128 results
Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig.
En kort befaring av Grasbott skiferforekomst i 2001 dannet grunnlaget for en mer detaljert undersøkelse i 2002. Undersøkelsen hadde som mål å kartlegge utbredelse av økonomisk drivbare partier av forekomsten. Arbeidet har vist at det er skifer av god kvalitet over en større del og mektighet i Grasbottområdet. De beste partiene vurderes å være i de nederste 30 meter av horisonten, hvor det er lite oppsprukket og relativt tyntspaltende skifer. Skiferen synes også å ha stor bruddstyrke.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiskeundersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- ogPukkdatabasen samt en vurdering av sand, grus- og pukkforekomstene for Torskenog berg kommuner. Fortekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet ogegenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er ogsåutarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand,grus og pukk for 1997.
In june 2002, a helicpter geophysical survey was carried out over two areas at Valle, Setesdalen. The areas are named Rotemo and Rysstad-Straumfjord. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by the Geological Survey of Norway (NGU).
På oppdrag for Statkraft SF har NGU utført georadarmålinger i fem utvalgte områder ved elvene Surna, Bøvra og Toåa. Målingene er en del av hydrogeologisk undersøkelse for vurdering grunnvannsuttak for produksjon av settefisk i Surnadal kommune. Av de fem områdene som ble målt skiller områdene ved Røssåa og haukåa seg ut. Målingene i disse to områdene viser at avsetningene her har betydelige mektigheter med sand og grus. Begge områdene bør derfor ha stort potensial for uttak av grunnvann.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommunestartet et prosjekt med kommunevis ajourføring av Grus-og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Geological mapping of the planned extraction area for hard-rock aggregates named Gulestø in Bremanger, has earlier been carried out at for EUROVIA. The bedrock of the area consists of fine-granined, Devonian sandstone with thin beds of siltstone/claystone. Six samples for mechanical testing were collected in the second phase of the investigation. The results of the testing show very little variation in the mechanical strength.
This reports presents an evaluation of potential drilling targets within the Björkdal Mine. The selection of these drilling targets is based on the conceptual structural geological model which re-interprets the geometry of the mineralised body to consist of 5 sheets of mineralised granodiorite juxtaposed across thrusts planes which have considerable displacement.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune undersøkt innholdet av arsen, bly og andre tungmetaller i jordprøver fra 83 barnehager, grunnskoler og lekeplasser på Tromsøya og de sentrale delene av Kvaløya og fastlandet. de kjemiske analysene av 819 prøver ligger til grunn for helserisikovurdering. Jorden i barnehagene og lekeplassene på barneskolene er i varierende grad forurenset av arsen.
På forespørsel fra Fauske kommune har NGU utført undersøkelser og vurderinger av mulighetene for grunnvannsuttak til vannforsyning for Dajavatn Camping. Camplingplassen har i dag et inntak i Dajavatn. Vannverket kan i følge kommunen ikke godkjennes uten omfattende vannbehandling. Vannbehovet er angitt til 1800 l/time (0,5l/s). Undersøkelsene har omfattet feltbefaring og måling med georadar. Under feltbefaringen ble det gjort vurderinger av grunnvannsuttak både fra fjell og løsmasser.
The Geological Survey of Norway is in the process of making an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries presently in production and potential production areas along the coast of southern Norway. 9.8 million tons of aggregates were exported to Europe in 2001 and ca. 2 milkion tons were used in the offshore industry (continental shelf).
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Oppdal er det utført georadarmålinger langs 3 profiler med en samlet lengde på 3774 meter. De undersøkte området ligger mellom Revmoen og Tjørnplassen nordøst for Oppdal sentrum. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet over grunnvannspeilet, massenes sammensetning og påvise grunnvannsspeilet for et potensielt grunnvannsuttak.
I samarbeidsprosjekt med Ullensaker kommune har NGU vurdert mektigheter, volum og kvalitet innenfor et angitt område på Gardermoen. Undersøkelsene er gjennomført med georadarmålinger og sonderboringer. Resultatene viser at de best egnede massene til veg- og betongformål finnes i sanduravsetningen som ere bygd opp over datidens havnivå som lå på 205 m oh. og i de øverste lagene av den underliggende deltaavsetningen.
NGU har på oppdrag fra Best Kjøttprodukter AS gjennomført en hydrogeologisk vurdering av en grunnvannsbrønn i fjell tenkt benyttet til produksjon av naturlig mineralvann for salg. Denne rapporten vil danne grunnlaget for det lokale Næringsmidddeltilsyns godkjenning av grunnvannkilden til produksjon av naturlig mineralvann.
Norges geologiske undersøkelse har fått i oppdrag å vurdere sand- og grusressursene innenfor en avgrenset eiendom på Gardermoen. Undersøkeslene er gjennomført ved georadarmålinger og sonderboringer for å bestemme lagdeling og kornstørrelse mot dypet. Undersøkelsene har vist at massene består av et grovt topplag med sand, grus, stein og en del blokk. Mektigheten på det grove laget er 5-6 meter.
I en tilsendt prøve av borkaks, med mye fiber fra Gusdalsbruddet ble det ved bruk av røntgendiffraksjon (XRD) påvist opptreden av amfibolen antofyllitt. Dette er en Ca-fattig, Mg- og Fe-rik rombisk amfibol. For å teste XRD metodens brukbarhet ble det analysert 3 paralleller med økende mengde mineral. Kun et enkelt fiberkorn som var ca. 6mm x 0.2mm stort var imidlertid tilstrekkelig for en entydig bestemmelse av mineralet. Antofyllitt er et asbestiformt mineral som tidligere bl.a.
Et forekomstområde av murestein/skifer (meta-arkose) på vestsiden av Endestadvatnet/Løkkebøvatnet ble befart etter henvendelse fra Flora kommune. Fire delområder er undersøkt i noe større detalj og prøvemateriale innsamlet for tekniske tester. Testene er utført ved SINTEF Trondheim og viser verdier for andre kvartsittiske skifre som for eksempel Alta og Oppdal. Delområdene er vudert i rekkefølge etter økonomisk potensiale.
I forbindelse med detaljkartlegging av Bubakk klebersteinsforekomst er det utført geofysiske bakkemålinger i form av georadarmålinger og magnetiske målinger over forekomstens utgående og dens umiddelbare nærhet. I tillegg er det foretatt georadarmålinger over en skrottipp dør for forekomsten. Det er også utført laboratoriemålinger av magnetisk susceptibilitet på 42 bergartsprøver fra området.
Rapporten oppsummerer den geologiske kartleggingen av et område med karbonatbergarter (kalkspat- og dolomittmarmor) i kommune Evenes og Skånland i Nordland og Troms fylker. Området er vurdert til å inneholde karbonatforekomster av økonomisk interesse. Kartleggingen har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av geologien på dette kartet.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurderingav sand, grus- og pukkforekomstene for Kvænangen, Skjervøy og Lyngen kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilsalg til vceg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørtende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innenfor planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel. Det er til sammen 14 sand.
NGU har i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune startet et prosjekt med kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en klassifisering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk i kommuneplanens arealdel.
In July 2002, a helicopter geophysical survey was carried out over Ringvassøy, Troms county. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by Geological Survey of Norway (NGU). A total of about 1589 line-km of electromagnetic (EM), very low frequency EM (VLF), radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
Det ble sommeren 2002 gjennomført undersøkelser av ultramafittene i Storbekken-området i Lierne. Utgangspunktet var de økonomisk geologiske arbeidene som tidligere er gjort i samarbeid mellom Statskog og NGU. Hensikten med arbeidene var å kartlegge mulig utnyttbare forekomster av kleber først og fremst til naturstein i tilknytning til ultramafittene i Storbekken-området.
Oppfølgende undersøkelser av anortosittbruddet/forekomsten ved Sørskog i Hå kommune ble utført i 2001 Undersøkelsene omfattet flyfotografering og fremstilling av detaljerte, topografiske kart, detaljert geologisk kartlegging og kjerneboring. Ut fra resultatene foreslås en videre driftsfase i bruddområdet, samt fokus på andre, hittil uutnyttede deler av forekomsten. For videre undersøkelser, foreslås utprøving av optisk televiewer i borhull samt pack-sack boring på mer utilgjengelige steder.
A new potential extraction area for hard rock aggregates around Såt, near the existing quarry in Espevik has been mapped geologically. The main focus has been geological mapping and interpretation combined with sampling of the different rock types for mechanical testing and microscopical analyses. The geology in Såt prospect is complex. The dominating rock type is porphyritic biotite gneiss-granite which occur in the north-eastern half of the prospect.
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms.
Steinsøylene på Nesøya består av sammenkittet skjellsandsom ble dannet på en tid da havet sto høyere enn i dag. Under landhevingen ble skjellsanden tørrlagt, og bølgevaskingen fjernet det meste av materialet slik at kun enkelte søyler og løse blokker er igjen. Den største søylen er 160 cm høy og 90 cm i diameter ved roten. Alderen til skjellsanden varierer mellom 10.000 og ca. 2500 år, og sammenkittingen skjedde sist i denne perioden, altså for ca. 2500 år siden.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Gardermoen Øst er det utført georadarmålinger langs 6 profiler med en samlet lengde på 6900 meter. Det undersøkte området ligger mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Vilbergmoen. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet og sammensetning. Opptakene viser at løsmassene består av et topplag med stort sett horisontal lagdeling.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2001 utført geologiske undersøkeler i Rogaland som annet år er et 6-årig program. Kartleggingen av natursteinsforekomster er utført mellom Egersund og Ogna, hvor det opptrer partier med en spesiell variant av anortositt med sterkt, blått fargespill i feltspatkrystallene. Kartleggingen i 2001 var svært lovende og avdekket flere nye forekomster av denne typen.
This study intends to elucidate the evolution of the Mid-Norwegian margin, with emphasis on the last c. 3 milion years when the Naust Formation was deposited. The main objective has been to improve the knowledge of offshore depositional sequences through time.
Ulovlig søppelbrenning er et utbredt fenomen i Troms kommune. Dette har kommunenhatt fulgt nøye med på over lengre tid. Utover forsøpling medfører den ulovlige søppelbrenning spredning av miljøgifter til omgivelsene og øker menneskelig eksponering overfor miljøgifter. Tromsø kommune og NGU har sammen foretatt en befaring til kjente plasser (Skattøra, Kattfjord og Sommarøy) for ulovlig søppelbrenning.
Geologiske undersøkelser i forekomst av rødt serpentinkonglomerat ble utført i 2001, og omfattet følgende: Geologisk overflatekartlegging Systematisk prøvetaking og fremstilling av slipte plater Kjerneboring - tre vifter a tre hull Vurdering av blokkpotensialet Det ble påvist tilstrekkelig volum for drift. Imidlertid finnes det hyppige, tynne skjærsoner i konglomeratet som kan føre til oppsprekking under evt. produksjon. Videre er rundt 30% av bergarten fargemessig svak.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse ewr det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand, grus- og pukkforekomstene for Skånland og Ibestad kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og enegskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
The report provides an evaluation of the hazard related to Skår/Baraldsnes area in accordance with a contract with Hydro Technology and Projects. Geological and historical data on rock-avalanche events demonstrate that the high-risk areas are concentrated to the inner part of deep fjords of western Norway. The studied locations, Baraldsneset, Oppstadhornet and Hellenakken, are situated outside the high-risk areas.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune oppdaterer og ajourfører NGU Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Samtidig vurderes de enkelte forekomstene etter hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggetekniske formål og det utarbeides nye ressurskart for sand, grus og pukk. Til tross for mange forekomster og store totale volum har Røros kommune begrensede mengder sand og grus for bruk til veg- og betongformål.
Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway.Tom Andersen, Arild Andresen, Arthur G.
Det er tatt kjerneprøver fra 46 bygg i Bergen, oppført eller rehabilitert i perioden 1951 til 1973. I 39 av prøvene er innholdet av polyklorerte bifebyler (PCB) bestemt. 30 prosent av de undersøkte byggene i Bergen har PCB-forurensede yttervegger. Dette står i konstrast til en lignende undersøkelse i Tromsø der det kun ble funnet ett "PCB-bygg" av 28 undersøkte hus. Ingen av 15 undersøkte bygg i Trondheim hadde PCB-forurensede yttervegger.

Pages