antall betongbygg ved St Olavs hospital skulle undersøkese nærmere for å få et bedre bilde av omfanget av bruk av PCB i slike byggematerialer. Dette ble gjennomført en prøvetaking på 10 bygg som er bygd mellom 1955 og 1980. Alle prøvene ble analysert for innhold av polyklorerte bifenyler (PCB). Det ble funnet PCB (100ppb) i yttervegger kun i en malingsprøve.
I Lillehammer kommune ble det for 1989 rregistrert et uttak av sand, grus og pukk på totalt 196.800 m3. Av dette utgjør pukkproduksjon fra fast fjell 2000 m3. Det er liten transport av masse over kommunegrensen, bare 8% av uttaket ble eksportert ut av kommunen. Den registrerte importen utgjør 13% av totalforbruket, og er særlig knyttet til formål med strenge kvalitetskrav, veidekke og betong. Forbruket i kommunen var på totalt 220 100 m3, noe som tilsvarer ca. 9.8 m3 pr. innbygger.
På grunn av usikkerhet med hensyn til egenskapene som betongtilslag av massene under dagens uttaksnivå i helland massetak, ble Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å foreta en vurdering av dette. Dette ble gjort i en feltbefaring 30. Oktober 2002. Det ble gravd tre prøvegroper og tatt prøver av massene ned til ca. to meter under dagens uttaksnivå.
Alle uttaksområdene i Stjørdalselva mellom Hell bru og Sona bru er registrert. I perioden 1950 - 1988 er det tatt ut totalt 814 000 m3 elvegrus, derav 401 000 m3 (49%) etter 1980. 63 000 m3 (8%) er tatt ut nedenfor Mælen bru, 483 000 m3 (59%) er tatt ut mellom Mælen bru og Hegra bru, og 268 000 m3 (33%) er tatt ut mellom Hegra bru og Sona. Områder hvor Stjørdalselva eroderer i elvemælen, samt områder hvor leire er synlig i/langs elva er registrert.
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms.

Pages