371 results
Groundwater contribution to a mountain stream channel, Hedmark, NorwaySylvi Haldorsen, Jens-Olaf Englund, Per Jørgensen, Lars A.
Kvinesdal er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at det synes å være gode muligheter for å dekke vannbehovet i Træland-Rafoss med grunnvann fra løsmassene nord for Lydning.
Lyngdal er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Generelt er grunnvannsutnyttelsen høy i kommunen, både fra fjell og løsmasser. Tidligere undersøkelser viser at mulighetene for uttak av grunnvann fra området nord for Haketjern synes god med tanke på vannforsyning til Austad.
Songdalen er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Kommunen har ikke prioritert områder i forbindelse med programmet. Store deler av kommunen dekkes av fellesvannverket med Søgne og Kristiansand fra Tronstadvann. Muligheter for grunnvannsuttak langs Sogndalselva burde være tilstede flere steder. Blandt annet ved Nodeland, Greipstad og Brennstad.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand, grus og pukkforekom- ster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand, grus og pukkforekomstene i Sogndal kommune ble oppdatert sommeren -90 og resultatene presenteres i form av digitale kart, Tabeller og en kort rapport. Kommunen har relativt små ressurser av sand og grus og det bør utarbeides en forvaltningsplan for disse.
Helikoptermålinger med full utstyrspakke (magnetisk, radiometrisk, VLF og elektromagnetisk) er utført over hele kartblad 1723 II Snåsavatnet. Profil- avstand var 200 meter og flyhøyde 60 m. Målingene var et ledd i kartleggingen av ressurspotensialet rundt Møre-Trøndelag forkastningssone. Vedlagt rapporten foreligger nedfotograferte fargekart av magnetisk totalfelt, VLF, EM Resisti- vitet (4551 Hz Coaxial) og total gammastråling. Kart i målestokk 1:50 000 og 1:20 000 kan bestilles fra NGU.
Flekkefjord er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Kommunen har ikke oppgitt noen prioriterte områder, men innen kom- munen er det flere større løsmasseforekomster i forbindelse med vann og vass- drag aom indikerer gode muligheter for grunnvannsuttak.
I perioden 10.08-30.08.1992 utførte NGU et maringeologisk tokt mellom Flekkerøy og Skjernøy i Vest-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene i området. Ut fra ca. 300 km med grunnseismikk og 49 grabbprøver av bunnsedimentene er det avgrenset 45 sikre eller mulige skjellsandområder på strekningen fra Lyng- holmen (vest for Flekkerøy) til Skjernøy. Områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimums- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for de fleste av områd- ene.
Hattfjelldal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert ett sted hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til det prioriterte stedet i forhold til god, mulig og dårlig.
Værøy kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert tre steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsfor- syning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
NORSK: Rapporten er skrevet for å gi de norske hydrogeologene som deltar i prosjektet "2 1/2-dimensjonale, Tids-variant, grunnvannsstrømningsmodell - Trandum området" en kort innføring i numerisk grunnvannsmodellering. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NGU og IBM Scientific Centre Bergen. Rapporten gjør rede for numerisk modellering, "recharge" modellering og gir en kort oversikt over tidligere arbeider med grunnvannsmodellering i Skandinavia.
I forbindelse med Midsund kommunes undersøkelser av muligheter for grunnvanns-forsyning til Sør-Heggdal og Orset har NGU utført VLF-målinger over et mindre område ved Orset på Otterøya. Målingene indikerte tre tilnærmet øst-vestgående sprekkesoner og en sone med en tilnærmet nord-sørlig retning. De øst-vest-gående sonene har gitt de sterkeste VLF-anomaliene og er vurdert til å ha det største potensialet med tanke på vannuttak. Det er anbefalt fire borplasseringer i prioritert rekkefølge.
Rapporten gir en samlet oversikt over 7438 prøvelokaliteter hvor det i period- en 1983 til 1989 er samlet inn bekkesedimenter for kjemisk analyse. Under- søkelsen er et ledd i den regionale geokjemiske kartleggingen innenfor NGUs samordnede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya (Nord-Trøndelagsprogrammet). Prøvelokaliteter er stedfestet på kart i M711- serien fra Statens Kartverk i målestokk 1:50 000 (4 vedlegg) og koordinater er angitt i tabeller.
The postglacial Stuoragurra Fault (SF) lies within the regional Mierujav'ri- Sværholt Fault Zone which is located in the extensive Proterozoic terrain of inner Finnmark. To explore the SF at depth, 135 m of core-drilling was located between two previous percussion drillholes. More detailed information has been acquired from the coredrilling as compared with the previous drilling.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi en oversikt over sand- og grusforekomster, og dermed gi et grunn- lag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til disse forekom- stene. Feltregistreringen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20.000 Resultatene presenteres i form av tekst, tebeller og sand- og grusressurskart i målestokk 1:50.000. Rendalen kommune er godt forsynt med sand og grus til byggetekniske formål.
Namsskogan kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen av grunn- vannsmulighetene er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rapporter og feltbefaring. Nesten 90 % av innbyggerne i kommunen forsynes med grunnvann. Det er i det siste tiåret bygd flere fellesvannverk basert på grunnvannsuttak både fra løsmasser og fjell, og i tillegg forsynes flere enkelthus med grunnvann fra fjellbrønner.
Nittedal kommune har prioritert ett område hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nittedal kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende datamateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
I GiN-programmet for Vest-Agder fylke er grunnvannsforsyning vurdert for 40 forsyningssteder innen A- og B-kommunene. Resultatet er rapportert til kommunen. For enkelte kommuner vil det bli utarbeidet tilleggsrapporter for utprøving av enkelte områder på bakgrunn av undersøkelsesboringer som ble gjennomført.
Larvik kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Geofysiske data innsamlet fra helikopter over kartbladene Grong og Andor- sjøen er tolket. Tolkning av elektromagnetiske data har påvist flere interessante EM-anomalier, som representerer gode elektriske ledere i berg- grunnen. Disse ligger innenfor avgrensede områder. Ut fra det geologiske miljøet er det grunn til å tro at noen av disse representerer sulfidminer- aliseringer (områdene er avmerket på kartene). Tolkning av aeromagnetiske data og digitale høydedata er foretatt.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi oversikt over tilgjengelige sand- og grusforekomster, og dermed danne grunnlag for en fornuftig forvaltning av disse ressursene. Feltregist- reringen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20.000. Resultatene presenteres i form av tekst, kart og tabeller. Folldal kommune har mange og store sand- og grusforekomster. Med et totalt volum på 260 mill.
Refleksjonsseismiske målinger er utført på Melhus, Melhus kommune, Sør- Trøndelag. Området ble valgt ut som et testområde ved eventuelle boringer med NGUs bore- og prøvetakingsutstyr (NEMEK). I området er det tidligere indikert løsmassemektigheter på over 200 m. Formålet med de refleksjons- seismiske målingene var å finne fram til det mest interessante området for eventuelle boringer.
Forsand kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Forsand, Helle og Meling er vurdert på grunnlag av feltbefaringer og tid- ligere undersøkelser i forhold til oppgitte behov fra kommunen. Vannbehovet er beregnet etter 250 liter/person pr. døgn. Alle de prioriterte områdene har, eller er i ferd med å få, tilfredstillende grunnvannsforsyning fra grunnvannsbrønner. Bruk av grunnvann i de prioriterte områdene er vurdert slik: Forsand God (grunnvannsbrønner i løsmasser).
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grusregisteret i Telemark ble etablert i 1983. Opplys- ningene om sand- og grusforekomster i Sauherad kommune ble oppdatert sommeren -91 og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og denne rapporten. Kommunen har store ressurser av sand og grus av god kvalitet, og det bør utarbeides en forvaltningsplan for disse ressursene.
Hadsel kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert fire steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Rapporten gir en kort bakgrunn for tidligere rapporter og antatt forurensningspotensiale på eiendommen samt forslag til tiltak i forbindelse med utbygging av eiendommen. Konklusjonen er at forurensningene i massene er sterkt bundet, og de har dermed et lavt forurensningspotensial. Dette potensialet vil ikke øke ved utgraving og bearbeiding av massene.
Det er foretatt geofysiske målinger over en rekke sprekkesoner innenfor 5 forskjellige lokaliteter på nordsiden av Kjerkøy. Målingene var et ledd i NGUs kompetanseoppbygging på grunnvann i fjell. VLF-målinger ble i noen tilfeller forstyrret av tekniske anlegg, men ga ellers anomalier som kan skyldes sprekker i berggrunnen. Magnetiske målinger ga entydige magnetiske minima over til dels smale sprekker. Elektriske profileringer ga god informa- sjon om ledende soners beliggenhet og bredde.
Forholda for grunnvassforsyning er vurdert i tolv A-kommunar og elleve B-kommunar. A-kommunane Bjugn, Roan og Ørland vart vurdert i samband med Nord-Trøndelagsprogrammet. Kommunane i indre strøk har generelt gode forhold for utnytting av grunnvatn frå lausmassar. I ytre strøk av fylket er det lite lausmassar. Eventuelt grunnvassuttak i dei kommunane må i stor grad baserast på borebrønnar i fjell. I midtre del av fylket ligg dei fleste vurderte områda under marin grense.
Mandal er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede foreligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i Mandal kommune. Denne befaringen konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene synes å være mindre gode både fra fjell og løsmasser. Det er planlagt et overflatevannverk med fullrensing for områdene.
Leksvik kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rap- porter, feltbefaring og sonderboringer med enkle testpumpinger i to av områdene. Kommunen har prioritert sju steder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Muligheten for grunnvannsforsyning til de priori- terte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Utsira kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Rapporten inneholder en generell vurdering av grunnvannsmulighetene i kommunen. Kommunen har ikke prioritert områder der muligheter for grunnvannsforsyning ble ønsket vurdert. Det kan være aktuelt med grunnvannsuttak fra fjell i komunen.
IMPATLAS is a PC based database management system which handles approximately 3 Mbyte of geographic vector-data (X-Y data), including the Norwegian coastline, islands, rivers, lakes, roads, country-boundaries and petrophysical sampling sites in Norway. The program generate detailed UTM maps or data-subsets which are integrated with IMP modelling programs or marine-geophysical systems. The report describes how to use IMPATLAS.
Grane kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på over- siktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert fire steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Bindal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert seks steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Roan kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, feltbefaring og sonderboringer. Kommunen er netopp ferdig med hovedplan for vannforsyning, og har siden 1986 bygd flere vannverk basert på grunnvann fra løsmasser. Det er påvist muligheter for grunnvannsforsyning til alle fellesvannverk, unntatt Roan vannverk.
Ås kommune har prioritert to områder hvor mulighetene for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Ås kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende data. Det er ikke foretatt befaringer eller feltarbeid. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster, og dermed danne grunn- lag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til disse forekom- stene. I Engerdal kommune er det mangelfull dekning av økonomisk kartverk. Forekomstene er derfor registrert på kart i målestokk 1:50.000 (M711). Resultatene presenteres i tekst, tabeller og kart.
Mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert for i alt 107 forsyningssteder i fylkets 24 kommuner. Resultatene for hver av de vurderte kommunene er rapportert i egne GiN-rapporter. Alle kommunene er behandlet som A-kommuner, det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale og feltbefaring.
Ramnes kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Andebu kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN- arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunen har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rap- porten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kommunen.

Pages