22 results
Rasfaren i boligfeltet Malmefjorden I er beregnet på grunnlag av en systematisk kartlegging av skredavsetninger. Øst for Malmefjorden ligger en stor skredur som strekker seg ned i deler av boligfeltet. Skredmassene er bygd opp av gjentatte steinsprang, snøskred og løsmasseskred. Disse prosessene som tok til rett etter siste istid (ca. 12 000 år siden) pågår fortsatt. Steinspranget som i 1986 som i 1986 gikk ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng.
I juli 1986 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Tafjord og Norddalsfjord, Møre og Romsdal. Det er gitt en oversikt over hovedtyper, fordeling og mektigheter og sedimentene i fjordsystemet. Utenfor deltaene ved Sylte, Tafjord og Norddal er det påvist erosjonskanaler som tyder på massebevegelse/skred. Det er ikke funnet stabiliserende morenerygger eller fjellterskler i forkant av deltaene ved Tafjord, Norddal og Eidsdal.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i tilknytning til den maringeologiske kartleggingen på Møre, men er primært et ledd i utredningen om mulighetene for å anlegge vegtunneler i fjell under Haramsfjorden mellom Løvsøya og Haramsøya og under Nogvafjorden mellom Skuløy og Fjørtoft. Hovedformålet var å bestemme mektigheten av de kvartære sedimentene og fjelloverflatens nivå i de grunneste fjordkryssingsområdene.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking i Ørstafjorden. Undersøkelsens hovedformål er miljøgeologisk kartlegging av fjordsystemet m.h.t. forurensningstyper og -mengder. I denne rapporten blir resultatene av den seismiske undersøkelsen presentert, mens sedimentundersøkelsene blir behandlet i en egen rapport. Overflatesedimentene i fjorden består av marine/glasimarine leirer, bunnmorene, randmorene og sand fra dagens delta.
Som et ledd i Halsa kommunes Hovedplan for vannforsyning har NGU vurdert mulighetene for grunnvann i fjell ved Fjærli og Otnes. Prøveboringer er utført ved disse lokalitetene. Boringene ga forventete vannmengder. Undersøkelsene indikerer muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning i Halsa kommune.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Haugsfjorden, Sandsfjorden, Hallefjorden og Rovdefjorden. Formålet var å kartlegge mektigheter av løsmasser over berggrunnen. I Haugsfjorden er det lite løsmasser. Største observerte mektighet er 40 ms. I Sandsfjorden er løsmassene vesentlig knyttet til dyprenna og har en maksimal mektighet på omlag 100 ms. I Hallefjorden/Rovdefjorden finnes også sedimentene i dyprenna med maksimal observert mektighet helt i øst.
Glacial geology of Middle and Inner Nordfjord, western Norway.Olav W. FarethPage(s): 1-55
For Torvik vassverk er det utført en grunnvannsundersøkelse ved Vollasetra. Det er utført sonderboringer til fjell i 5 lokaliteter samt målinger av spesifikk kapasitet v.h.a. pumping fra 5/4" rør. Undersøkelsene påviser en sanddominert, ensgardert løsmasseakvifer med middels god vanngiverevne (70 l/min. m). Vannførende mektighet er ca. 10 m i de sørligste deler av området. Det er anbefalt boring av 4" brønner med maks. kapasitet 12 m3/h.
Etter forespørsel fra Norddal kommune og Valldal Settefisk har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført grunnvannsundersøkelser i Valldal. Oppdraget har vært å vurdere mulighetene for vannforsyning til drikkevann og til et eventuelt settefiskanlegg. Undersøkelsene har bl.a. bestått i refraksjonsseismikk, vertikal elektrisk sondering (VES), sonderboringer og korttids undersøkelsespumping fra 5/4" slissede rør. Rapporten konkluderer med at to av de seks undersøkte områdene er egnede.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Vigrafjorden og Haramsfjorden samt strukturgeologisk rekognosering på Løvsøya og Haramsøya som underlag for vurdering av fastlandsforbindelse til Nordøyane. Resultatene er presentert i form av strukturgeologiske kart, mektighetskart over kvartære avsetninger og kart over dybde til "akustisk basement". De største sedimentmektigheter ligger SØ i Vigrafjorden og NØ i Haramsfjorden med henholdsvis 96 ms og 63 ms.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Halsafjorden, Vinjefjorden og Talgsjøen, Møre og Romsdal. Formålet var å kartlegge mektigheter av løsmasser over berggrunnen med tanke på tunnelforbindelser. I Halsafjorden er det minst sedimenter i munningen av fjorden (omlag 80 ms løsmasser). Noe nord for munningen er det observert et område med ubetydelig sedimentoverdekning. I Vinjefjorden er det generelt mye løsmasser.
i august 1986 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Frænfjorden, Møre og Romsdal. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge sedimentmektigheter og overflatesedimenter samt å gi generell oppsummering av den glasialgeologiske utviklinga i området. De tykkeste løsmasseavsetningene finnes i et basseng østnordøst av Vågøya der 130 ms er påvist. I de øvrige bassengene varierer mektighetene fra 50-100 ms sedimenter.
I juni 1987 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i området fra Sylte- Vindsnes i vest til Honeset - Kvernhusneset i øst. Formålet med undersøkelsen var å avklare om det går en fjellrygg/fjellterskel over fjorden med henblikk på fjordkrysning med tunnel. Undersøkelsen viser at en fjellrygg som går fra Vindsnes i retning Almflåa - Honeset faller mot NNØ. Største registrerte dyp til fjell langs linjen Vindsnes - Almflåa er ca 300 meter fra havnivå.
En registrering av status til råvannskildene til vannverk som forsyner mer enn 100 personer er utført i Møre og Romsdal. De fleste vannverk baseres på overflatevann med tilfredsstillende kapasitet, men med varierende kvalitet på råvannet. Få vannverk har formell godkjenning. Undersøkelsen har vist at få vannverk er forbundet med arealkonflikter. Omtrent 1/4 av vannverkene har reservekilder.
Som et ledd i Aure kommunes Hovedplan for vannforsyning har NGU utført to prøveboringer. Boringene gav forventede vannmengder. Resultatet indikerer gode muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning i Aure kommune.
Spektralanalyse av aeromagnetiske felt er utført for å bestemme tykkelsen på gneisbergarter i Vestlandsområdet. Det er fremkommet indikasjoner på 11 km tykkelse for disse bergarter. Det er også fremkommet indikasjoner på 5 km dyp til sterkere magnetisert berggrunn. Undersøkelse av gabbrobergarten i Jotunheimområdet tyder på at dette bergartskompleks har en utstrekning ned til 3,5 km dyp.
NGU har utført refleksjonsseismiske og refraksjonsseismiske undersøkelser i Fjørtoftfjorden samt strukturgeologisk rekognosering på Fjørtoft og Harøy som underlag for vurdering av fast veiforbindelse mellom de to øyer. Resultatene er presentert i form av ulike kart og plansjer. Maksimalt er det registrert 32 ms. sedimenter på to steder i Fjørtoftfjorden, men avsetningene er vanligvis en god del tynnere.
Rapporten gir en kort beskrivelse av en mulig fremgangsmåte ved registrering av borebrønner i et fylke. Denne tilnærmede totalregistreringen av borebrønner i fjell i Møre og Romsdal vil være til nytte som basisdata for en hydrogeologisk vurdering i arbeidet med utarbeidelse av hovedplaner for vannforsyning i fylket.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Innfjorden og Isfjorden. Formålet var å kartlegge de kvartære avsetningene med tanke på stabilitet/massebevegelser. I denne sammenheng ble det pekt på områdene opptil Raumas delta. Resultatene er presentert i kart og eksempler på tolkede seismiske profiler. Innfjorden har lite kvartære sedimenter mens det i Isfjorden maksimalt er en mektighet på 255 ms. Glasimarine avsetninger, brerandavsetninger og skredavsetninger dominerer kartbildet.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Midfjorden og Tomrefjorden. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge forholdene for bro-/ tunnelforbindelser over Midfjorden til Otrøy. Resultatene er presentert i form av et mektighetskart over kvartære avsetninger der også mulige sprekke-/forkastningssoner er antydet. I Midfjorden ligger det forholdsvis store sedimentmektigheter. Den største observerte mektighet er på 325 ms, og ingen steder er det mindre enn ca.