238 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Leksvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Levanger kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Verdal kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Mosvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Inderøy kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
I oktober 1996 ble skiferbruddene ved Dalbekken i Lierne undersøkt geologisk. Undersøkelsene tok sikte på å vurdere skiferkvaliteten i bruddområdet, samt spesielt vurdere resultatene av prøvedrift i 1996. Undersøkelsen har vektlagt faktorer som oppsprekning, folding, kløvbarhet og skjærsoner og prøvd å knytte dette til et bilde av forekomstens utnyttelses- muligheter, I rapporten er det i tillegg utført volumberegninger for deler av forekomsten.
På oppdrag fra Sauda kommune har NGU vurdert mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmassene i områdene Kleivflåta og Austarheim langs Storelva. Ved Austarheim er det utført profileringer med georadar som indikerer gode muligheter for grunnvannsuttak. Det anbefales oppfølgende undersøkelser med undersøkelsesboringer og evt. langtidsprøvepumping av fullskala brønn.
Mulighetene for grunnvannsuttak er vurdert for forsyningsstedene Hjelmeland sentrum (ved Steinslandsvatnet og Pundsnes industrifelt) og Randøy vest, i Hjelmeland kommune. Løsmassene ved Steinslandsvatnet er undersøkt ved befaring, georadarmålinger, løsmasseboringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver. Prøvene er analysert ved NGUs laboratorier.
Etter initiativ fra NGU ble det i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og komunene Agdenes, Snillfjord og Hemne satt i gang en undersøkelse for å lokalisere mulige områder der de naturgitte forutsetningene er tlstede for etablering av kystnære store pukkverk. De undersøkte områdene er Håkavikfjellet og Kalurdalsheia i Agdenes kommune, Nonskardsheia, Vilvangheia og Stokkafjellet i Snillfjord komune og Gjølbergsheia/Kammen i Hemne kommune.
This report gives a review of test methods for natural stone, and enclosed are detailed description of the most relevant test methods. Enclosed are also showing average test results for different rock types.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løs- masser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åsnes kommune og omfatter 9 profiler med samlet lengde 2,35 km.
A total of 421 military units were built at 275 sites in Lithuania during the years of Soviet occupation. These units had an important influence on the environment of the country as many of the sites were contaminated by oil products, organic materials and chemicals. After the withdrawal of the Russian army it was necessary to urgently evaluate the extent of military pollution in order to assess possible future use of the sites for defence and/or non-mili- tary purposes.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løsmasser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åmot kommune og omfatter 7 profiler med samlet lengde nær 2,2 km.
An international team consisting of scientists from the Geological Survey of Lithuania, the Geological Survey of Norway, the Canadian Department of National Defence and the Norwegian Defence Research Establishment were awarded a NATO Scientific Affairs Division Grant for the development of a methodology for investigation of soil/groundwater contamination at former military sites in Lithuania. The results of part two of this study concerning radiological aspects are presented in this report.
På oppdrag av bedriften Norsk Wallboard i Vennesla har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført en kartlegging av kreosotforurensning på bedriftens område. Arbeidet hadde som formål å fastslå: utbredelse og nivå av forurensningen, grunnforholdenes innvirkning på situasjonen, og hvilke konsekvenser dette vil ha for miljøet og eventuell forurensning til Otra. For å avklare forurensningssituasjonen er det gravd 14 grøfter.
I samarbeid med Gulen kommune har NGU utført undersøkelser/befaringer av to blokksteinslokaliteter i kommunen. Undersøkelsene ble konsentrert om en rød og grønn øyegneis ved Soleibotn nær Eyvindsvik. Bergarten ble kartlagt og små blokk ble tatt ut for tekniske tester. Bergarten har gode sageegen- skaper, men tar polering litt dårlig på grunn av at biotittglimmer har en tendens til å bli revet ut under siste poleringstrinn.
Som en videreføring av GiN-prosjektet i Nord-Trøndelag fylke ble det i 1993 foretatt oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Levanger kommune. Undersøkelsene viste at israndavsetningen mellom Hoklingen og Movatnet kunne være aktuell som framtidig vannkilde til Levanger vannverk som har et vann- behov på 150 l/s. NGU utførte etter ønske fra Levanger kommune ytterligere undersøkelser langs Hoklingen senhøstes 1996.
Statens Vegvesen i Møre og Romsdal planlegger bygging av en undersjøisk tunnel, kalt Averøytunnelen, mellom Stavnes i Averøy kommune og Tjørnvikneset-Klubb- neset i Kristiansund kommune. I denne sammenheng har Norges geologiske under- søkelse foretatt en regionalgeologisk vurdering av forholdene i området for den undersjøiske tunnelen.
I forbindelse med Eid kommunes hovedplanarbeid er mulighetene for grunnvanns- uttak til drikkevannsforsyning i Heggjabygda blitt vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGU's vannprogram, vannforsyning Sogn og Fjordane som et samarbeids- prosjekt med Eid kommune. Det ble ikke påvist egnede løsmasseavsetninger for større uttak av grunnvann. 3 alternative borpunkt i fjell er foreslått øst for Frislid. Borhullene krysser ulike sprekkesoner og bør bores ned til 80-100 m dyp.
Ved Frya industrifelt er det ønsket en ny grunnvannsbrønn. Undersøkelsene som ble utført høsten 1996 viser at det er mulig å anlegge en rørbrønn med en ønsket vannkapasitet på ca. 1 500 l/min (25 l/s).
I samarbeid med Solund kommune har NGU utført undersøkelser/befaringer av fem blokksteinlokaliteter i kommunen. Undersøkelsene ble konsentrert om ulike varianter av konglomerat samt en grønnsteinsbreksje. Små blokk ble tatt ut for tekniske tester og til visning for kjøperinteresserte. Bergartene er forholds- vis lett å sage, mens poleringsegenskapene er noe dårligere på grunn av store hardhetsvariasjoner.
Nordland Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grus- ressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand- og grus ressursar i Nordland fylke.
Alle isotopene Sc45, Y89, La139, Ce140, Pr141, Nd143, Nd146, Sm147, Sm149, Sm152, Eu151, Eu153, Gd157, Gd158, Tb159, Dy161, Dy164, Ho165, Er166, Er167, Tm169, Yb172, Yb173, Yb174, Lu175, Th232 som inngikk i denne undersøkelsen har lineære kalibreringskurver i konsentrasjonsområdet 0-10 000 ppt. Deteksjonsgrensene er bestemt ut fra 3 standardavvik til blank prøve (Milli-Q vann).
Førtiseks grunnvannsprøver samlet under NGU prosjektet Nasjonal kartlegging av grunnvann fra fast fjell, ble analysert for å bestemme fluoridinnhold. Resultatene fra analyse ved ionekromatografi (IC) og ved ionesellektiv elektrode (ISE) ble sammenlignet. For de fleste prøver, ga analyse ved ISE litt høyere fluoridinnhold enn ved IC analyse: gjennomsnittverdi for (F)ISE/(F)JC var 1.26, med standardavvik 0.32.
Det er tidligere påvist at filtrering av vannprøver gjennom ikke forvasket kvantitativt filterpapir har en målbar påvirkning på pH, ledningsevne, klorid og sulfat (Banks, 1997). I denne rapporten beskrives arbeid som ble utført etter av NGU-Lab fikk en forespørsel om måling av bl.a. alkalitet i vann- ekstrakter, hvor filtrering bør utføres pga et stort innhold av fine, syre- løselige partikler.
Filtrering av vannekstrakter fra jordprøver som en del av prepareringsprosessen kan ha noen fordeler når det gjelder redusert prepareringstid, lettere og mer effektiv klargjøring, begrenset mulighet for videre kjemiske eller biologiske reaksjoner (særlig med ferske jordprøver). For at filtrering kan brukes, må dette ikke påvirke parametre som ønskes analysert.
Sommeren 1996 utførte NGU grunnvannsundersøkelser i løsmasser i Frafjord, Gilja og Ålgård i Gjesdal kommune som har omfattet georadarundersøkelser, boringer og kjemiske analyser av vannprøver. Undersøkelsene viser at det er mulig å ta ut grunnvannsmengder tilsvarende vannbehovet i Frafjord og på Gilja. Begge steder anbefales det prøvepumping av fullskala brønner for å avklare grunnvannets kvalitet og kapasitet over tid før nye vannverk bygges.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i komunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løsmasser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til mål- ingene i Elverum og omfatter 17 profiler med samlet lengde vel 6,1 km.
10 prøver av dobbeltdestillert ionebyttet vann og 10 prøver av Milli-Q vann ble analysert med iduktivt koblet plasma-massespektrometer, ICP-MS (Finnigan MAT Element). Gjennomsnittet av intensitetene,cps, for de 10 prøvene ble sammen- lignet. En hypotesetest ble utført og det ble funnet at 53 av 98 kontrollerte isotoper har på 95 % signifikansnivå forskjellig konsentrasjon i dobbeltdestil- lert ionebyttet vann og Milli-Q vann.
Bleikvassli Gruber ble den 25.september 1997 utsatt for setninger og vanninn- trenging. Dette resulterte i at gruva ble fylt med vann i løpet av en uke og at en 10 meter høy vannkraftsdam tilhørende Statkraft ble ødelagt. NTNU, NORSAR og NGU har fått i oppgave av Gjensidige Forsikring å vurdere årsakene til setningen i gruva, og spesielt muligheten for at et jordskjelv som er registrert i området kan ha utløst setningen. Denne rapporten utgjør NGU's bidrag til vurderingene.
NGU og Havforskningsinstituttet (HI) gjennomførte i perioden 17.- 24.juli 1995 et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9506) i vestlige deler av Skagerrak. Området Mandal-Egersund og syd til midtlinjen mot Danmark ble dekket. Det ble i løpet av toktet samlet inn prøver fra 47 stasjoner. Som prøvetakerutstyr ble Multi- corer benyttet. Toktet inngår i MGK-programmets undersøkelser om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlete feltdata.
The chemical composition of 185 groundwater samples collected from two catchments in the extreme NE of Norway and NW of Russia over the periode April 1994 to November 1995 is reported in terms of Ag,A1,As,B,Ba,Be,Bi, Br,Ca,Cd,C1,Co,Cr,Cu,F,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,NO3,P,Pb,PO4,Rb,S,Sb,Se,Si, SO4,Sr,Th,Ti,T1,U,V and Zn concentrations (as determined by ICP-MS, ICP- AES and IC), pH and electrical conductance.
The report is a guidebook for a one day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18-22 August 1997. The excursion route is Trondheim- Orkanger-Lensvik-Agdenes-The report is a guidebook for a one day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18-22 August 1997. The excursion route is Trondheim- Orkanger-Lensvik-Agdenes-Ørlandet-Hasselvika-Rissa-Rørvik-Trondheim.
IGCP project 371 COPENA (Structure and Correlation of the Precambrium in NE Europe and the North Atlantic Realm) is a major current research and corre- elation venture in the North Atlantic Region and the European Precambrian craton. In 1997 the annual meeting of COPENA was arranged at the Geological Survey of Norway in Trondheim, Norway. The meeting focussed on recent advances in understanding the evolution the Proterozoic orogenic belt.
Ruthenium, osmium, rhodium, iridium, palladium og platina er de tyngste elementene i gruppe VIIIA(8), VIII(9) og VIIIA(10) og blir ofte kalt platina metaller eller platina elementer. De er alle sjeldne elementer hvor platina er vanligst med en abundance på ca 10-6% mens de andre ligger på 10-7%. I tillegg til platina gruppe elementene vil gull og rhenium være med i denne undersøkel- sen.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.
I regi av Nordlandsprogrammet er det tatt flere initiativ for å lokalisere områder der de naturgitte forutsetningene er tilstede for etablering av kyst- nære store pukkverk. Undersøkelsene er utført i samarbeid mellom industrien, Nordland fylkeskommune og NGU. Denne rapporten er en sammenstilling av tidligere utførte undersøkelser. I og med at kravene varierer både med hensyn til bruksområdet og innbyrdes mellom landene i Europa er det vanskelig å vurdere bergartskvalitet samlet.
Fortrolig til 01.09.1998 Basert på innledende undersøkelser ble det anbefalt å gjennomføre mer detaljert berggrunnsgeologisk kartlegging og utvidet mekanisk prøvetaking ved oppfølgende pukkundersøkelser innenfor bl.a. Grunneviksheia i Flekkefjord kommune. Berggrunnen i området ved Grunneviksheia domineres av to bergartstyper, garnittisk gneis og båndgneis. Begge bergartene opptrer sammenblandet med tildels diffuse overganger. Spesielt gjelder dette innenfor områder med bånd- gneis.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i nedre deler av Mundal med tanke på grunnvannsforsyning. De aktuelle løsmassene består av breelvavsetninger, elveavsetninger og rasmateriale. På grunnlag av feltbefaringer og georadarmålinger som indikerte opptil 15 m med sand, grus og usortert/morenematerialet over fjell, ble det valgt ut seks borelokaliteter.
The report is a guidebook for a four day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18.-22.Aug.1997. The first day of the excursion will visit localities in the Caledonian Nappes at Oppdal, and then continue over Sogne- fjell to Sogndal with stops along the contacts to the Jotun Nappe and in the nappe itself. The second day the excursion will continue through the Western Gneiss Region to Måløy with several stops in the Proterozoic gneisses.

Pages