238 results
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelig opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
GPR measurements have been carried out across presumed postglacial faults at Kåfjord, Troms and Fidnajohka,Finnmark,Norway. The purpose of the measurements was to map the subsurface extension of the faults, and to clarify whether the Nordmannsvik fault (Kåfjord) is a gravitational fault or a true tectonic, postglacial fault.
During October and November, 1996, an airborne geophysical reconnaissance survey was carried out over the southwest corner of Eritrea. The NORAD-funded project was a collaboration between the Geological Survey of Norway and the Eritrean Geological Survey. Ten-thousand line-kilometers of radiometric, magnetometric, and electromagnetic data were acquired using a fixed-wing air- craft from the Geological Survey of Finland and operated by their personell.
This report provides guidance for systematisation of geological data from the individual deposits to be stores in the Ore Data Base. This is built on NGUs former data base (FORIBA) (i.e.ore deposits registered in the Mineral Deposit Archive at NGU) which contained deposit numbers given by Foslie and Paulsen. The instruction is derived from the screen pictures to the database, and describes all fields which can be filled out. Options are given for most of the fields.
The aim of the present study was to obtain more data regarding geological relations between the massive sulfide ore and wall rock, especially the microcline gneiss, the genesis of which is a subject of discussion. Another objective was to get more data about the distribution of gold in the ore and wall rocks. The choice of mapping target was influenced both by geological relationships and interests of the mining company.
The Hellevik-Flekke area comprises Precambrian crystalline rocks that have experienced a complex history of deformational and metamorphic events through both Precambrian and Caledonian times. The area can be divided into four different lithological units. The Basal Gneisses, the Flekke Unit, the Gjøl- anger Unit and the Vardeheia Unit.
Mulighetene for grunnvannsuttak fra borebrønner i fjell til Blakset Vassverk er blitt vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGUs vannprogram, vannforsyning Sogn og Fjordane som et samarbeidsprosjekt. En må regne med behov for 3-5 brønner, og 7 alternative borpunkt er foreslått. Borhullene vil krysse ulike sprekkesoner og bør bores ned til 80-100 m dyp. Hullene bores i numerert rekkefølge inntil rikelig vann er oppnådd.
Etter flommen 1995 ønsker Sør-Fron kommune å bygge et nytt hovedvannverk med uttak av grunnvann. De tre vannverkene som nå er i drift skal opprettholdes som reservevannforsyning. Etter undersøkelsene høsten 1996 viser forholdene på Kviksøya at det er muligheter for anlegg av et vannverk her. I første omgang er det foreslått anlagt en prøvebrønn for langtidspumping.
Etter initiativ fra Hemnes kommune har NGU foretatt befaring av et steinbrudd ved Hemnesberget som er blitt benyttet for uttak til molobygging. Bruddet ligger gunstig til ved sjøen. Forekomsten består av en blanding av flere ulike bergarter, med granittisk gneis som den dominerende. En samleprøve av de berg- artene som opptrer på stedet er testet på mekaniske egenskaper ved NGU.
Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996.
Fortrolig til 2002. Den omvandlede anortositten i Nærøydalen på grensa mellom Sogn og Fjordane og Hordaland har i en årrekke vært tatt ut som pukk ved underjordsdrift. Gudvangen Stein har nå i samarbeid med selskapene Polymer og Borgestad Fabrikker fått gjennomført kjerneboringer innerst i tunnelene på begge sider av dalen. For- målet har vært å lokalisere uomvandlet anortositt som råstoff for nye industri- prosesser som er utviklet av de deltakende parter.
Norges gelogiske undersøkelse har på oppdrag fra Statens vegvesen i Buskerud startet undersøkelser for om mulig å finne egnede uttaksområder for produksjon av pukk. Undersøkelsene er konsentrert til de nordlige og vestlige delene av fylket. Undersøkelsesprogrammet er planlagt å strekke seg over to år. I 1996 startet undersøkelsene i Kongsberg og Flesberg kommune. Flere bergarter ble vurdert og syv prøvetatt for mekaniske analyser.
Cores from two stations in the Tampen area, in the Norwegian Trench west of Florø, have been analysed (geochemistry, sedimentology, physical properties) and dated (210Pb-dating). One station was located 1000 m downstream, northeast of the Snorre Field, while the other (reference) station was located 9 km to the east-northeast of the Snorre field. The downstream station was clearly influenced by drilling mud discharges, with elevated levels of Ba and Pb in the top sediments.
NGU har investert i et høyoppløselig induktivt koplet plasma massespektromter (HR-ICP-MS), Finnigan MAT, Element. Denne type analyseinstrument gir mulighet for deteksjon av konsentrasoner ned i ppq området (pg/kg). I likhet med andre måleoperasjoner vil også kjemiske analyser være påvirket av feilkilder. Mulige feilkilder kan oppstå i de fleste trinn i en analyseprosess. Systematiske feil vil påvirke metodens nøyaktighet.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor. Rapporten viser hvilke undersøkelser som er gjennomført både på fylkesnivå, regionalt og vil foreligge i nær fremtid, og mulig fremtidig bruk av denne informasjonen.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Høylandet kommunes berggrunn, løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Fosnes kommunes berggrunn, løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Flatanger kommunes berggrunn, løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Grong kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) til et elektronisk medium (digitale data) for bl.a. å øke anvendelsen av geol- ogisk informason innen kommunens areal-, ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Snåsa kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) til et elektronisk medium (digitale data) for bl.a. å øke anvendelsen av geol- ogisk informason innen kommunens areal-, ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Vikna kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) til et elektronisk medium (digitale data) for bl.a. å øke anvendelsen av geol- ogisk informason innen kommunens areal-, ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Nærøy kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) til et elektronisk medium (digitale data) for bl.a. å øke anvendelsen av geol- ogisk informason innen kommunens areal-, ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Leka kommunes berggrunn, løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) til et elektronisk medium (digitale data) for bl.a. å øke anvendelsen av geol- ogisk informason innen kommunens areal-, ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
Bedrock geology of the Altevatn-Måskanvarri area, Indre Troms, northern Scandinavian Caledonides.Lars Kristian StølenPage(s): 5-23
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
Mulighetene for grunnvannsforsyning til Hegelstad i Bjerkreim kommune er undersøkt gjennom georadarprofileringer, løsmasseboringer, kartlegging av kilder og analyser av masse- og vannprøver. Det er også foretatt en vurdering av mulighetene for uttak av grunnvann for fjell. Undersøkelsene viser små muligheter for grunnvannsuttak for løsmasser i områdene nærmest Hegelstad. Det er imidlertid påvist muligheter for grunnvanns- forsyning i et område ca. 3 km sørvest for forsyningsstedet.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
I forbindelse med NGU's deltagelse i "Prosjekt Vannforsyning" (PROVA) ble det i 1996 gjennomført grunnvannsundersøkelser i Tresfjord i Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Dimensjonerende vannbehov for en eventuell ny vannkilde ble angitt til 10 l/s. Georadarundersøkelsene ved Sjøelva gir ikke umiddelbare indikasjoner på positive forhold for større grunnvannsuttak.
NGU har videreført tidligere grunnvannsundersøkelser ved Storoddan, Hemne kommune. PÅ bakgrunn av sonderboringer og enkle testpumpinger med vann- og masseprøvetaking, ble det satt ned en 2" prøvebrønn for langtidsprøvepumping. Det ble brukt en tørroppstilt sugepumpe. Uttak av 3 l/s, ga større senkning enn pumpas sugehøgde.
Rapporten omhandler utførelse, resultater og tolkning av magnetiske målinger og X-Met (XRF) målinger (Ti02 og Fe-total) vesentlig innenfor de Fe-Ti-P mineraliserte lagdelte sekvensene i (gabbro )noritt-feltene på Mydland og i Bakka-området.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
I forbindelse med NGU's deltagelse i "Prosjekt Vannforsyning" (PROVA) ble det i 1996 gjennomført grunnvannsundersøkelser ved Kvammen i Stordal kommune, Møre og Romsdal fylke. Hovedvannforsyningen for Stordal er i dag basert på bekkeinntak i Rikjenda. Kvaliteten på vannet har tidvis vært dårlig. Ifølge beregninger er dimensjon- erende vannbehov for ett nytt vannforsyningsanlegg for Stordal beregnet til 8-10 l/s.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
"Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor.
I forbindelse me utredning av reservevannforsyning for Grimstad har Grimstad kommune og NGU inngått et samarbeidsprosjekt for å kartlegge mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasseavsetningene i et mindre område nordvest for Roresanden. Undersøkelsene omfatter georadarmålinger og vurdering av tidligere utførte boringer. Georadarmålingene viser at løsmassene i det undersøkte området er bygd opp av flere avsetningsenheter.

Pages