Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

5847 results
Inngår også i: Nasjonalatlas for Norge - hovedtema 2: landformer, berggrunn og løsmasser. Kartblad 2.3.7 Jordarter
Genesis of magmatic oxide deposits - a view from the Busveld complexGrant CawthornePage(s): 11-21Titanium deposits in Ukraine focused on the Proterozoic anorthosite-hosted massifs.Dmitry Gursky, Sergey
This volume of NGU Special Publication presents some of the ongoing research at the Geological Survey of Norway and shows how geology and geological knowledge influence many areas of society. The global demand for geological resources is on the rise, and knowing where to look for these resources is becoming increasingly more important. In addition, quantifying these resources is vital to ensure present-day as well as future supplies.
NGU har på oppdrag for Sykehusprosjektene i Akershus vurdert muligheten for lokalisering av et større borehullbasert energilager ved det nye Ahus på Lørenskog. En N-S-orientert knusningssone fylt med leire går gjennom sykehusområdet. Da det er sannsynlig at sonen kan demme opp for grunnvannet, slik at grunnvannsnivået er høyere på vestsida enn på østsida, anbefales det ikke å bore i eller gjennom knusningssonen.
Denne rapporten bygger på data fra to tidligere rapporter om sand- og grusundersøkelser i kommunen (NGU-rapport 1806/18 og Stv.-rapp. nr. 19 oppdr. R-119 A) , begge utgitt i 1983. Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, blir det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er som framtidig forsyningskilder til byggtekniske formål. I Hemne kommune er det beregnet å være 6,2 mill.
NGU har prøvetatt og vurdert grunnvannskjemien i de to brønnene ved Lia vassverk i Jøssund. Det ble tidligere påstått at den eldre brønnen gir god vannkvalitet, og den nyere gir dårligere vann med bakterieproblemer. NGUs vurdering har kun dokumentert mindre forskjeller i kjemisk vannkvalitet. Begge brønner gir vann som ikke tilfredstiller offentlige normer når det gjelder pH, alkalitet, kalsium (for lave) jern, fargetall og turbiditet (for høye).
Oppdagelsen av et blekt belegg på steiner i elva Driva under våren 2003 syntes til å være økologisk truende fordi det virket å ha dødelig påvirkning på fiskene. NGU har tatt intiativet for et forskningsprosjekt som skal undersøke sammensetningen av belegget åg årsaken til dets dannelse, samt effekten på det lokale akvatiske økosystemet. Scanning Electron Microscope undersøkelsen av belegget viste at det består av ca. 50 % kiselalger.
NGU has conducted a hydrogeological assessment of a groundwater well which Best Kjøttprodukter AS is considering for the production of bottled water. This report forms the basis for approval by the local Food Control Authority to use the well for the production of bottled water.
Undersøkelsene omfattet 10 felt nummerert XVI - XXV. Feltene XVI - XX ligger i strøket Gråhammaren - Fagerlivann - Damlivann - Orkla. Feltene XXI - XXV strekker seg oppover langs Orkla fra Mjøen gård til Dragset gård. Det ble utført elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor kabel- sløyfer av varierende utstrekning. Øst for Fagerlivann i felt XVII ble det påvist en ledende sone som antas å tilhøre Hovedmalmens utgående. Ca.
1. utg. 2012, oppdatert 2017. På kartet: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000
Beskrivelsen finnes på kartet.
Det er foretatt en befaring i områdene rundt eksisterende vanninntak og høyde- basseng for Harran vannverk i Grong kommune. Befaringen er utført med tanke på å lokalisere potensielle områder for etablering av nytt grunnvannsuttak for Harran vannverk.
Lindås kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Myking, Hjelmås-Leknes, Eikanger-Fyllingsnes og Kvamsvåg-Fosse er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Lindås kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kom- munen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Denne rapporten gjennomgår noen av muilghetene for mineralkarakterisering ved bruk av mikroskopi og billedbehandling. NGU har for tiden et RGB videokamera tilknyttet et mikroskop som er koblet til en Matroz Framegrabber installert i en Pentium II 450 mhz PC. Til billedbehandling brukes programemt KS 300. KS 300 kan ta inn alle typer grafiske billeder, enten direkte fra mikroskop via "framegrabber" eller som importerte filer fra en skanner eller SEM.
Field trip guidebook for the International Geological Correlation Program (IGCP) Project 336: Field conference and symposium on Layered Mafic Complexes and related ore deposits of Northern Fennoscandia: Finland, Norway and Russia August 18-31, 1996. Contains a comprehensive description of the general geology and magmatic evolution of the Seiland Igneous province in addition to a guide to 10 localities in the Hakkstabben area of Seiland.
På oppdrag fra Trondheim kommune har NGU undersøkt sand- og grusforekomsten ved Torgård for å vurdere mengden sand og grus i forekomsten. Det er også gjort vurderinger av massenes egenskaper og bruksområder. På bakgkrunn av boringer, georadarmålinger og gravde prøvegroper er arealavgrensning og mektighet på forekomsten blitt justert betydelig i forhold til tidligere opplysninger i NGUs Grus- og Pukkdatabase.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 33 barnehager i bydel Bjerke i Oslo. I 7 av barnehagene (21 %) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly og/eller arsen anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
Statusrapport for jordartskart over Norge i M 1:1 mill. for Nasjonalatlas for Norge.
Norges geologiske undersøkelse har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 46 barnehager i bydel Alna i Oslo. I 12 av barnehagene (26 %) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly, kadmium, arsen, nikkel og/eller PCB anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene.
To kvartsprøver fra Gjersdal kvartsforekomst i Lund, ved Åna-Sira er blitt undersøkt ved NGU med kjemiske analyser og mikroskopering. Kvartsen viser seg å være en del forurenset av glimmer- og feltspatmineraler, tilsvarende et voluminnhold på 6-7%. De kjemiske analysene viser at kvartsen har en kjemi som kun tilfredstiller kravene til mørkt flaskeglass og eventuell fiberisolasjon. Ai2O3 ligger på 0,9 og 1,4% og Fe2O3 er på 0,35 og 0,7%.
Det er nå generelt akseptert at menneskeskapte CO2-utslipp bidrar til den globale økningen i atmosfærisk CO2-nivå og en sterkere drivhuseffekt. Muligheten for at den økende drivhuseffekten kan føre til klimatiske forandringer er årsak til internasjonal bekymring, og forskjellige metoder for hvordan en skal kunne redusere utslippene av CO2 til atmosfæren blir diskutert.
Etter henvendelse fra Hamarøy kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) vurdert tre kilder ved henholdsvis Steinsland, Øverås og Vegglandet med tanke på flaskevannsproduksjon. Et viktig kriterium for lokalisering av virksomhet rettet mot eksport av vann er tilgang til dypvannskai for å holde transportkostnadene så lave som mulig for å være konkurransedyktig i forhold til tilsvarende bedrifter lengre sør i Norge. Hamarøy kommune ligger i meget naturskjønne omgivelser.
Værøy kommune har bedt NGU om bistand i arbeidet med å utbedre grunnvannsbrønnene ved Sørlandet vannverk. Det finnes ikke komplette data på vannkvalitet og kapasitet og NGU har derfor fått i oppgave å undersøke dette for hver enkelt av brønnene. Det er analysert vannprøver fra 12 brønner og fra samlekum for fysikalsk-kjemiske parametre.
Kart vedlagt beskrivelse "Eksempler på ulike landformer og avsetningstyper i Drangedalsområdet".
Det er foretatt georadarundersøkelser av Karnils-haugen ved Hauge i Sandane, Gloppen kommune. Målingene var et ledd i en arkeologisk undersøkelse som gikk ut på å fastslå hvorvidt haugen er en menneskebygh gravhaug/kultsted, eller om dens oppbygging er naturbetinget. Hensikten med målingene var med andre ord å detektere strukturer som kunne fortelle noe om dens opprinnelse. Målingene ble foretatt med 200 MHz antenner, og ga detaljerte opplysninger om strukturene i haugen.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov 600 - 1000 l/min. gode muligheter ved prøvepunktet, anbefalt 7" vertikalt neddrevet rørbrønn til 12 m.'s dyp og magasinanalyse.
In late April 2016 NGU was contracted by ROFI concerning a problem with abrasion of tents and equipment in Eritrea. A sample of sand collected on site in Eritrea was susequently submitted to NGU for characterization.
The Geological Survey of Norway has compiled an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries presently in production and exporting, as well as of potential production areas along the coast of South-Central Norway and Finnmark. In 2015, 22.7 million tonnes of aggregates were exported to Europe, and about 4 million tonnes were used by the offshore oil and gas industry on the continental shelf.
I perioden 3. mars til 27. mars utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, Divisjon Norges sjøkartverk, et kombinert lettseismisk-hydrografisk tokt i den vestlige delen av Skagerrak med M/S Geofjord. Tilsammen ble det samlet inn 1530 kilometer analog seismikk med Sleeve Gun og Geo-Pulse. Av dette inngår 1380 kilometer i et regionalt nett med 10 km linjeavstand for linjene ut fra kysten og ca. 15 km for krysslinjene.
Med et tidsforbruk på 90 timer er det gjort en oversikt over radioaktivitet i forbindelse med gamle gruver. Oversikten omfatter gruver både på metaller og brudd/gruver på industrimineraler. Mest komplett er informasjonen for den nordlige landsdelen, mens den er mer summarisk når det gjelder de flere hundretalls kvarts- og feltspatbruddene i det Sør-Norske grunnfjellet. Disse forekomstene er kun beskrevet områdemessig.
Rev. ed. 2016 This technical report describes the method used to draw the susceptibility maps for snow avalanches in Norway. In order to cover the entire territory of Norway, a fully-automatic GIS-based solution was developed and applied. The gridded digital elevation model of Norway at 25 meter cell size is the only input dataset. The potential release areas are detected applying a slope angle threshold.
I 1959 ble det foretatt magnetiske flymålinger i Kautokeino-området (GM Rapport nr. 258). Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var ved målinger på bakken (isen) å følge opp noen av flyanomaliene som ligger langs Stuorajavrre. Det ble målt et 8,4 km langt felt. Ved målingene ble det observert tildels sterke anomalier på flere lange magnetiske drag. Resultatene av bakkemålingene samsvarer godt med resultatene av flymålingene.
I løpet av de siste årene har prosjektet MINN (Mineralressurser i Nord-Norge) blitt gjennomført. I den forbindelse har berggrunnen blitt undersøkt for mineralforekomster, blant annet ved bruk av ElektroMagnetiske (EM) målinger fra helikopter. I Målselv kommune ble dette utført i 2011. Noen av målingene foregikk over områder med løsmasser, blant annet et område sørvest for Mauken i Målselv og her kom det frem anomalier som skyldes løsmassene.
Leirfjord ligger i kommunene Leirfjord og Alstadhaug på Helgelandskysten i Nordland. I de siste årene er det utført kvartærgeologisk kartlegging i disse områdene (5 kart i M 1:20 000 og 1:35 000) og kartleggingen er beskrevet i denne rapporten. Kvartærgeologiske kart (løsmassekart) er grunnlagskart som gir oversikt over løsmassenes utbredelse i landskapet og deres dannelse. Slike kart kan brukes i flere sammenhenger som vedrører naturgrunnlaget.
Gruvene på Løkken ble drevet fra 1654 til 1987. Oksidasjon og forvitring i gruvegangene og deponiene har ført til utlekking av tungmetaller til Raubekken som renner gjennom Løkken og videre ut i den lakseførende elva Orkla. Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var å se om de kunne påvise eventuelle sprekkesoner i fjell som det forurensede grunnvannet fra veltene på vestsiden av Løkken kan bevege seg i ned mot Raubekken.

Pages