272 results
Det er på oppdrag fra S. Hesselberg boret 4 hull i Kaldvellaavsetningen, Melhus, med Borros beltegående borrigg. Det er boret totalt 80.5 m. Boringene viser grovt materiale (grus, stein blokk) ned til 10-15 ms dyp, og mere sandige masser derunder. To av boringene stanset på hhv. 7.7 m og 16.5 m pga. en hard, ugjennomtrengelig blokk.
Rapporten omhandler XFR-analysen av bekkesedimentenes tungmineralfraksjon.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Oslo, Asker, Bærum, Oppegård og Lørenskog kommuner. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er ikke registrert sand- og grusforekomster av betydning for forsyningssituasjonen. Flere store pukkverk driver innenfor regionen. Disse bryter på fjell- forekomster av til dels meget god kvalitet.
Det er målt tetthet og magnetisk susceptibilitet på 43 borkjerneprøver av ilmenittmalm fra Titania A/S. En statistisk beregning av resultatene er gjort. Dette visualiseres ved frekvensdiagram og tokantdiagram. Resultatene viser liten spredning i susceptibilitet, men noe større spredning for tetthet. Middeltall for tetthet og susceptibilitet er henholdsvis; 3395 kg/m3 og 0.03068 SI. Tokantdiagrammet viser tendens til økende susceptibilitet ved økende tetthet.
Litteraturen om neotektonikk i Fennoskandia og østlige Canada er undersøkt. Sen- eller post-glaciale forkastninger i Fennoskandia opptrer som veldefinerte, ofte lineære trinn i et ellers jevnt morenedekke eller berggrunnsoverflate. Den maksimale vertikale spranghøyde er 25 m. Den vestlige blokka er vanligvis senket. I Canada opptrer de fleste påviste forkastningene på glatteroderte berggrunnsblotninger. Disse forkastningene er vanligvis mindre enn tilsvarende i Fennoskandia.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Ullensaker kommune. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er registrert 11 sand- og grusforekomster i Ullensaker. Det samlede volum utgjør ca. 200 mill. m3. Materialet har høy kvalitet og har stor betydning for forsyningsstituasjonen på hele Romerike, særlig der det kreves grovt tilslag.
En registrering av status til råvannskildene til vannverk som forsyner mer enn 100 personer er utført i Møre og Romsdal. De fleste vannverk baseres på overflatevann med tilfredsstillende kapasitet, men med varierende kvalitet på råvannet. Få vannverk har formell godkjenning. Undersøkelsen har vist at få vannverk er forbundet med arealkonflikter. Omtrent 1/4 av vannverkene har reservekilder.
Elvesedimenter fra Årpselva er undersøkt for deres tungmetallinnhold. Sedimentenes innhold av de 29 grunnstoffer som er bestemt i prøvene, synes ikke å represemtere en miljørisiko ved spredning av sedimentene nedstrøms for Lingsom- og Grotås-dammene.
Etter oppdrag fra Franzefoss Bruk A/S ble det foretatt en oppfølgende undersøkelse i Simsåsen mht. vurdering av muligheten for etablering av et stasjonært pukkverk. Området ble geologisk kartlagt, prøvetatt for mekanisk analyse og boring ble gjennomført for å få fastlagt mektigheten av den aktuelle rhyolitt- horisonten. Bor-resultatene viser at tynne fyllittsoner opptrer innen rhyolitten slik at området er uinteressnat for pukkproduksjon.
Det er gjort radonmålinger i jordluft for å vurdere et planlagt byggefelt m.h.p. radonfare, grunnet flere radioaktive breksjesoner i området. Målingene viser at med mindre en tomt blir sprengt ut i en av de radioaktive sonene, kan området bebygges uten å foreta spesielle tiltak mot radongass. Tomter som blir sprengt ut i en radioaktiv sone skal også kunne bebygges ved å foreta enkle byggetekniske tiltak.
Hovedoppgave fra NTH Bergavdelingen utgitt i NGUs rapportserie.
Regional geokjemisk kartlegging i Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya er utført. Bekkesedimenter fra 6664 lokaliteter er samlet inn. Grovfraksjonene (-0,18 + 0,06 mm) av disse prøvene er sammenblandet, slik at 653 prøver representerer hele det undersøkte området. Bekkesedimentenes umagnetiske tungmineralfraksjon (-0,18 + 0,60 mm, spesifikk vekt > 2,96 g/cm3) er analysert ved røntgenfluorescense (XRF). Enkelte elementkart og faktoranalysekart for transformerte data viser flere interessante områder.
Etter henvendelse fra Hamarøy kommune er bergartene i et område ved Skutvik undersøkt med tanke på pukkproduksjon. Det ble tatt prøver for å undersøke bergartenes mekaniske egenskaper og mineralske sammensetning. Laboratorieundersøkelsene har bestått i tynnslipanalyse og bestemmelse av bergartenes abrasjons-, sprøhets- og flisighetsverdier. Undersøkelsene viser at gabbroen i den nordlige delen av det undersøkte området har så høyt abrasjonstall at den ikke er egnet til høyverdige vegformål.
På oppdrag av Telemark vegkontor er det gjort gravimetri på løsmasser i Porsgrunn i forbindelse med prosjektering av ny veiforbindelse over Skienselva. Det er målt 76 punkter hvorav 57 av disse ligger langs et profil som ble ønsket undersøkt. Med utgangspunkt i dette er det utarbeidet to modeller, langs hovedprofilet og et på tvers av dette. Formålet er å gi et bilde av berggrunnstopografien under løsmassene og et anslag på dypet av disse.
Reiserapport fra kongress for International Cartographic Association. Rapporten gir forskjellige inntrykk fra kongressen og har som bilag en introduksjon av temakartprosjekt i Valencia-regionen, Spania, samt forfatterens foredrag om NGUs kartframstilling. To bilag som er nevnt i teksten finnes bare i ett eksemplar og er levert med rapporteksemplaret til biblioteket, nemlig møteprogram og 2 kart fra Valencia-regionen.
Som et ledd i Aure kommunes Hovedplan for vannforsyning har NGU utført to prøveboringer. Boringene gav forventede vannmengder. Resultatet indikerer gode muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning i Aure kommune.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Langenuen, Selbjørnfjorden, Bjørnafjorden og Austevollområdet (Hordaland) og i Ytre Nordfjord (Sogn og Fjordane) som underlag for vurdering av fast veiforbindelse mellom Stavanger og Kristiansund (Kyststamveien). Resultatene er presentert i form av tolkede refleksjonsseismiske profiler og sedimentmektighetskart. I de to antatt gunstigste områder for fjordkrysning i Langenuen er totalt dyp til fjell i underkant av 400 m.
The main objective for the prosject is to develope a geochemical method for exploration of ores associated with granitic rocks. Oxidates were sampled in streambeds and lakes from 129 localities in Southeastern Norway. 65 of these localities are situated in the northern Oslo Graben. The samples were examined mineralogically and chemically by a variety of methods. Geochemical maps of the element content in oxidates show regional distribution patterns for several elements.
Forfatter fortsetter: Nilsson, L.-P., Often, M., Pedersen, P.B., Robins, B. The results of analysis. For platinum elements and gold are presented c. 385 samples (from existing collections) from a range of geological environments. Just under half of the analytical work (c.185 samples analysed by AAS and INA) was financed by the pilot project. C. 140 of these samples are from Ni-Cu deposits, chromite deposits in ophiolitic rocks or chromite-bearing rocks in ophiolites.
I 1976 ble det boret en brønn i fjell på eiendommen, nær nabogrensen mot nord. I 1987 boret naboen i nord en fjellbrønn, og det blir gitt en vurdering av mulige konflikter.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanlegging. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering av ref. nr.
Arkivmaterialet ligger delvis lagret i bibliotekets kjeller, sammen med Bergarkivet, og delvis i låst arkivrom, bibliotekets kjeller.
Materialet ligger delvis i arkivskap i bibliotekets kjeller ved Bergarkivet, - og delvis i låst arkivrom, bibliotekets kjeller. En del kart og rapporter finnes også i Dagbokarkivet.
Bekkesedimenter fra 428 prøvelokaliteter i Mo i Rana-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller og resultatkart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
This report gives the results of field work done in the Precambrian Høgtuva window, with minor comments on the other similar windows in Nordland. The aim for this work was to attain a better understanding of the genesis of the rare-element mineralization at Bordvedåga, and thereby provide guidelines for further prospecting for granitophile element deposits.
Siste vinter boret kommunen en brønn i fjell. Brønnen til en nabo ga mindre vann enn tidligere, og muligheten for en sammenheng blir vurdert.
Rapporten omhandler ICAP-analysen av løsmassenes finfraksjon.
Rapporten presenterer utbyttet av en kurs i bruk av bildebehandlingssystem ved Rymdbolaget, Stockholm. Et bildebehandlingssystem vil effektivisere fargekartproduksjonen, og høyne kvaliteten på tolkning av geofysiske data ved NGU. Et bildebehandlingssystem forutsetter at data innsamles digitalt, eller at analog informasjon digitaliseres. Bildebehandlingssystem vil legge grunnlaget for en økning i samtolkning av data fra fagområdene geofysikk, geologi, geokjemi, satelittdata og geodesi.
Med økonomisk støtte fra NGUs USB-prosjekt har en gruppe fra København Universitet under ledelse av lektor Henrik Stendal, utført metallogenetiske undersøkelser av W-mineraliseringer i Salten-regionen. I øyeblikket pågår 3 hovedfagsarbeider (Kbh. Univ.) og et doktorgradsarbeide (NTH).
Som et ledd i Tune kommunes arbeid med å lage en disposisjonsplan for området omkring grustaket i Vistergropa fikk NGU i oppdrag å bl.a. måle ca 1600 m med refraksjonsseismikk, som fordelte seg på 6 profiler. Det ble registrert løsmassemektigheter på opptil ca 60 m.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
LINEAMENT er et programsystem for behandling av digitaliserte lineære strukturer og plotting av disse sammen med et digitalt kartgrunnlag. LINEAMENT gir muligheter for plotting av lineamentkart, beregning og plotting av retningsdiagram (rosediagram, histogram) samt gridding av lineamenter. Programmet er skrevet i Fortran-V på HP-3000 og bruker GPGS-F grafiske subrutiner. Plotting kan skje på Tektronix grafisk skjerm eller HP-plotter.
Spektralanalyse av aeromagnetiske felt er utført for å bestemme tykkelsen på gneisbergarter i Vestlandsområdet. Det er fremkommet indikasjoner på 11 km tykkelse for disse bergarter. Det er også fremkommet indikasjoner på 5 km dyp til sterkere magnetisert berggrunn. Undersøkelse av gabbrobergarten i Jotunheimområdet tyder på at dette bergartskompleks har en utstrekning ned til 3,5 km dyp.
Rapporten inneholder en beskrivelse av bruken av en bærbar PC fra TOSHIBA med typebetegnelse T2100.
Området rundt Blestølen planlegges utbygd med ca. 40-50 nye hytter i et senter. Noen borebrønner i fjell finnes, men de gir for lite vann for en slik utbygging. En ny boreplass ble tatt ut, samtidig som det foreslås å knytte alle boringene sammen med et stort utjevningsbasseng.
Rapporten inneholder en kort vurdering av forekomstene etter befaring i felt. Forekomstene er grovt avgrenset på kart i målestokk 1:20 000 på vedlegg. Begge forekomstene er prøvetatt, og det er utført mørtelprøving, bergartsanalyse og mineraltelling.
Boring av 716 m fordelt på 4 hull BH 700-50V/A 189,9 m Fall 45° Retn. 250g UTM 4504 7270 BH " /B 190,0 m " 45° " 50g " " " BH 500-50V/A 193,5 m " 45° " 250g " 4506 7268 BH " /B 143,5 m " L " "
Rapporten gir en beskrivelse av hvilke data som ligger i databasen, hvordan feltdataene skal kodes og punches, samt hvilke muligheter som foreligger for uthenting av informasjon. Blant annet kan det foretas relativt kompliserte søk i databasen der brukeren definerer søkebetingelsene. Databasen har pr. dags dato lagret opplysninger om ca. 18 000 borebrønner i fjell.

Pages