272 results
Undertegnede deltok på møtet "Exploration -87" i Toronto, Canada i perioden 27.09.-01.10.87. Oppholdet ble utvidet til 14 dager slik at flere produsenter av geofysiske utstyr kunne besøkes. Rapporten gir en oversikt over temaene ved møtet, og beskriver kort nye produkter fra de ulike fabrikatene. En oversikt over trender blir forsøkt gitt, men ellers henvises til "Abstracts" fra møtet og til "Proseedings" som vil publiseres i løpet av 1988.
I samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune har NGU foretatt en kvartærgeologisk kartlegging av løsmassene langs dalbunnen i nedre Lærdal. Det vedlagte kvartærgeologiske kartet i målestokk 1:20 000 er montert og satt sammen ved NGU. Det er foretatt enkle oppfølgende undersøkelser av de viktigste sand- og grusforekomstene. Løsmassene i nedre Lærdal er dominert av de store elveavsetningene.
Denne rapporten bygger på data fra to tidligere rapporter om sand- og grusundersøkelser i kommunen (NGU-rapport 1806/18 og Stv.-rapp. nr. 19 oppdr. R-119 A) , begge utgitt i 1983. Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes.
NGU har utført refleksjonsseismiske og refraksjonsseismiske undersøkelser i Fjørtoftfjorden samt strukturgeologisk rekognosering på Fjørtoft og Harøy som underlag for vurdering av fast veiforbindelse mellom de to øyer. Resultatene er presentert i form av ulike kart og plansjer. Maksimalt er det registrert 32 ms. sedimenter på to steder i Fjørtoftfjorden, men avsetningene er vanligvis en god del tynnere.
Strukturgeologiske undersøkelser er utført i Malm-området, for å utrede tektonostratigrafi og tektonometamorf utvikling. Bergartene er delt inn i tektoniske enheter, med grunnfjellsgneiser strukturelt overlagt av metamorfe orto- og paragneiser, grønnsteiner og delvis konglomeratiske sandsteiner sandsteiner. Innen grønnsteinssekvensen, Fosdalsgruppen, opptrer stratiforme bandete jernformasjoner som har dannet grunnlag for gruvedrift.
Rapporten presenterer resultater fra undersøkelser av pegmatitt og kvartsitt i Aust-Agder sommeren 1987. Undersøkelsen er ledd i et ressursinventerings- program som har kommet i stand på bakgrunn av et samarbeidsprosjekt mellom selskapet Agdermineral A/S og NGU. På bakgrunn av feltobservasjoner, tynnslipundersøkelser, kjemiske analyser og beregningsarbeid, er flg. forekomster/områder ansett som økonomisk mest interessante (fra sommerens arbeid); - Hommen; befart kvartsitt.
Denne rapporten er bilagsrapport til en tidligere rapport (Wilberg 1987) og inneholder analyseresultater fra bergartsanalyser av 1) prekambriske granitt- (og granittisk gneis) prøver fra Nordland, som er samlet inn i regi av "Granittprosjektet" ved NGU i 1973 og 2) prøver som er samlet inn av under- tegnede feltsesongene 1985 og 1986. Resultatene fra 1973- og 1985-prøvene er brukt til gjennomsnittsberegninger i foregående rapport (Wilberg 1987).
I samarbeid med Fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag har NGU som en del av Nord-Trøndelagsprogrammet, fase 0, gjennomført en regional geokjemisk kartlegging av Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya. Finfraksjonen av 6664 bekkesedimenter er sluttet opp i salpetersyre (110 grader C/3 timer) og løsningene er analysert med plasmaemisjon på grunnstoffene Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Z, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce og La.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk skal planlegge kraftutbygging i Meråker, hvilket blant annet innebærer oppdemming til et høyere nivå av Fjergen. I den forbindelse var det av interesse å skaffe seg kjennskap om løsmassemektigheter og fjellkvalitet, og NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske målinger på de aktuelle lokaliteter. Det ble ialt målt 17 profiler, hvorav 4 var hel eller delvis under vann.
Rapporten gir en kort beskrivelse av en mulig fremgangsmåte ved registrering av borebrønner i et fylke. Denne tilnærmede totalregistreringen av borebrønner i fjell i Møre og Romsdal vil være til nytte som basisdata for en hydrogeologisk vurdering i arbeidet med utarbeidelse av hovedplaner for vannforsyning i fylket.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Datagrunnlaget for tolkningen har vært: 1) Geologiske blotningskart samt en tektonostratigrafisk tolkning av disse 2) Petrofysikk: 2600 in situ susceptibilitetsmålinger, 370 bergartsprøver målt på susceptibilitet, tetthet og remanens. 3) Magnetiske og elektromagnetiske helikoptermålinger. 4) Gravimetriske bakkemålinger.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over kommunens sand- og grusreserver. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og større avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene (vesentlig i massetak) for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i Løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informajonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifiering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Innfjorden og Isfjorden. Formålet var å kartlegge de kvartære avsetningene med tanke på stabilitet/massebevegelser. I denne sammenheng ble det pekt på områdene opptil Raumas delta. Resultatene er presentert i kart og eksempler på tolkede seismiske profiler. Innfjorden har lite kvartære sedimenter mens det i Isfjorden maksimalt er en mektighet på 255 ms. Glasimarine avsetninger, brerandavsetninger og skredavsetninger dominerer kartbildet.
Det er ved rekognoserende kartlegging oppdaget et stort antall sterke til meget sterke strålingsanomalier i området rundt indre Trondheimsfjord. Gammastrålingen kommer fra smale radioaktive breksjesoner, og stammer i stor grad fra isotoper i thoriumserien. Det er derfor sannsynlig at radonproblemet er lite. Det bør likevel vurderes å måle radon i boliger som ligger direkte over slike soner, eller har vannforsyning fra fjellbrønner boret i disse.
På Slettmoen syd for Krøderen skulle løsmassene kartlegges. Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 6 profiler med tilsammen ca. 7,5 km. Langt nord på platået kom fjellet opp til bare ca. 5 m fra terrengoverflaten på det minste. Over store deler av sletta tyder målingene på løsmassemektigheter av 50 m tykkelse eller mer.
I forbindelse med et studi av løsmassene i tilknytning til den alluviale gullforekomsten i Sargejok ble det antatt at Sargejokgullets fastfjellskilde var lokalisert på den vestlige åssiden av Aibmecærro. Finnmarksprogrammet ønsket å undersøke dette området i detalj med geofysiske bakkemålinger. Hensikten med disse målingene var å klarlegge om det forelå geologiske strukturer (intrusiver, forkastninger etc.) som kunne passe inn i en tenkt malmmodell.
I forbindelse med utprøving av NGUs TFEM-instrument er det utført forsøksmålinger på Mofjellet. Hensikten med målingene var primært å sammenligne resultatene oppnådd med dette instrumentet med resultatene fra NGUs turanmålinger i feltet. Dernest var det av interesse å studere Sølvbergsonens forløp mot vest. Målingene viser at energiseringsmetoden har avgjørende betydning for resultatet av målingene.
Hovedhensikten med undersøkelsen er en kartlegging av forurensningssituasjonen for grunnvannsmagasinet i Kaldvelladalen. Ut fra de foreliggende data konklu- deres det med at pr. i dag har den aktivitet som foregår i feltet ikke med- ført skadelige endringer i grunnvannsavløpets (grunnvannskildenes) mineralske (uorganisk kjemiske) sammensetning. Mulighet for tilbakestrømning av vann fra infiltrasjonsanlegget mot produksjonsbrønnene ved Fremo militærleir antas å være tilstede.
Etter at berylliumforekomsten ved Bordvedåga ble funnet er det påvist flere beryllium-mineraliseringer av forskjellige typer i den østlige delen av Høgtuva-vinduet: - disseminasjon av fenakitt, høgtuvaitt, danalitt og gadolinitt i granittisk gneis - disseminasjon av beryll og fenakitt i aplitt og sidebergart - danalitt, helvin, gadoinitt og høgtuvaitt i flusspatrik skarnmineralisering - beryll og danalitt i pegmatitt. I rapporten omtales det oppfølgingsarbeid som er gjort i 1987, dvs.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunaler oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
Det er målt tre profiler med NGUs TFEM-instrument nord for Bidjovagge. Tidligere er det utført tilsvarende målinger med Geoics EM-37, og sammenligning med disse viser meget gode resultater. En sammenligning med NGUs turammålinger fra 1965 viser uoverensstemmelser i lokaliseringen av ledere, og dette skyldes sannsynligvis overlappende anomalier ved turammålingene. TFEM-målingene har sin styrke i at en kan skille forskjellige ledere bedre, og at en får et klarere bilde av ledningsevne.
Brukerveiledningen gir innføring i NGUs Referansearkiv som er en database i NGUs Informasjonssystem.
Etter henvendelse fra Landbrukskontoret i Namsos undersøkte NGU i juli 1987 en skjellsandforekomst ved Aglen på Otterøya. Resultatene viser et totaltvolum på 10-15 000 m3 utnyttbar skjellsand.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Midfjorden og Tomrefjorden. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge forholdene for bro-/ tunnelforbindelser over Midfjorden til Otrøy. Resultatene er presentert i form av et mektighetskart over kvartære avsetninger der også mulige sprekke-/forkastningssoner er antydet. I Midfjorden ligger det forholdsvis store sedimentmektigheter. Den største observerte mektighet er på 325 ms, og ingen steder er det mindre enn ca.
Det er foretatt befaring av en del kvartsittdrag i Froland kommune samt detaljkartlegging i målestokk 1:5000 av 7 kvartsittområder innenfor kommunene Øyestad, Grimstad, Tvedestrand og Risør. Formålet med kartleggingen har vært å avgrense kvartsittdrag med en kvalitet god nok til ferrosilisium-, evt. SiC-formål. På grunnlag av innsamlede prøver fra dagen er kvartsitten undersøkt og beskrevet petrografisk. Kjemisk sammensetning er bestemt ved bruk av XRF.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU klarlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
I forbindelse med utprøving av NGUs TFEM-instrument er det utført forsøksmålinger i Jomafeltet. Hensikten med målingene var primært å sammenligne metoden med tidligere turammålinger utført av NGU og NTH/SINTEF. Dernest var det av interesse å se om instrumentet kunne gi tilleggsinformasjon om nylig påviste elektriske ledere. Målinger med induktiv energisering gir klare anomalier på grunne ledere, men ledere på større dyp blir mer diffuse.
Beryllometer er for første gang brukt i prospektering ved NGU. Rapporten beskriver instrumentet, samt resultater etter målinger i felten. Beryllometeret er et meget nyttig instrument ved detaljoppfølgning av kjente Be-anomalier, men p.g.a. tyngden (vel 60 kg) dårlig egnet som mobilt feltinstrument. Videre omhandles ialt 175 m kjerneboring med Packsack, fordelt på 8 borhull. Analyseresultater både fra boring og overflateprøvetaking omtales.
Etter henvendelse fra Karlstad Masin & Transport A/S har NGU foretatt kvalitetsvurdering av en innsendt sand- og grusprøve. Det er utført sikte- analyser, bergarts- og mineralkorntellinger, sprøhets- og flisighetsanalyse, abrasjonsundersøkelse og mørtelprøvestøping. Analysene av det innsendte materialet viser at det har en ugunstig bergarts- og mineralkornsammensetning. Materialet bør derfor ikke benyttes til høyverdige veg- og betongformål.
Magnetisk remanens ble tidligere målt med et manuelt instrument, et "Oerstedmeter", som ved hjelp av fire målesonder på et målestativ måler små magnetfelt som avleses på et viserinstrument. Dette instrumentets funksjoner er omlagt slik at de kan utføres av en mikrodatamaskin. Arbeidet er utført som prosjektoppgave i teknisk kybernetikk ved NTH.
Rapporten omhandler inntrykk frå konferansen og kva følger desse bør få for utviklinga av den regionale geofysikken ved NGU. Kopier av to "posters" om magnetiske eigenskapar til høgmetamorfe bergartar frå Lofoten og Nord-Trøndelag er vedlagt.
En hydrotermal kvartsgang ved Svanvik i Pasvik er undersøkt med prøvetaking, graveprofiler gjennom moreneoverdekket og kjerneboringer. Kvartsen har en mektighet på ca. 20 m, og en lengde på minst 115 m ble konstatert ved graving og boring. Kroppen er plateformet i en rettlinjet sprekk i den omgivende granittiske gneisen, og en dybde på minst 50 m er indikert. Minst 250 000 t er da påvist, men ytterligere graving og boring er påkrevet for å finne forekomstens totale utbredelse.
Evje kommune var interessert i å lokalisere et område i nærheten av den sentrale bebyggelse som kunne egne seg for plassering av en vannverksbrønn. På en slette ved Otra ble det målt 3 seismiske profiler for å undersøke forholdene. Resultatet ble lite oppmuntrende.
Kjerneboring gjennom en baryttmineralisert forkastning og geologiske under- søkelser i fortsettelsen av denne forkastningen er gjort. I tillegg er svovel- isotop sammensetningen i barytt og svovelkis diskutert. Det var ikke mulig å få opp kjerneprøver fra selve forkastningssonen, og barytt er ikke påvist i sidebergartene. Bariuminnholdet i borkjerner og boreslam fra forkastningssonen er målt med en bærbar XRF-analysator, men ingen forhøyde verdier er funnet.
I samarbeid med Vegkontoret i Aust-Agder utførte NGU i 1986 en registrering av potensielle pukkforekomster i den sørlige halvdelen av fylket. Målsettingen var å finne bergarter for framstilling av pukk som tilfredsstiller dagens styrkekrav til veibyggingsmatieraler i motsetning til mye av naturgrusen som har vært benyttet fram til i dag. Totalt er 37 lokaliteter prøvetatt og analysert. Standardanalyser har vært fallprøve (sprøhet og flisighet) og mikroskopering av tynnslip.
Innen de 5 Romerikskommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad, Nes og Skedsmo er det for 1986 tatt ut knapt 2,4 mill. m3 sand, grus og pukk. Av dette brukes 59 % til vegformål, 7 % til betong og 34 % til fyllmasse. Forekomstene rundt Hauerseter-Hovinmoen i Ullensaker er de største og har best kvalitet i det undersøkte området. Disse forekomstene er derfor de viktigste for forsyningssituasjonen av sand og grus i framtiden.

Pages