235 results
NGUs Nord-Trøndelagsprogram befarte sommeren 1987 et kalksteinsfelt inne ved Dalavatnet, Flatanger kommune. Hensikten var å lokalisere et område som kunne egne seg for uttak av jordbrukskalk for å dekke et eventuelt lokalt behov. Det utvalgte området ligger på vestsiden av Dalavatnet ved gården med samme navn. Her er lokalisert partier som vil være vel egnet for en begrenset brudd- aktivitet. Kalksteinen opptrer som linser i en gneis.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berg- grunnen. Vann i løsmasser: Det er påvist en større forekomst ved Lundmoen. Vann- kvaliteten er god. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2000 l/t) opptrer i sydøst, og nordover forbi Bruflat.
Etter anmodning fra ordfører Tømmerås, Overhalla kommune, har NGUs Nord- Trøndelagsprogram befart en kalkspatmarmor-forekomst inne ved Foslandseter 4-5 km. nord for Ranemsletta (ca. 3 km. fra bilvei). Blokkstein fra denne fore- komsten ble brukt under byggingen av Ranem kirke og ved senere restaurering av denne. Kalkspatmarmoren er utpreget benket, grovkornet og overveiende blek grå til hvis av farge avhengig av tilblandingen av grafitt.
ABSTRACT The geology and structural history of the western margin of the Karasjok Belt in the Skoganvarre district are described. Archean supracrustals of the Karasjok group are thrust westwards across the Archean Basal gneiss complex and its ?Early Proterozoic metasedimentary cover. The Stallucak'ka Thrust Zone is a major tectonic dislocation containing mylonites derived from a wide variety of protoliths.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunn og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er registrert en større foreomst ved Biri, men denne har høyt jerninnhold. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2000 l/t) opptrer lengst i syd.
I Nord-Trøndelag ble det i 1988 tatt ut tilsammen 938 000 m3 sand og grus (50 000 m3 lagret). Den totale pukkproduksjonen var på 557 000 m3. 45 000 m3 sand og grus ble eksportert ut av fylket, mens importen av sand, grus og pukk var på henholdsvis 17 000 m3 og 23 000 m3. Forbruket av sand og grus i fylket var på 862 000 m3. Pukkforbruket var totalt 576 000 m3.
Undersøkelser av kvartsitt i Aust-Agder i 1988 representerte siste ledd i et undersøkelsesprogram for Agdermineral A/S. Følgende har vært utført: - Detaljert kartlegging (1:10 000) av kvartsitt i Reddalsvatn-området. Det ble ikke funnet kvartsittpartier av tilstrekkelig renhet for økonomisk utnyttelse. - Detaljert kartlegging (1:5 000) av kvartsitt i området Vigelandsvatn-Buvatn. To soner med kvartsitt av brukbar kjemisk kvalitet ble påvist.
Etter oppdrag fra Orkla Betongstasjon AS ble det uført oppfølgende pukkundersøkelser i nærheten av Gangåsvatnet i Orkdal. Bargarten har gode mekaniske egenskaper og er egnet både til veg- og betongformål. Vanskelig topografi og bergartens ugunstige fallretning kan medføre problemer ved uttak. Disse forholdene bør derfor vurderes nærmere ved eventuell videre oppfølging av prosjektet.
Børre Davidsen, hovedfagstudent ved UiTromsø, har arbeidet 4 uker i Lakselv- området. Rapporten beskriver 4 utførte deloppgaver hvorav del 4 er den viktigste. 1. Detaljkartlegging av nederste del av Lakselv-områdets stratigrafi, fra området nord for Karinhaugen. 2. Kartlegging i målestokk 1:25 000 i området Lakselv-Porsangmoen. 3. Feltstøtte for Rejean Girard ved hans beskrivelse av mineraliseringer. 4. Detaljbeskrivelse av mineraliseringer i Porsanger-feltet.
Det 5-årige ressursprogrammet for Nordland omfatter de mineralske råstoffene Malm, Industrimineraler, buggråstoffene Sand, Grus, Pukk, Skjellsand og Naturstein. For de enkelte produktene er det gitt en oversikt over de eksisterende ressursene og produksjon, marked/bruk/utvikling og de under- søkelsene som bør gjøres. Hver faggruppe har så prioritert et lite utvalg av objekter som er beskrevet og hvor det er gitt kostnadsoverslag for det første trinn i en undersøkelse.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Masfjorden og Vaksdal er relativt godt forsynt med sand og grus av god kvalitet. I Lindås er det lite naturgrus igjen, men byggeråstoffbehovet blir i stor grad dekket ved stor pukkproduksjon. Osterøy har ingen løsmasseforekomster av betydning.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskokmmunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om; brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og vanngiverevnen (kapasiteten) til berg- grunnen. Vann i løsmasser: Det er ikke registrert noen større forekomster. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser og perm-intrusiver (500-2000 l/t) opptrer i syd.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den komkmunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. iinformasjon om: brønner i berggrunn og løsmasser, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunn og vanngiverevnen (kapasiteten) til berggrunnen. Vann i løsmasser: Det er registrert tre større forekomster, hhv. ved Dokka, Kverndalen og Øyom. Vannkvaliteten er god.
Løsmasseprøver fra 75 lokaliteter i rutenett innefor dolomittsekvensene i Børselv er prøvetatt og analysert med røntgendiffraksjon for å finne eventuelle forekomster av magnesitt, brucitt eller barytt.Løsmassene er hovedsakelig morene C-horisont; 9 prøver er klassifisert som forvitringsjord. Analysene viser at løsmassenes -0.6 mm-fraksjon inneholder bare lite dolomitt og enda sjeldnere magnesitt/brucitt-barytt. Konklusjonen er sikkert negativ for barytt, og noe usikrere for magnesitt og brucitt.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1723 III Steinkjer. Målingene er lokalisert til ryggformer og omfatter 10 profiler med samlet lengde 2.2 km. I Beistad er ryggformene ved Sprova og Tørring morenedominerte avsetninger. Ved Skeid er det registrert 12-15 m sand/grus over grunnvannsmettet materiale sentralt under ryggen, men den østligste delen er morenedominert.
Vannprøve fra kommunens vannverk (Grovlivatnet), og prøver fra bekker i nærheten av en kommunal søppelplass (med forbrenningsbur) på Kvithyll ved Mørifjorden indikerer et lavt tungmetallinnhold, godt under de øvre grenser som aksepteres for norsk drikkevann.
Hensikten med Grus- og Pukkregisterret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. I Karlsøy kommune er det registrert 18 sand- og grusforekomster og 2 pukk- forekomster. 9 av sand- og grusforekomstene er arealberegnet, og volumet for disse er tilsammen ansalått til 2.1 mill. m3.
Undersøkelsen av Svanvik kvartsforekomst har fortsatt. Etter innledende seismiske undersøkelser av overdekket, ble forekomstens fortsettelse mot øst og vest funnet ved fjerning av morenen i grøften. En lengde på minst 500 m med ca. 20 m's mektighet er konstatert. Minst 1 mill. tonn er tilstede. Oppredningsundersøkelsene er blitt videreført med hovedvekt på magnetseparasjon og syrevasking.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvanns- forsyning i Nordkapp kommune vurdert. På Magerøy kan vanngiverevnen i fjell generelt karakteriseres som dårlig (mindre enn 10 l/min.). Boringer mot større sprekksoner kan derimot gi vannmengder mellom 10-30 l/min. Et borhull ved Repvåg kan forvente å gi vannmengder omkring 20 l/min. dersom ansettelsen gjøres av en hydrogeologisk sakkyndig.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Karasjok kommune vurdert. Elveavsetningene langs de store vassdragene virker generelt lite egnet for større grunnvannsuttak. Det finnes derimot områder med grovere masser, som f.eks. ved Svineng, Darvunjar'ga og Valljohka, hvor grunnvann kan utnyttes. Berggrunnen består hovedsakelig av kvartsitter, skifrer og granulitter.
Bekkevann fra 79 lokaliteter på NØ-delen av Porsangerhalvøya er prøvetatt og analysert på 21 kationer og 7 anioner/-grupper. Etter Kvalitetskontroll er det laget punktkart over konsentrasjonene av Ca, K, Mg, Na, Si, Br', Cl', F', NO3' og SO4''. Ingen av variablene har anomale observasjoner. De litologiske forskjellene i området kan ikke påvises i bekkevannsgeokjemien.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vie og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Kvikksølv er bestemt i 540 faststoffprøver med atomabsorpsjon-spektrometri. Kalddampteknikk. 181 vannprøver er analysert med samme teknikk og gullfelle. Videre er det utført analyser på kationer i faststoffprøver og vannprøver. Anioner, pH., ledningsevne og alkalitet er bestemt i vannprøver. Diagrammer for reproduserbarhet ved Hg-bestemmelsene foreligger.
I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i Sargejåk er det utført kombinerte elektriske målinger (IP-RP-SP) samt gravimetri i et ca. 2 km stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. IP-målingene har påvist to anomaliområder. Det ene ligger ca. 1,5 km sørøst for massetaket og anomaliårsaken er trolig godt mineraliserte nivåer i amfibolitt. Det andre ligger like øst for massetaket. Anomaliårsaken er her hittil ikke kjent, men den er tolket til å ligge i fast fjell.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Den befarte lokaliteten tilhører et lengre kalksteinsdrag som kan følges mer eller mindre sammenhengende fra store Namsvatnet i nord, sydover forbi Huddingsvatnet og videre østover inn i Sverige. I det befarte området er kalksteinen middels til finkornet og blek grå av farge.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukk- registeret etablert i Hordaland fylke. Registeret gir en oversikt over forekomstene av sand, grus og pukk, deres beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret presenteres i tekst, i tabeller og på kart. Det er tilsammen kartlagt 246 sand- og grusforekomster og 28 pukklokaliteter i Hordaland. Det samlede volum av sand og grus er anslått til 198 mill. m3.
Naturlig kvikksølvinnhold i løsamasser fra Østfold blir presentert.
Et avfallsdeponi ved Borregaard Ind. Ltds svovelsyrefabrikk er undersøkt.
NGUs Nord-Trøndelagsprogram befarte sommeren -87 et kalksteinsdrag ved Jøssund. Hensikten med befaringen var å lokalisere et parti som kuknne egne seg for uttak til å dekke et eventuelt lokalt behov for jordbrukskalk. Det mest aktuelle området, for et begrenset kalksteinsuttak, ligger inne ved gården Laukvik. Kalksteinen er her grovkornet, blek grå til hvit av farge og utpreget benket.
I samarbeid med Vegkontoret i Akershus er det utført detaljerte pukkundersøkelser ved Himtjern i Eidsvoll kommune. Bergarten, en kalkhornfels, har meget gode mekaniske egenskaper og er egnet til alle typer vegformål. Det er utarbeidet driftsplan innenfor et aktuelt uttaksområde.
Vannprøver fra 37 lokaliteter i Sargejåkka og Bavtajåkka er analysert på gull etter forkonsentrering med aktivt kull; på 21 kationer og på 7 anioner/- grupper. Teknisk svikt under gullanalysen svekker påliteligheten av data- materialet. En lokalitet med forhøyet gullverdi faller sammen med høy konsentrasjon av SO4-- -innhold, og tolkes som en avspeiling av sulfidan- rikning med gull (i løsmassene).
Kvikksølvinnholdet i overflatevann og drikkevann blir presentert
Feltsesongen 1988 ble det funnet flere nye Be-mineraliseringer, spesielt på Tverrbekkfjellet. Det er utført geologisk kartlegging, beryllometer- og scintillometer-målinger over mineraliseringene. Dette omtales i denne rapporten Stikningsnettet som dekker den mineraliserte gneisen (MG) fra Trolldalsaksla til Tverrbekkfjellet er beryllometermålt uten funn av usynlige Be-mineraliser- inger.
Data om innhold av Hg i grunnvann på kloralkalifabrikken blir presentert.
Etter forespørsel fra Nesseby kommune har NGU utført en hydrogeologisk vurdering ved Mortensnes. Bergartene i området er sandstein, leirstein og tillitt med lag av sandstein og konglomerat. Tre borlokaliteter er tatt ut, og forventet vannmengde er 500-2000 l/time.
Kvikksølvinnholdet i bygningsmassene i kloralkalifabrikken blir presentert.
Utvalgte gode partier av forekomsten er oppredet med flotasjon og magnetseparasjon. Etterfølgende syrevasking har gitt en maksimal rensing med denne sammensetning. Al = 15 ppm, Fe = 1 ppm, Ti = 0.6 ppm, Na = 15 ppm, K = 5 ppm og Ca = 5 ppm. Sporelementer stort sett under 0.1 ppm. Kvaliteten tilfredsstiller kravene til visse kvaliteter optisk glass, men for lite potensielt markedsvolum gjør bygging av kostbart renseanlegg uaktuelt.
Somledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjons- målinger langs et 1800 m langt profil på Bergslettmoen i Bardu. Mektigheten av tørr sand og grus var opptil ca. 15 m, og største dyp til fjell var ca. 50 m.
Rapporten omfatter malmgeologiske, strukturgeologiske og geofysiske undersøkelser av en sink-kopper-bly forekomst i Tronvik, 10 km NØ for Leksvik, Nord-Trøndelag, samt prospektering etter tilsvarende mineraliseringer i tilstøtende områder. Mineraliseringer i Tronvik består av en maksimalt 200 m lang og 100-150 m dyp linse med parallellorienterte sulfidhorisonter som ligger i glimmerskifre i Skjøtingendekket.

Pages