272 results
Rapporten omhandler As og Bi innholdet i flomsedimenter fra Svalbard
Som en basis for arbeidet med den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen i Oppland, har NGU vurdert tilstanden ved de vannverkene som forsyner mer enn 100 personer. Rapporten omfatter vannverk som ligger utenom Gudbrandsdalslågens nedbørfelt.
En 100 meter dyp borebrønn i fjell er forurenset av kloakk. Det blir gitt en vurdering av hvor forurensingen kommer fra, og forslag til ny vannkilde blir gitt.
For ca 35 år siden ble det boret en fjellbrønn på eiendommen, med oppgitt stor kapasitet. Da ny eier overtok i 1959, viste det seg at brønnen ble tom hver vinter og sommer, og for ca 20 år siden ble den tatt ut av bruk. Sted for ny borebrønn ble tatt ut, men det er stor fare for at grunnvannet i området er forurenset.
Rapporten presenterer data for kvikksølvinnhold i overflateprøver fra Opsund avfallsdeponi, Sarpsborg.
Odda kommune ville ha undersøkt muligheten for å benytte grunnvann fra Tangen som drikkevannsforsyning til Seljestadområdet. I den anledning ble NGU engasjert til måle refraksjonsseismikk langs 4 profiler i området.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
Glacial geology of Middle and Inner Nordfjord, western Norway.Olav W. FarethPage(s): 1-55
Etter oppdrag fra Ottar Kristoffersen Eftf. A/S ble det i Velfjord/ Brønnøysund distriktet foretatt undersøkelser mht. etablering av et nytt stasjonært pukkverk. Basert på vurderinger av bergartens antatte mekaniske egenskaper og beliggen- het ble fire lokaliteter (Vandalsviken, Skomoviken, Mjønesodden og Vikran) nærmere undersøkt. Resultatene viser at Vandalsviken er det mest egnete sted for uttak av stein- materiale av de fire som er undersøkt.
Det var ønsket tilskudd til kjølevannet fra grunnvann i fjell. Sted for boring i fjell ble tatt ut, og endel usikre forhold ble angitt.
Årsrapporten gir en oversikt over utført arbeid med Grus- og Pukkregisteret i 1986. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med. En oversikt over personell og økonomi er presentert fra 1984 til 1987. Eksempel på hvordan NGUs informasjonssystem kan brukes er vist fra Grus- og Pukkregisteret.
Primary and re-equilibrated mineral assemblages from the Sveconorwegian mafic intrusions of the Kongsberg and Bamble areas, Norway.John D. Brickwood, James W.
"Second International Symposium on Geochemistry and Health" and "Fifth European Meetin of the Society for Environmental Geochemistry and Health" ble holdt i London 22-24 april 1987. Rapporten gir følgende hovedinntrykk fra symposiet: 1. Fagområdet geomedisin har økende betydning. 2. Årsaken til presenilitet (Azheimers sykdom) er ikke kjent, men høyt aluminiuminnhold er påvist i hjernen på Alzheimers pasienter, og stor forskningsinnsats pågår. 3.
Tectonostratigraphy and tectonic evolution of the Skånland area, North Norway.Mark G.
For Torvik vassverk er det utført en grunnvannsundersøkelse ved Vollasetra. Det er utført sonderboringer til fjell i 5 lokaliteter samt målinger av spesifikk kapasitet v.h.a. pumping fra 5/4" rør. Undersøkelsene påviser en sanddominert, ensgardert løsmasseakvifer med middels god vanngiverevne (70 l/min. m). Vannførende mektighet er ca. 10 m i de sørligste deler av området. Det er anbefalt boring av 4" brønner med maks. kapasitet 12 m3/h.
Elektromagnetiske sonderinger på jordskorpen ved Trondheim og Dombås viser virkningen fra et elektrisk ledende sjikt mellom skorpe og mantel i 50 km dyp. Denne sjiktningen i mantelen avviker fra en "normal" tilstand, der den elektriske motstanden synker jevnt fra skorpen og nedover. Målinger på jordskorpen i Finland (Baltic Shield) viser et bedre "normalt" forløp av den elektriske motstanden.
Etter forespørsel fra Norddal kommune og Valldal Settefisk har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført grunnvannsundersøkelser i Valldal. Oppdraget har vært å vurdere mulighetene for vannforsyning til drikkevann og til et eventuelt settefiskanlegg. Undersøkelsene har bl.a. bestått i refraksjonsseismikk, vertikal elektrisk sondering (VES), sonderboringer og korttids undersøkelsespumping fra 5/4" slissede rør. Rapporten konkluderer med at to av de seks undersøkte områdene er egnede.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Enebakk, Rælingen, Fet, Sørum og Nes kommuner. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Flere små og 2-3 større forekomster (over 1 mill. m3), preger sand- og grussituasjonen i disse kommunene. Enebakk og Rælingen er uten forekomster av betydning.
Litteratur om geofysiske unders. av mulige kontinent-kontinent kollisjoner innenfor de Trans-Hudsonske og Svekokarelske orogonene er gjennomgått. Den sør-østre delen av den foreslåtte Trans-Hudson orogonen faller sammen med en elektrisk leder. Denne anomalien kan skyldes skiver av hydrert skorpemateriale av havbunnstype. Et magnetotellurisk profil over den foresl. Svekokarelske suturen indikerer en lign. anomali i Finland. Den el. lederen i Nord-Amerika sammenf. med en lavhastighetssone.
Det er foretatt en geologisk befaring med tanke på utnyttelse av grunnvann i tre lokaliteter i Brønnøy kommune; Tilremskaret, Movatnet og Verdal. Rapporten konkluderer med at alle lokalitetene kan betegnes som mulig utnyttbare grunnvannsressurser. Tilremskaret og Movatnet betegnes som de mest lovende, dog med noen betenkeligheter angående vannkvalitet ved Movatnet. Videre undersøkelser, i hovedsak i form av seismisk profilering anbefales.
Et område i Rollag i Numedal skulle undersøkes med sikte på å bestemme mektigheten av nyttbar sand og grus. Det ble gjort seismiske refraksjons- målinger langs 5 profiler med en samlet lengde av ca. 2 km. Maksimaldypene til fjell ble bestemt til ca. 40 m.
Det var ønsket å få vurdert om et planlagt borehull for ledningsfremføring av vann- og kloakk ville skade eller ødelegge en nærliggende borebrønn.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Vigrafjorden og Haramsfjorden samt strukturgeologisk rekognosering på Løvsøya og Haramsøya som underlag for vurdering av fastlandsforbindelse til Nordøyane. Resultatene er presentert i form av strukturgeologiske kart, mektighetskart over kvartære avsetninger og kart over dybde til "akustisk basement". De største sedimentmektigheter ligger SØ i Vigrafjorden og NØ i Haramsfjorden med henholdsvis 96 ms og 63 ms.
Jordprøver fra 334 prøvelokaliteter i Sulitjelma-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller ogresultskart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmarksvidda i målestokk 1:250 000. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og et er basert på observasjoner utført til og med 1986 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse og P.N. Chroston. Anomaliverdiene er gitt i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980. NGU er i gang med å søke måletettheten, og kartet vil bli oppdatert etter hvert som materialet øker. Kartet kan bestilles ved NGU.
Formålet med undersøkelsen var å utvikle en kvantitativ metode som kan benyttes til å klassifisere kvartære leirsedimenters avsetningsmiljø. En visuell klassifikasjon av leirsedimenter er umulig å gjennomføre, og kornfordelingsanalyser er lite egnet. Den valgte metoden tar utgangspunkt i at vann og salter bundet til leirens minaralpartikler skulle gi vesentlig forskjellig verdier av løste anioner ved utluting med syre.
Strukturgeologiske undersøgelser blev i juli 1987 foretaget i "Syddalen", en sidedal til Trollfjorddalen, Varangerhalvøen, Øst-Finnmark. Dette skete for at fastslå hvorledes en nord-sydgående barytmineralisert forkastningszone havde relationer til områdets generelle deformationsmønster. Resultatene viser at der er tale om en dextral strike slip forkastning af sencaledonsk eller yngre alder.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Halsafjorden, Vinjefjorden og Talgsjøen, Møre og Romsdal. Formålet var å kartlegge mektigheter av løsmasser over berggrunnen med tanke på tunnelforbindelser. I Halsafjorden er det minst sedimenter i munningen av fjorden (omlag 80 ms løsmasser). Noe nord for munningen er det observert et område med ubetydelig sedimentoverdekning. I Vinjefjorden er det generelt mye løsmasser.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Troms utførte NGU befaring og prøvetaking av 5 potensielle uttaksområder for pukk i tilknytning til bygging av ny RV19 gjennom Skånland kommune. Bergartene i traseen var ubrukbare til formålet, og man undersøkte derfor områdene vest og nord for veianlegget. Det synes ikke mulig å finne bergarter som tilfredsstiller klasse 2 etter fallprøven i det aktuelle området, men flere lokaliteter som ligger innenfor klasse 3 er påvist.
Etter henvendelse fra Vadsø kommune har NGU foretatt oppfølgende undersøkelser av viktige sand- og grusforekomster i kommunen. For å bedre det gamle datagrunnlaget er det foretatt nye sonderboringer (Borros). Bare i enkelte tilfeller er det tatt nye prøver og beskrevet nye profil. I Lilleelv er det påvist 93 000 m3 sand og grus som egner seg best til vegformål. I Kiby er det påvist en strandvoll som dekker kommunens behov for fyllmasse i dette området.
Rapporten orienterer kort om håndteringen av spesialavfall i Norge, og diskuterer behovet for en kartlegging av avfallsdeponier/ lokaliteter som kan inneholde spesialavfall. Det redegjøres for metoder og resultater fra tilsvarende kartlegginger i utlandet, med en oppsummering av generell kartleggingsprosedyre- fra planlegging til gjennomføring og oppfølging. Videre beskrives de informasjonskildene som kan utnyttes for å indentifisere deponier med spesialavfall.
Meldal kommune ville ha vurdert forskjellige alternativer for bygging av et nytt vannverk, og i tilknytning til denne planleggingen skulle det måles 3 profiler på tilsammen ca. 700 m med seismiske refraksjonsmålinger på en elveslette ved Orkla nær gården Grut. Det ble målt løsmassemektigheter på opptil ca. 60 m, men mesteparten av disse massene hadde såvidt høye hastigheter at det trolig dreier seg om ganske tette masser.
Denne rapporten er en brukerbeskrivelse av adresse-lapp-systemet som finnes på NGUs datasystem. Selv om adresse-lapp-systemet er lagt opp for biblioteket, er det mulig å bruke det for andre formål også. Rapporten er skrevet med henblikk på at enhver skal kunne bygge seg opp et adresse-register. Systemet er laget først og fremst for å få ut adresse-lapper.
Quaternary geology of Jæren and adjacent areas, southwestern NorwayBjørn G. Andersen, Ole P. Wangen, Svein R. ØstmoPage(s): 1-55
i august 1986 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Frænfjorden, Møre og Romsdal. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge sedimentmektigheter og overflatesedimenter samt å gi generell oppsummering av den glasialgeologiske utviklinga i området. De tykkeste løsmasseavsetningene finnes i et basseng østnordøst av Vågøya der 130 ms er påvist. I de øvrige bassengene varierer mektighetene fra 50-100 ms sedimenter.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
I juni 1987 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i området fra Sylte- Vindsnes i vest til Honeset - Kvernhusneset i øst. Formålet med undersøkelsen var å avklare om det går en fjellrygg/fjellterskel over fjorden med henblikk på fjordkrysning med tunnel. Undersøkelsen viser at en fjellrygg som går fra Vindsnes i retning Almflåa - Honeset faller mot NNØ. Største registrerte dyp til fjell langs linjen Vindsnes - Almflåa er ca 300 meter fra havnivå.
Sommeren 1985 ble det samlet inn 139 barkeprøver fra gran i tre utvalgte områder på kartblad JØA 1724-3. Formålet med innsamlingen var å undersøke om analyse av sporelementinnholdet i bark av gran er egnet til å avgrense forskjellige bergartssoner i områder med lite blotninger. Resultatene av undersøkelsen viser at selv vesentlige geografiske variasjoner i berggrunnen og løsmassenes grense ikke gir systematiske utslag i sporelementinnholdet i barkeprøver fra grantrær.
Elektromagnetiske målinger (VLF og EM-31) er foretatt langs to profiler i Larvik Sentrum. Det ble også gjort forsøk med enkle seismiske målinger. Hensikten med dette var å kartlegge eventuelle vannførende sprekkesoner. De elektromagnetiske målingene ble sterkt forstyrret av tekniske anlegg. I et uforstyrret område indikeres en sprekkesone. De seismiske målingene ble av forskjellige årsaker mislykket.

Pages