21 results
Den nåværende vannforsyning til militærleiren på Lille Gråkallen er basert på vann fra Vintervatn. Vannet har dårlig kvalitet. NGU har vurdert mulighetene for uttak av grunnvann fra fjell. NGU konkluderer med at mulighetene er usikre, både kvalitets- og kvantitetsmessig. Grunnvannet har antakelig et høyt innhold av jern og sulfat og lav pH, på grunn av forvitring av kismineraler.
Det er foretatt hydrogeologiske undersøkelser og langtidsprøvepumping av to grunnvannsforekomster i Meldal kommune (Mohåggan og Muan). Undersøkelsene ved Mohåggan viser at en betydelig direkteinfiltrasjon av elvevann finner sted. Dette gir uakseptabel vannkvalitet og lokaliteten er derfor betegnet som uegnet for uttak av drikkevann. 300-400 m nord for Mohåggan ble indik- asjoner på positive forhold for grunnvannsuttak funnet i ett borpunkt.
Rapportsammendraget er blitt hentet ut av NGUs Referansearkiv. Alle rapportene, utgitt 1984 - 1991, er utført for: Samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen. Rapportsammendragene er i denne rapporten redigert slik at man får oversikt over hvilke rapporter som refererer seg til de enkelte kommuner, mens i NGU-rapport nr. 92.150 er rapportsammendragene ordnet etter tema. Denne rapporten + NGU-rapport nr.
Rapportsammendraget er blitt hentet ut av NGUs Referansearkiv. Alle rapportene, utgitt 1984-1991, er utført for: Samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen. Rapportsammendragene er i denne rapporten redigert slik at man får oversikt over hvilke tema som er blitt behandlet i de enkelte rapportene, men i NGU-rapport 92.149 er rapportsammendragene ordnet slik at man får oversikt over hvilke rapporter som refererer seg til de enkelte kommuner.
Etter oppdrag fra Hartmann Eiendom A/S har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført en undersøkelse av forurensningssituasjonen for jordmasser og grunnvann på eiendommen Øvre Bakklandet 2-4, Trondheim. Resultater fra undersøkelsen av jordmasser er gitt i NGU-rapport 90.157, mens denne rapporten presenterer resultatene fra kartlegging av grunnvannskjemien. Analysene av grunnvannsprøvene viser at en finner naturlig, uforurenset grunnvann under det undersøkte tomtearealet.
Ørland kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring. Kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig. Klassifiseringen gjøres i henhold til det oppgitte vannbehovet for hvert forsyningssted.
En trondhjemittforekomst ved fjellet Bjørnkletten i Budal er befart etter ønske fra Norsk Sten Produkt A/S som driver prøveuttak av blokk på stedet. Bergarten er minst like lys som Støren-type, og gir massivt og bra inntrykk. Den avdekte del av forekomsten er lite oppsprukket, og firmaet har tatt ut stor blokk med lite skrotprosent. Opptreden av grå-hvite render i deler av forekomsten er noe negativt. Forekomsten er lovende, men bør undersøkes nærmere av geolog.
Prøvelokalitetskart i målestokk 1:50.000 (M711-serien fra Statens Kartverk) som viser hvor det er prøvetatt bekkesedimenter innen Nord-Trøndelag og Fosen. Prøvene er samlet inn i tilknytning til den regionale geokjemiske kartlegging innenfor det samordnede geologiske undersøkelsesprogrammet for Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya.
Rapporten gir resultatene fra undersøkelser av forekomster av trondhjemitt og øyegneis som naturstein innen kommunene Oppdal, Folldal og Dovre i et samarbeidsprosjekt med Hjerkinn Næringsselskap A/S. De befarte trondhjemitt-forekomster viser seg generelt å være for oppsprukket, og flere hadde også et for mørkt utseende. Ingen potensielle forekomster er påvist, men noen ganger gjenstår å undersøke.
Rapporten gir en samlet oversikt over 7438 prøvelokaliteter hvor det i period- en 1983 til 1989 er samlet inn bekkesedimenter for kjemisk analyse. Under- søkelsen er et ledd i den regionale geokjemiske kartleggingen innenfor NGUs samordnede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya (Nord-Trøndelagsprogrammet). Prøvelokaliteter er stedfestet på kart i M711- serien fra Statens Kartverk i målestokk 1:50 000 (4 vedlegg) og koordinater er angitt i tabeller.
Refleksjonsseismiske målinger er utført på Melhus, Melhus kommune, Sør- Trøndelag. Området ble valgt ut som et testområde ved eventuelle boringer med NGUs bore- og prøvetakingsutstyr (NEMEK). I området er det tidligere indikert løsmassemektigheter på over 200 m. Formålet med de refleksjons- seismiske målingene var å finne fram til det mest interessante området for eventuelle boringer.
Rapporten gir en kort bakgrunn for tidligere rapporter og antatt forurensningspotensiale på eiendommen samt forslag til tiltak i forbindelse med utbygging av eiendommen. Konklusjonen er at forurensningene i massene er sterkt bundet, og de har dermed et lavt forurensningspotensial. Dette potensialet vil ikke øke ved utgraving og bearbeiding av massene.
Forholda for grunnvassforsyning er vurdert i tolv A-kommunar og elleve B-kommunar. A-kommunane Bjugn, Roan og Ørland vart vurdert i samband med Nord-Trøndelagsprogrammet. Kommunane i indre strøk har generelt gode forhold for utnytting av grunnvatn frå lausmassar. I ytre strøk av fylket er det lite lausmassar. Eventuelt grunnvassuttak i dei kommunane må i stor grad baserast på borebrønnar i fjell. I midtre del av fylket ligg dei fleste vurderte områda under marin grense.
Roan kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, feltbefaring og sonderboringer. Kommunen er netopp ferdig med hovedplan for vannforsyning, og har siden 1986 bygd flere vannverk basert på grunnvann fra løsmasser. Det er påvist muligheter for grunnvannsforsyning til alle fellesvannverk, unntatt Roan vannverk.
Prøvelokalitetskart i målestokk 1:50.000 (M711-serien fra Statens Kartverk) som viser hvor det er prøvetatt bekkesedimenter innen Nord-Trøndelag og Fosen. Prøvene er samlet inn i tilknytning til den regionale geokjemiske kartlegging innenfor det samordnede geologiske undersøkelsesprogrammet for Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya.
Prøvelokalitetskart i målestokk 1:50.000 (M711-serien fra Statens Kartverk) som viser hvor det er prøvetatt bekkesedimenter innen Nord-Trøndelag og Fosen. Prøvene er samlet inn i tilknytning til den regionale geokjemiske kartlegg- ingen innenfor det samordnede geologiske undersøkelsesprogrammet for Nord- Trøndelag og Fosenhalvøya.
Bjugn kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, feltbefaring og sonderboringer i løsavsetninger i to av områdene. Kommunen har prioritert fem steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig. Klassifiseringen gjøres i henhold til det oppgitte vannbehovet for hvert forsyningssted.
Rapporten er en guide til Trøndelagsdelen av en forskerekskursjon arrangert av Kvartargeologiska Institutionen ved Stockholms Universitet. Ekskursjonen går gjennom Verdal, Skaudalen, Rissa, Trondheim, Gauldalen og Røros. Rapporten inneholder en kort sammenfatning av kvartærgeologien og beskrivelse av 24 ekskursjonslokaliteter.
Georadarmålinger er utført ved By gård i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge leiroverflaten under grove fluviale avsetninger, samt gamle, gjenfylte erosjonskanaler. Dyp til marin leiroverflate under de fluviale avsetn. er framstilt som konturkart Dyp til leiroverflaten varierer mellom ca 2,5 og 6,5 m. Målingene indikerer to erosjonskanaler i fluviale avsetninger. Den østligste går i retning SV-NØ og er ca. 10-15 m bred med dyp på 2-5 m.
Prøvelokalitetskart i målestokk 1:50.000 (M711-serien fra Statens Kartverk) som viser hvor det er prøvetatt bekkesedimenter innen Nord-Trøndelag og Fosen. Prøvene er samlet inn i tilknytning til den regionale geokjemiske kartlegg- ingen innenfor det samordnede geologiske undersøkelsesprogrammet for Nord- Trøndelag og Fosenhalvøya.
I alt ble det tatt 34 sedimentkjerner ved undersøkelsen i Trondheimsfjorden. Analyseresultatene i sjiktene 0-2 cm, 8-10 cm og 40-45 cm ble sammenlignet. Resultatene viser at sedimentene i Trondheimsfjorden utgjør en relativt enhetlig masse. I de fleste sedimentkjernene er det, i de tre sjuktene, for- holdsvis små variasjoner i konsentrasjonen hos de fleste grunnstoffene. Mellom de forskjellige lokalitetene kan forskjellen være større på grunn av at sedimentene har forskjellig opprinnelsessted.