18 results
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommunestartet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus-og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Oppdal er det utført georadarmålinger langs 3 profiler med en samlet lengde på 3774 meter. De undersøkte området ligger mellom Revmoen og Tjørnplassen nordøst for Oppdal sentrum. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet over grunnvannspeilet, massenes sammensetning og påvise grunnvannsspeilet for et potensielt grunnvannsuttak.
NGU har på oppdrag fra Best Kjøttprodukter AS gjennomført en hydrogeologisk vurdering av en grunnvannsbrønn i fjell tenkt benyttet til produksjon av naturlig mineralvann for salg. Denne rapporten vil danne grunnlaget for det lokale Næringsmidddeltilsyns godkjenning av grunnvannkilden til produksjon av naturlig mineralvann.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørtende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innenfor planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel. Det er til sammen 14 sand.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune oppdaterer og ajourfører NGU Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Samtidig vurderes de enkelte forekomstene etter hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggetekniske formål og det utarbeides nye ressurskart for sand, grus og pukk. Til tross for mange forekomster og store totale volum har Røros kommune begrensede mengder sand og grus for bruk til veg- og betongformål.
Basert på tolkning av multistrålebatymetri, seismikk og korte sedimentkjerner fra Strindfjorden/Trondheimsfjorden, er det framstilt bunntypekart og kart over rasavsetninger i ulike stratigrafiske nivåer. Kartene gir bedre grunnlag for vurdering av en eventuell gass-grenrørtrasé inn til Trondheim. denne grenrørtraséen er tenkt fra et oppkoblingspunkt mot hovedgassrøret, som er planlagt fra Tjeldbergodden til Skogn og til et landfallsområde i Trondheim.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har på oppdrag fra Selbu kommmune foretatt en soneinndeling og gitt forslag til sikringstiltak rundt en grunnvannsbrønn som skal forsyne Selbu kommunale vannverk avd. Flora. Brønnen er plassert i et lite skogsområde på ei elveslette, ca. 70 m sør for elva Nea. Makismalt døgnforbruk er anslått til 1,5 l/s. Grunnvannsforekomsten ble påvist og utredet i forbindelse med NGUs grunnvannsundersøkelser i Selbu kommune i 1994-1995.
I et samarbeidsprosjekt mellom Oppdal kommune, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og Høgskolen i Hedmark er muligheten for å benytte grunnvannet som energikilde i Oppdal sentrum kartlagt. De geologiske undersøkelsene viser at det kan være muligheter for grunnvannsuttak i deler av Oppdal sentrum. Avsetningene består av vekslende sand og gruslag, men mange av lagene inneholder mye fint materialet som tetter porene og hindrer vanngjennomstrømning.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag Fylkeskommune er NGU i gang med en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket.
I et treårig samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar NGU en kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Samtidig vurderes de enkelte forekomstene etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggetekniske formål. Dette for å gi planleggerne bedre grunnlag for å forvalte disse ressursene for framtida. I Holtålen kommune er det liten aktivitet i de uttakene som finnes.
To kilometer nord for Våvatnet i Snillfjord kommune har grunneier startet prøveuttak av skifer. Forekomsten er ei ur som har blitt dannet fra en skifrig kvartsittsandstein som opptrer på stedet. Skiferen er lys, med en del glimmer og synes å ha muligheter for en positiv mottakelse i markedet. Skiferen har partivis noe ujevne skifrighetsplan og vil derfor ha et fortrinn ved noe røffere anvendelser der "natur"-utseende ønskes.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune (1999-2002) foretar NGU en kommunevis ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme behovet for grunnlagsdata i planlegging og forvaltning, blir det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er som framtidige forsyningskilder til byggetekniske formål.
Med bakgrunn i opptreden av en kvartsittskiferenhet med vakker glimmerkløv i Snilldalen øst for Krokstadøra har NGU høsten 2001 gjennomført en forekomstkartlegging i Snillfjord kommune. Mulige skiferforekomster har vært prioritert og to lokaliteter har pekt seg ut. Den ene ligger like nord for Våvatnet, der en grunneier har satt i gang prøveuttak på ei ur av kvartsittskifer. Den andre er skiferen i Snilldalen, som kan være et framtidig supplement til Våvatn-skiferen.
Prosjektet har hatt som målsetting å fremskaffe data om brukt blåsesand i kraftverkene i Nidelvvassdraget, samt å komme med forslag til behandling av avfallet.