330 results
Grusregistret i Sirdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet, og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra regiseret er presentert i form av kart og tabeller. I Sirdal kommune er det registrert 27 forekomster hvorav 3 er steintipper fra kraftsverkutbyggingen.
Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser av pløyespor og synke- groper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på kontinentalsokkelen. Med Brøyt-X er det gravd to grøfter ned til 2,5 m dyp, og med 54 mm stempel- prøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på 3 forskjellige steder. Det er også utført vingeboringer ved 2 av prøve- hullene.
Rapporten omhandler et måleoppdrag med geofysiske helikoptermålinger for Grong Gruber A/S over Huddingsdalen, Røyrvik, Nord-Trøndelag. Det ble målt 1190 profilkilometer med magnetiske-, elektromagnetiske- og VLF-instrumenter, og området dekker ca. 200 km2. Oppdraget ble utført som sammarbeidsprosjekt mellom NGU og Aerodat Ltd., Canada. Målingene ble utført med Aerodat's instrumenter, og prosessering av måledata ble gjort i Canada.
Rapporten gir en fremstilling av NGUs innsats i forbindelse med kartleggingen av det radioaktive nedfallet i Norge etter Tsjernobylulykken. En tidligere rapport nr. 86.160 er en fagrapport der målemetoder og resultater blir presentert. Rapporten er delt i følgende hovedkapitler: Forord, bakgrunn, kartlegging av nedfallet, informasjon til presse og publikum, NGUs bidrag til fremtidig beredskap og overvåking.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs 3 profiler over en grusforekomst ved Nyelv i Nesseby kommune. Målingene hadde tilknytning til en undersøkelse som Løsmasseavdelingen ved NGU gjorde for å finne en forekomst med tanke på betongproduksjon.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
Omfatter videre utbygging av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss i området øst for Glomma ved Braskereidfoss kraftverk. Vannførende mektighet av løsmateriale er ca. 20 m, med kommunikasjon til Glomma.
Frie emneord: zink. Sammendrag på norsk: Suprakrustalene i Rombakvinduet består av en kompleks serie med vulkanske bergarter, pelittiske sedimenter, gråvakker, med mindre innslag av karbonater og kvartsitter. De intruderes av mafiske ganger, mafiske-intermediære plutoner og granitoide batolitter (1700-1800 mill. år). Området har gjennomgått nedre amfibolittfacies metamorfose etterfulgt av retrogradering til grønnskiferfacies langs et N-S-gående lineament.
Grusregisteret i Hægebostad kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 7.4 mill. m3. Det er kartlagt 9 forekomster.
328 bekkesedimenter ble samlet inn fra nordsiden av Varangerhalvøya. Bekkesedimentenes finfraksjon (-180 um) ble analysert ved hjelp av plasmaspektrometri (ICP), mens tungmineralfraksjonen (-600 +180 um, sp.v. > 2,96) ble analysert ved hjelp av røntgenflurescense (XRF). Resultatene viser at høye BA-verdier i bekkesedimenter fra Båtsfjordformasjonens bergarter kan forklares ved hjelp av de påviste årene av barytt, kalkspat og kvarts som finnes i disse bergartene.
En kombinasjon av steiltstående NNV-sprekker kombinert med foliasjon som faller V synes å føre forurensning fra brønneierens septiktank til borehullet. Ny boreplass er tatt ut.
Rapporten dokumenterer det metodiske opplegget og feltmetodikken til Grus- og Pukkregisteret. Rapporten gir informasjon om arbeidet fra en starter innsamling av data under feltregistrering, til data er ferdig innlagt i databasen. Eksempler på produksjon av økart og tabeller er vist for kommune- og fylkesrapporter. Rapporten erstatter Miljøverndeptets. rapporter T-521 og T-522, Grusregisteret del 1 og 2.
NGU er engasjert av Tustna kommune i et prosjekt som tar sikte på å skaffe kommunen drikkevann av bedre kvalitet enn det nåværende. Kjemiske analyser av 8 prøver av overflatevann fra Tustna offentliggjøres i denne rapporten. Vannet har høyt innhold av jern, natrium, magnesium og klorid.

Pages