371 results
Etter oppdrag fra Hartmann Eiendom A/S har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført en undersøkelse av forurensningssituasjonen for jordmasser og grunnvann på eiendommen Øvre Bakklandet 2-4, Trondheim. Resultater fra undersøkelsen av jordmasser er gitt i NGU-rapport 90.157, mens denne rapporten presenterer resultatene fra kartlegging av grunnvannskjemien. Analysene av grunnvannsprøvene viser at en finner naturlig, uforurenset grunnvann under det undersøkte tomtearealet.
Bø kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på over- siktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert tre steder hvor muligheter for grunnvannsforsyn- ing ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Nannestad kommune har ønsket å få vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning i tilknytning til eksisterende kildeområde til tre av sine vannverk. Nannestad kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende grunnlagsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig i forhold til oppgitt vannbehov.
Seismiske og elektriske målinger er utført i to områder på Jomfruland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge stratigrafi og eventuelle struk- turer i endemoreneavsetningene på øya. Seismiske målinger viser at dyp til fjell ligger i området 15-60 m, og fjelltopografien er svært kupert. Over forsenkninger i fjelltopografien der dyp til fjell er størst, er det indikert en reflektor som ligger drapert over forsenkningene. Denne ligger på ca.
Berggrunnen i den nordøstre del av Skagerrak består av prekambriske grunn- fjellsbergarter, paleozoiske overflatebergarter, senpaleozoiske dypbergarter og mesozoiske sedimentære bergarter. De paleozoiske overflatebergartene i Skagerrak kan knyttes sammen med de kambro-siluriske sedimentære bergartene i Langesundområdet. Utbredelsen av Mesozoiske sedimentære bergarter er større enn det tidligere undersøkelser har vist.
Vindafjord kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det er foretatt en dags befaring i de områdene som er prioritert av kommunen. Rapporten konkluderer med at det er muligheter for grunnvannsforsyning til forsyningsstedene Sand- eid sentrum, Solheim-Låkafossen, Ilsvåg, Haugland i Ølmedalen og Hogganvik. Mulighetene er trolig best i områdene Sandeid sentrum og Solheim-Låkafossen. Det er små muligheter for grunnvannsforsyning til Frøland, N-Vats.
FinnFinnøy kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på oversiktssynfaring og gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunns- materiale. Finnøy kommune har prioritert fire område der forholda for grunn- vassforsyning var ynskt vurdert. Vassbehovet er utrekna etter 350 liter/ person/døgn. Grunnvassforsyning frå fjell kan vera aktuelt i dei prioriterte områda Sjemarøy, Talgje, Halsnøy og Bokn/Byre.
Risør kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsfor- syning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Risør kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I Rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Våle kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Hof kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Årsmeldingen gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret og Ressursregnskap i 1991. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1991. Grus- og Pukkregisteret er nå landsdekkende med unntak av 2 kommuner i Hedmark fylke. Sogn og Fjordane, Telemark og Vestfold vil bli registrert på nytt og ajourholdt fra 1992/94. Ressursregnskap med oversikt over uttak og materialstrømmer er utført i 8 fylker.
Karmøy kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten er det gitt en generell vurdering av grunnvannsmulighetene i kommunen. Kommunen har ikke prioritert områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ble ønsket vurdert. Det er ingen kjente løsmasseforekomster som kan være egnet til større grunnvannsuttak i kommunen.
Ørland kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring. Kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig. Klassifiseringen gjøres i henhold til det oppgitte vannbehovet for hvert forsyningssted.
Brønnøy kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bak- grunnsmateriale. Kommunen har prioritert seks steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Vågan kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på over- siktsbefaringer og gjennpomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert tre steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Bardu kommune og Norges geologiske undersøkelse inngikk våren 1990 avtale om kvartærgeologisk kartlegging av Bardudalen sør og nord for Setermoen i målestokk 1:20.000. Kartleggingen var ment som supplement til de områder som var kartlagt tidligere. De tidligere utgitte kartene Bardufoss EYZ 257258-20 (fargetrykt i 1985) og Setermoen EWX 252253-20 (fargetrykt i 1990.) er vedlagt denne rapporten. Mot sør er kartleggingen utvidet noe i forhold til avtalt areal.
Andøy kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har ikke prioritert noen steder, men har foreslått at tidligere undersøkelser som er gjort i kommunen blir sammen- stilt. Alle opplysninger bygger derfor på tidligere rapporter i forbindelse med vurderinger av muligheter for vannforsyning basert på grunnvann.
Tre steder for skiferuttak er spesielt undersøkt: Nordheim - Kyte, Vetlehagen og Møn. Det er utført mineralogiske undersøkelser som viser at glimmeret ikke alltid opptrer slik at vi får slette spalteflater. Det er videre gjort en vurdering av den totale sonemektigheten og kvaliteten av denne sammenstilt i tektono-stratigrafiske søyler. Skiferpotensialet i de forskjellige feltene er vurdert med tanke på drift/fortsatt drift.
Gjerstad kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn Gjerstad kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Rapporten inneholder beskrivelse av geologien på Kvaløya, Troms fylke. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorieundersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upubli- sert materiale vesentlig fra geologene: Arild Andresen, Richard Binns og Kåre Landmark. Rapporten er ment å være en database for alle geologiske opplys- ningene sammen med referanseliste og blir løpende oppdatert.
Thirty-one selected localities are brefly described along a traverse from Porsangerfjorden to Tanafjorden. The localities provide a general impression of representative rock types and their deformation in the Gaissa and Lakse- fjord Nappe Complex, as well as the mylonitic rocks in the basal thrust of the overlying Kalak Nappe Complex. Attention is paid to the stromatolite biostromes in the Porsanger dolomite.
Vegårshei kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Vegårshei kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Det er påvist utfelling av A1-oksider og -hydroksider på mose i forgiftningsfelter i 600 - 700 m.o.h. i Nesset kommune, Møre og Romsdal. Konsentrasjonen av A1 i grunnvannet er avhengig av pH. Kildevann som slår ut øverst i feltene er overmettet med hensyn på diaspor, bøhmitt og gibbsitt. Det er sannsynlig at det kun er vintervann som bidrar til dannelse av det grålige A1-holdige belegget som særpreger forgiftningsfeltene.
Gjerdrum kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Gjerdrum kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende underslagsdata. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås.
Norges geologiske undersøkelse, Universitetet i Bergen, Geologisk institutt, Avd.B og Forschungszentrum TerraMare gjennomførte i perioden 17.-25. juli et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9205) i Skagerrak. Toktet inngår i det maringeolog- iske kartleggingsprogrammet om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlede feltdata. Toktrapporten er skrevet på engelsk
GDB2 is a PC-based database program wich can manipulate large grid data sets.
Grong kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen av grunnvanns- mulighetene er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennom- gang av tilgjengelige rapporter, feltbefaring og tre sonderboringer. Når det nye grunnvannsanlegget ved Farstøa settes i drift vil over 80 % av innbyggerne i kommunen forsynes med grunnvann.
Kommunene Meland og Austrheim er B-kommuner i GiN-prosjektet. Ingen av kommunene har prioritert områder der de onsker å få vurdert grunnvannsmulighetene. Det er ingen løsmasser som er egnet til grunnvannsuttak i disse to kommunene. Grunnvannsmulighetene er derfor knyttet til grunnvann i fjell. Rapporten inneholder en omtale av grunnvannsmulighetene i fjell, basert på eksisterende geologisk kartmateriale
Av B-kommunene i Vestfold er det bare Svelvik som har prioritert områder for en nærmere vurdering. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i B-kommun- ene. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Dette gjelder kommunene Borre, Sande, Stokke og Svelvik. Forøvrig gis alle B-kommunene en generell beskrivelse av grunnvannsmuligheter i løsmasser og fjell.
NGU utførte i samarbeid med Norland fylkeskommune helikoptermålinger (magneto- metri, radiometri og VLF) sommeren -91 over et område i indre Tysfjord, Nord- land fylke. Det ble målt ca. 5200 profilkilometer. Disse målingene var et ledd i kartleggingen av ressurspotensiale knyttet til det granittiske grunn- fjell i indre Tysfjord. På grunn av topografien i måleområdet ble ikke elek- tromagnetiske målinger utført.
Oppgaver over bruk av grunnvann i vannforsyningen er innsamlet fra kommunenes tekniske etater, hovedsaklig ved hjelp av fylkeskontaktene i GiN-prosjektet. Alle kommunene i Norge er dekket, I dataene er det skilt mellom vannforsyn- inger med h.h.v. mer enn og mindre enn 100 personer tilknyttet (større/mindre vannverk). Nasjonalt forsynes 12,9 % av befolkningen med grunnvann (544 000 personer). Omlag like mange personer forsynes fra større grunnvannsverk som fra mindre grunnvannsverk.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende register som gir oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betong- formål blir vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret i Kåfjord kommune er nå etablert og det er registrert 13 sand- og grusforekomster og 1 pukklokalitet i kommunen. Volumet av sand- og grusforekomstene er anslått til 17,5 mill.
Geologiske helikoptermålinger i Altermarkområdet er tolket for å påvise nye serpentinitter i overflaten og på dypet i tillegg til å forbedre den struk- turgeologiske informasjonen. Magnetiske data er modellert for å framskaffe mer detaljerte kunnskaper. Nakken-anomalien er mest sannsynlig forårsaket av en serpentinitt på dypet. Den magnetiske kroppen har et fall mot sørøst på ca. 35o.
Den gravimetriske undersøkelsen er avgrenset til de nedre ca. 10 km av Stjør- dalen, dvs. fra fjorden og opp mot Hegra. Målingene omfatter 408 observa- sjonspunkter, hvorav 328 er fordelt langs 7 profiler på tvers av dalen. Bougueranomalier er beregnet og framstilt som farge/kotekart. Det er utført modellberegninger av løsmassemektighet og fjelloverflatens forløp langs profilene.
Memoen i nedre Saltdal er undersøkt med hensyn på lagfølge og mektighet, og massenes kvalitet til veg- og betongformål. Toppflata består av 2 terrassenivåer på hhv. 44 og 41 m.o.h. Begge nivåene inneholder et topplag med grusige sandige masser opp til 4 m mektig. Undersøkelsen er utført ved overflatekartleging og sjaktgraving med stor gravemaskin, og viser at kun topplaget av terrassen inneholder brukbare masser.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging på kartblad 1432 I Bardu er det utført georadarmålinger og kombinerte elektriske profileringer/sonderinger ved tre lokaliteter (Furumoen, Haugset og Finnkroken). Hovedformålet med undersøkelsen var å kartlegge grensen mellom finkornige elveavsetninger og underliggende breelvavsetninger. Ved georadarmålinger var det ikke mulig å se eller følge denne grensen ved noen lokaliteter, men grunnvannsspeil ble på- vist flere steder.
Gjesdal er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det er tre prioriterte område. Vurderingane byggjer på synfaring og boring samt samanstilling av tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. Prioriterte område: Oltedal: Eksisterande grunnvassverk med behov for auka kapasitet og betre vatn. Mogeleg å auka kapasiteten ved nye brønner i same område. Betre vatn kan oppnåast ved betre klausulering av området (God).
Sirdal er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheten for å dekke vannbehovet innen de prioriterte stedene synes å være tilstede.
Sandnes er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det er prioritert seks område for nærmare vurdering. Vurderingane byggjer på synfaring og boringar, samt samanstilling av tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. Prioriterte område: Høle: Mogeleg å nytta kjelder, evt. med supplement frå boringar i fjell/lausmassar. ("Mogeleg").

Pages