357 results
Denne rapporten inneholder resultater fra geofysiske helikoptermålinger over et område rundt Høgtuva, Nordland fylke. Målingene ble utført i 1987 og 1988. Oppdraget var et samarbeidsprosjekt mellom Folldal Verk A/S, Nordland fylkeskommune og NGU. Det ble målt totalt ca. 3500 profilkilometer (2900 i 1987 og 600 i 1988). Av dette ble målt ca. 1500 profilkilometer med elektromagnetiske målinger. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter. Data er prosessert ved NGUs dataanlegg.
For å vurdere faren for eventuell Hg-forurensning vra Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk til Glomma er det utarbeidet et detaljert kart over fjelltopografien. Til dette er det benyttet tilgjengelige data fra peleplner, tidligere sonderboringer og seismiske målinger samt sonderboringer utført av NGU våren -88 og observerte fjellblotninger. Sørøst for klorfabrikken fremstår et høydedrag som trolig vil fungere som en sperre for eventuell spredning av forurensning.
It is proposed to perform an orientation survey in three parts (1) complete an inventory of the regional geochemical mapping thus far done in all WEGS countries (1988-89), (2) collect overbank sediments at various depths from 10-15 sample sites within the countries represented in the Working Group (1988)(3) repeat item (2) in all WEGS countries that want to participate (1989).
Rapporten omhandler innholdet av anioner i bekkevann fra Nordland og Troms (1298 prøver).
Undersøkelsen gir en grov oversikt over sand- og grusreservene i Oppdal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Det er utført TFEM-målinger langs 3 profiler ved Gåvåliseter ca. 10 km nordøst for Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Hensikten var å få bekreftet en dyp geofysisk anomali fra tidligere Turam, SYSCAL EM og CP-målinger. En var også interessert i om TFEM-målinger kunne gi nye opplysninger om f.eks. lederens kvalitet. Det ble benyttet både induktiv og konduktiv energisering. Målingene med induktiv energisering ga ingen klare anomalier hverken i tids- domenet eller frekvensdomenet.
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Kvæfjord og Dyrøy har tilstrekkelig med grus, mens resten av kommunene har underskudd på grus. Den mekaniske kvaliteten på løsmassene er jevnt over dårlig.
NGU har vurdert sjansane for grunnvatn som vassforsyning på Sandsøy, Kvamsøy og Voksa. Ein bora brønn på Sandsøy og Kvamsøy vil truleg gje mindre enn 500 l/time. Boringar mot sprekkesoner kan derimot gje vassmengder mellom 500-2000 l/time. På Sandsøya vert det i fyste omgang tilrådd å måle vassføringa i kjeldene ved Våge. I tillegg er det ønskjeleg å prøvepumpe ein fjellbrønn ved Sandbakk.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging med spesiell vekt på undersøkelse av sand- og grusreservene i Overhalla kommune. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,4 km og er lokalisert både til ryggformer og elveterrasser. Resultater fra sand- og gruskartleggingen er tidligere sammenstilt av H. Hugdahl i NGU rapport 86.051 Israndryggen ved Råbakken er den viktigste sand- og grusressursen med mektighet optil 50-60 m.
Bergartene i Karasjok-området består av 4 tektonostratigrafiske enheter: 1) Balgesvarrigneisen (granodiorittisk) i kjernen av det komplekse anti- klinoriet midt på kartet kan korreleres med Jergulgneiskomplekset (arkeiske gneiser med proterozoiske intrusiver) vest for kartet. Skuvvanvarriformasjonen med stedegne sedimenter kommer inn lengst NV på kartet. 2)Karasjokgrønnsteins- beltet dekker størsteparten av kartet.
To brønner i fjell ved Leira, Tustna kommune er prøvepumpet i to måneder. I brønn 1 (loddhull) varierer vannmengden mellom 400 og 5000 l/time. Variasjonen skyldes innslag av overflatevann. Brønn 2 (skråhull) har en relativ stabil kapasitet på 1200-1500 l/time. Vannprøver fra brønn 1 inneholder et høyt manganinnhold, mens vannprøver fra brønn 2 tilfredsstiller SIFFs normer for kranvann. Ved et forbruk på 250 l/døgn/person kan brønn 2 forsyne 120 personer.
An excursion was arranged in Norway 10.-14. September 1987 in order to study the use of overbank sediments as a sampling medium in geochemical mapping. The conclusions of the excursion are: Overbank sediments (o.s.) are composite samples that represent large drainage areas and can be collected at widely scattered sample sites at low cost. O.s.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over viktige sand-, grus- og pukkfore- komster. Registeret skal være et hjelpemiddel til å oppnå en samfunnsnyttig forvaltning av denne type byggeråstoffer. I Strand kommune er det tidligere utført løsmassekartlegging med oppfølgende sand- og grusundersøkelser (NGU-rapport nr. 85.185). Registeret bygger på dette arbeidet. Totalt er det registrert 15 sand- og grusforekomster i kommunen. De kjente ressursene er beregnet til 35 mill. m3.
En grusrygg mellom Misværfjorden og Skjerstadfjorden skulle undersøkes bl.a. med seismiske refraksjonsmålinger for å kaste lys over hvilke råstoffressurser som kunne finnes i området. Det ble målt 4 profiler med samlet lengde 3100 m. På sørøsthellinga var det tørr sand og grus i en mektighet på ca. 20 m, mens dette laget bare var noen få meter tykt oppe på toppflata. Total løsmassemektighet var opp til ca. 60 m.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Berlevåg kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser og fjell til større kommunal vannforsyning.
NGU har utført regionale refleksjonsseismiske undersøkelser i Karmsundet, Botnfjorden og Kvitsøyfjorden som skal danne grunnlag for samferdselsplan- legging, spesielt med tanke på faste veiforbindelser. Resultatene er presen- tert i form av tolkede refleksjonsseismiske profiler og sedimentmektighets- kart. I Karmsundet er totalt dyp til fjell minst i delområdene I, II, III, VII og VIII. Det er i disse områdene ikke registrert større totale dyp til fjell enn 150 m.
Ressursregnskapet for Nordland viser at det i 1986 ble tatt ut knapt 2 mill m3 sand og grus og vel 1.6 mill. m3 pukk i fylket. Bruken av massene fordeler seg med 49% til vegformål, 12% til betongformål og 39% til fyllmasser. Øykommunene og flere kystkommuner har lite sand og grus og må derfor dekke sitt behov for import. Størst uttak av sand og grus har Meløy kommune. Denne kommunen har også størst eksport.
En fjellbrønn i Mæladalen, Aure kommune er prøvepumpet i sju måneder. Vannmengdene varierer fra 1700-2300 l/time. Vannprøver er tatt i hele perioden, og disse viser god vannkvalitet.
Rapporten presenterer 3 gravimetriske Bougueranomalikart i farger over Finnmark: Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda M. 1.250 000 og Seiland M. 1:250 000. Kartene er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og er basert på observasjoner utført til og med 1988 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S.
Grunnvann i fjell er trolig mulig som vannforsyning til Vadsteinsvik. Bergartene kan generelt karakteriseres som dårlige vanngivere (mindre enn 10 l/min). Boringer mot sprekkesoner kan derimot gi større vannmengder. Det er tatt ut tre borlokaliteter som utfra de hydrogeologiske forhold skulle kunne gi vannmengder mellom 10 og 30 l/min.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Hydrogeologisk kartlegging er utført i Nesseby kommune. Det er flere muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser; Sirdagåppi, Nyborg og Nesseby. Muligheter for utnyttelse av grunnvann fra fjellbønner som vann- forsyning kan generelt karakteriseres som middels (500-2000 l/time pr. bor- hull).
Denne rapporten er en oversikt over alle NGU-rapporter som har tilknytning til fagfeltet Ingeniørgeologi, fortrinnsvis innenfor løsmasseundersøkelser og pukkundersøkelser. Rapportene er ordnet fylkesvis og etter rapportnummer og årstall. Det er i alt registrert 442 rapporter i hele landet inntil 1988.
Prøver av morenens C-horisont fra 285 lokaliteter i stikningsnett i Riednjavarri er analysert for syreløselig mengde av 27 grunnstoffer, deriblant Ba og Cu. Resultatene er fremstilt på kart i M 1:50 000 i A4-format. Indika- sjoner på ledere fra tidligere VLF-undersøkelser i området reflekteres ikke i moreneprøvens metallinnhold.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregister- et etablert i Nordland fylke. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er totalt kartlagt 776 sand- og grusforekomster og 147 pukklokaliteter i Nordland. Det samlede volum sand og grus er beregnet til 691 mill m3.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Sør-Varanger kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannforsyninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's kloralkalifabrikk og Opsund deponi pr. 1. juli 1988.
Det er utarbeidet en berggrunnsgeologisk oversikt i målestokk 1:50 000 over de viktigste bergartene som opptrer i kommunen, samt en mineralressursoversikt basert på tilgjengelige arkiv-/litteraturdata. Hensikten med sammenstilingen har vært å skaffe til veie oversikt over og vurdere kommunens ressursgrunnlag, for på denne måten å kunne peke på eventuelle muligheter for ny vekst i bergindustrien.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukk- registeret etablert i Holtålen kommune. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. I Holtålen er det registrert 20 sand- og grusforekomster med et samlet volum på 13 mill kubikkm. sand og grus. De største og fleste forekomstene ligger i Gauldalen.
Modeller av jordskorpen for Oslofeltet og Østlandsområdet er blitt testet vha. geomagnetikk. Denne testen viser at skjold-modellen passer for Østlands- området med to sjikt ned til dyp 18 og 68 km, benevnt henholdsvis øvre kontinentale lag og nedre jordskorpelag. For Oslofeltet passer en skorpe- modell med Moho-diskontinuitet i 30 km dyp og en overskuddsmasse av tyngere bergarter med utstrekning fra 2 til 8 km dyp i jordskorpen.
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Vang kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanlegging- en, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.
Hg-innholdet i grunnen under kloralkalifabrikken blir presentert.
Denne rapporten omfatter resultater av VLF- og magnetiske målinger utført i juli 1988 ved Haugfjellet nord for Rombaksbotn. Målingene avdekker flere anomale soner som kan være til hjelp ved kartleggingen av strukturene i feltet. De fleste sonene har tilsynelatende dårlig lednings- evne, og anomaliårsaken ligger forholdsvis dagnært.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Tana kommune. Det synes som om det er flere muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser i kommunen; Tana bru, Skipagurra, Polmak, Austertana og Hårbma. Mulighetene for grunnvann i fjell til større kommunale vannforsyninger i Tanadalen er dårlig (mindre enn 500 1/time pr. borhull). Imidlertid kan mulighetene for grunnvann i fjell karakteriseres som middels til god i nordre deler av kommunen.
Her er samlet 481 litteratur-referanser på beryllium-forekomster og -mineraler som har relevanse for Høgtuva-mineraliseringene. Det er søkt i databasen GEOREF, som går fram til november 1987.

Pages