272 results
Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål. Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn. De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser. De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk kartlegging i Øst-Finnmark. Denne undersøkelsen er en del av Finnmarksprogrammets ressurskartlegging, samt et ledd i NGUs utvikling av kartleggingsmetodikk for grunnvann. Det er gode muligheter for grunnvannsuttak både i fjell og løsmasser i Øst-Finmark. Det er muligheter for grunnvann i løsmasser flere steder langs Tana og Pasvikvassdragene.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking i Ørstafjorden. Undersøkelsens hovedformål er miljøgeologisk kartlegging av fjordsystemet m.h.t. forurensningstyper og -mengder. I denne rapporten blir resultatene av den seismiske undersøkelsen presentert, mens sedimentundersøkelsene blir behandlet i en egen rapport. Overflatesedimentene i fjorden består av marine/glasimarine leirer, bunnmorene, randmorene og sand fra dagens delta.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverende basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
The prominent, ENE-WSW, Verran and Hitra-Snåsa Faults of the long-lived Møre-Trøndelag Fault Zone (MTFZ) have been investigated employing methods ranging from Landsat TM lineament analysis down to the scale of field mapping and detalied study of the fault rock products.
Titania A/S er blitt pålagt å vurdere mulighetene for avgangsdeponering på land. I den forbindelse ble det målt gravimetri langs 2 profiler i det aktu- elle deponeringsområdet, for å kartlegge eventuelle malmleier. Gravimetrimålingene ga klare positive anomalier over forekomsten. I det aktuelle deponeringsområdet framkommer det ingen anomalier av betydning. Dette indikerer at det her ikke finnes interessante malmmengder.
Som en del av arbeidet med Flerbrukerplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref. nr.
I forbindelse med NGUs gullundersøkelser i løsmasser i Sargejåk har Seksjon for geofysikk utført geofysiske bakkemålinger i et ca. 3,5 km2 stort område rundt gamle Sargejåk gullfelt. De metodene som ble benyttet var VLF, magnetometri, gravimetri og seismikk. VLF- og de magnetiske målingene har gitt klare indikasjoner på strøkretningen og at det ikke er forkastninger av betydning i måleområdet. Gravimetrimålingene har påvist en negativ tyngdeanomali ca. 400 m sørøst for massetaket.
Reiserapport fra besøk ved Lantmateriverket, Karttryckeriet. Rapporten beskriver en del systemer som benyttes i automatisk kartproduksjon, ved hjelp av SCITEX og FINGIS produksjonssystemer, samt generell informasjon om Karttryckeriet.
Som en basis for arbeidet med den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen i Oppland, har NGU vurdert tilstanden ved de vannverkene som forsyner mer enn 100 personer. Rapporten omfatter vannverk som ligger utenom Gudbrandsdalslågens nedbørfelt.
En 100 meter dyp borebrønn i fjell er forurenset av kloakk. Det blir gitt en vurdering av hvor forurensingen kommer fra, og forslag til ny vannkilde blir gitt.
Etter henvendelse fra Franzefoss Bruk A/S er det foretatt en forundersøkelse av fem steinforekomster i Trondheimsområdet mht. etablering av statsjonært pukkverk. To av områdene Auneåsen og Simsåsen anbefales nærmere undersøkt. Resultatene i form av fallprøver, abrasjonsanalyser og mikroskopering av tynnslip gir gode verdier som dekker krav for tilslag i asfalt og betong. Frie emneord: Tynnslip
Rasfaren i boligfeltet Malmefjorden I er beregnet på grunnlag av en systematisk kartlegging av skredavsetninger. Øst for Malmefjorden ligger en stor skredur som strekker seg ned i deler av boligfeltet. Skredmassene er bygd opp av gjentatte steinsprang, snøskred og løsmasseskred. Disse prosessene som tok til rett etter siste istid (ca. 12 000 år siden) pågår fortsatt. Steinspranget som i 1986 som i 1986 gikk ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng.
I forbindelse med et veiarbeid er det meldt at en borebrønn i fjell har fått redusert kapasitet. Det gis en vurdering av mulig sammenheng, og forslag til ny borebrønn blir gitt.
Løsdekkets mektighet skulle bestemmes ved seismiske målinger på og nær Fjellmyra i Grong. Det ble her målt 4 profiler på tilsammen 900 m, og største beregnede dyp var ca. 70 m. På Flått på Høylandet ble det målt 2 profiler på tilsammen ca. 400 m. Største mektighet her var ca. 30 m.
Rapporten inneholder en systemanalyse av bibliotekfunksjonen ved NGU, hvor en gruppe har vurdert behovet for, foreslått omfang og skissert konsekvensen av overgang til et EDB-basert opplegg. Forholdet mellom bilioteksystemet og NGUs informasjonssystem diskuteres, grensen mellom dem trekkes og det gis forslag til hvordan systemene bør utfylle hverandre.
Denne rapporten er utarbeidet på grunnlag av et foredrag holdt ved Vintermøtet til Geologisk forening i 1987. Rapporten er todelt. Første del gir en oversikt over generelle forhold ved bruk av knust tilslag i betong. Andre del av en sammenstilling av resultatene med dolomitten fra Børselv. Både litteraturstudier og egne undersøkelser viser at betongtilslag ev knust fjell ennå er lite benyttet i Norge. Dette har selvsagt sammenheng med den store tilgangen på natursand.
Ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger skulle en prøve å skaffe opplysninger om karakter og mektighet av løsmassene på et par myrer langt nord på Andøya. Resultatene kunne ha intresse for et paleobotanisk prosjekt som Universitetet i Tromsø vurderer å gjennomføre.
Rapporten omhandler ICAP-analysen av bekkesedimentenes finfraksjon.
Jord fra 428 prøvelokaliteter i Mo i Rana-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km 2. Rapporten inneholder tabeller og resultatskart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
I mai 1986 undersøkte NGU i alt 11 potensielle uttaksområder for pukk til veiformål i Rissa kommune. Resultatene, som dokumentert i denne rapporten, viser at kvaliteten på de prøvetatte lokaliteter er varierende, men enkelte områder vil være interessante for videre oppfølging.
Rapporten presenterer data for kvikksølvinnhold i overflateprøver fra Opsund avfallsdeponi, Sarpsborg.
For ca 35 år siden ble det boret en fjellbrønn på eiendommen, med oppgitt stor kapasitet. Da ny eier overtok i 1959, viste det seg at brønnen ble tom hver vinter og sommer, og for ca 20 år siden ble den tatt ut av bruk. Sted for ny borebrønn ble tatt ut, men det er stor fare for at grunnvannet i området er forurenset.
Rapporten omhandler As og Bi innholdet i flomsedimenter fra Svalbard

Pages