202 results
Områder omkring Riiddevarre og Vuorasnjargahal'di med bekkesediment- anomalier av elementene Cu, Co, Ni, Zn og Pb er undersøkt. Svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis finnes disseminert i små mengder i Kvenvikgrønnsteinen. Noe svovelkis og kobberkis opptrer i smale og lite utholdende kvarts-karbonat ganger. Ingen økonomisk interessante mineraliseringer er påvist.
25 registrerte forekomster i Snillfjord kommune har et totalt volum på ca. 17 mill. m3 sand og grus. Forekomstene domineres av sandige masser. Gneisbergarter dominerer bergartssammensetningen i løsmassene. Glimmerinnholdet er gjennomgående lavt i finfraksjonen. Lite av forekomstene er båndlagt av arealbruk som kan skape konflikt for masseuttak. En mer detaljert undersøkelse av en del av forekomstene anbefales.
Sommeren 1982 ble det utført detaljundersøkelser på Bergsmoen/Samsmoen for Jevnaker kommune. Undersøkelsene ble utført for å kartlegge om løsmassene i området kunne anvendes til byggtekniske formål. Det ble utført overflatekartlegging, registrering i massetak/åpne snitt, sjaktgraving med traktorgraver, sonderende og prøvehentende boringer og seismiske undersøkelser. Hovedkonklusjonen for disse undersøkelser er at avsetningen for en stor del består av ensgradert sand.
Etter forespørsel fra Nordenfjeldske Teglverk A/S, utførte NGU prøvetaking, analysering og volumberegning av en leirforekomst like ved teglverket, med tanke på råstoff til teglproduksjon. I prøvetakingen ble det brukt skovelbor og Pionær bormaskin med stempelprøvetaker. Observasjoner som innhold av sand og grensen mellom tørrskorpe og uforvitret leire ble notert. Det undersøkte området inneholder ca. 35.500m3 tørrskorpe/forvitret leire med et leir-innhold (kornstørrelse <0.002mm) på ca. 30%.
De seismiske målingene er et ledd i undersøkelsene om muligheten for grunnvannsuttak fra løsmasseryggen som skiller Fossemvatnet fra Reinsvatnet. Det er målt et seismisk profil langs hver side av ryggen, hvert rundt 400 m langt. Målingene viser at morenemateriale med seismisk hastighet rundt 1900 m/s. kommer nær opp til terrengoverflaten langs nordsiden av ryggen, mens samme materiale på sørsiden finnes på dyp fra 13 - 15 m under overflaten av Reinsvatnet.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område nordøst for Fauske i Nordland fylke. Det ble utført både radio- metriske-, magnetiske- og VLF-målinger over et ca. 120 km2 stort område. Fly- høyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter og det ble i alt fløyet ca. 650 km profil. Området består hovedsakelig av fjellterreng med store høydevariasjoner.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område mellom Innerdalen og Igelfjell i syd og nord samt Berkåk og Nerskogan i øst og vest. Området er i denne rapporten kalt Oppdal. Det ble fløyet 3 100 profilkilometer med 200 meter profilavstand og dette dekket ca. 620 km2. Rapporten inneholder dessuten data fra noen ekstra profiler fløyet for NGU utenfor den sydvestlige delen av området ved Skarvatnet.
Hensikten med denne undersøkelsen var i utgangspunktet å få kartlagt om en med Turam-målinger kunne bekrefte tidligere AMT-anomalier i Kjempheia-området. Det synes ikke å være noe samsvar mellom de tidligere påviste AMT-anomaliene og de framkomne Turam-anomaliene. Turam-målinger har gitt indikasjoner på en dypleder på 150-250 m dyp i en lengde på 3,6 km fra pr. 48700Y til 52300Y. Lederen synes å være interessant da den (eller deler av den) kan være knyttet til Mofjellgrubesonens struktur.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske bakkemålinger på i alt 17 objekter i Raisjavri-Kautokeino-området. De undersøkte objektene ligger innenfor et ca. 700 km2 stort område som i 1980 og 1981 ble undersøkt av NGU med geofysiske målinger fra helikopter. Hensikten med årets målinger var å kartlegge utgående på en del av de sonene som ble påvist ved helikoptermålingene.
For grunnvannsforsyning til eksisterende spredt bosetting og ny tettbebyggelse i alt ca. 50 gårder og bolighus/leiligheter - er foreslått en liggende rør- brønn i elveavsetninger på Kvannsletta langs Vefsna. På stedet har en ca. 5 m grus/sand over marine leirer. Alternativet er tatt ut 2 lokaliteter for fjellboring.
Det er tatt ut borplasser for prøveboring etter grunnvann i fjell for å for- syne påtenkt boligfelt med i alt ca. 100 boliger.
Feltundersøgelserne i denne rapport er en direkte fortsættelse af feltarbejdet fra 1981 om kontaktrelationer mellom Tysfjord vinduet og de overliggende metasedimenter med henblikk på Mo-U mineraliseringer. Feltobservationer beskrevet i denne rapport er foretaget i Hamarøy, Steigen og Sørfold kommuner, Nordland. Feltarbejdet har ikke givet nogle indikationer om nye mineraliseringer af Mo-U-W. Molybdænglans er kun observert ganske få steder som syd for Vaikvatnet og nord for Horndalsvatnet.
Over 80 ultramafiske bergartskropper og lokaliteter innenfor serpentin- konglomerat er undersøkt og kartlagt vesentlig med hensyn på krommalm, kobber- og nikkelsulfider, talk/kleber og olivinstein. Talk/kleber-forekomstene behandles separat i rapportene 1709 C, -H og -O. Innhold og opptreden av hovedmineraler og malmmineraler i ultramafittene ble bestemt på grunnlag av mikroskopering av over 200 slip, mikrosondeana- lyser samt kjemiske analyser på hoved- og sporelementer i 122 bergartsprøv- er.
Stuffprøver og prøver av batch-flotasjonsprodukt er undersøkt under mikroskop og med røntgenmikroanalysator, for å bestemme selenmineralogien. Undersøkelsen viser at hovedsulfidmineralene (pyritt,kobberkis og sinkblende) fører nesten alt selen i prøvene. Resterende selen er bundet i rikere selen- mineraler; blyglans-clauthalitt, altaitt og tetradymitt. Ved batchflotasjon er disse anriket i Zn-konsentratet, og sammen med selen i sinkblende gjør de dette konsentratet til det rikeste produkt.
Rapporten meddeler resultater fra geofysiske, geokjemiske og geologiske opp- følgingsundersøkelser på Sognefjellet somrene 1980 og 1981, utført i regi av Nord-Gudbrandsdalsprogrammet. Hensikten med undersøkelsene var å finne for- klaringen til Cu-anrikning i bekkesedimentprøver i randen av Jotundekket, og til Pb-anrikning i bekkesedimentprøver i metasedimenter.
Etter henvendelse fra Vadsø Ferdigbetong og Finnmark Jordsalgskontor har NGU foretatt oppfølgende undersøkelser av Storbakken, Vestre Jakobselv i Vadsø kommune med tanke på uttak av sand til betongproduksjon. Mektigheta for sand og grus over grunnvann innafor et utmålt område er vurdert ved hjelp av sjaktgravinger og en elektrisk sondering. Analyser av prøvetatt materiale fra de øverste 5 m.
I 1982 ble det prøvetatt bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, morene og humus fra 40 000 km2 i Finland og 13 000 km2 i Norge. I Finland ble det også samlet inn etasjemose på alle prøvesteder og i Norge blekjord på utvalgte prøvesteder. Måling av bekkevannets pH og konduktivitet ble gjort under feltarbeidet. Ingen prøvetaking ble gjort i 1982 innenfor den svenske del av prosjektet.
Bekkesedimenter (fraksjon -0.18 mm) ble samlet inn på 85 lokaliteter der bekk krysser kjørbar vei. Det er foretatt analyse av det syreløselige innhold av 29 grunnstoff og total- innholdet av 10 hovedelementer i prøvene. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og edb- tegnede kart i A4-format. Elementfordelingens statistiske parametre er angitt i tabeller.
Som en del av undersøkelsene under Nord-Gudbrandalsprogrammet utførte under- tegnede geofysisk, geokjemisk og geologisk kartlegging av anomalier framkommet ved regional bekkesedimentprøvetaking og ved geofysiske målinger fra heli- kopter. I denne rapporten beskrives oppfølgingsundersøkelsene og resultatene av disse. Videre presenteres endel mulige tolkninger av anomalier som ikke er definitivt oppklart.
På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1981 og 1982 geo- logiske og geofysiske undersøkelser ved Dragå skjerp, Dovre kommune i Oppland. Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge størrelsen av en kjent kisfore- komst samt kartlegge mulighetene for funn av nye forekomster. Kissonen som er blottet i Dragå skjerp har begrenset størrelse og anses ikke økonomisk interessant.
Magnetiske målinger er utført i borhull nr. 2B, 1983 ved Framfjord i Sogn. Måling av hullet med hensyn til påvisning av magnetiske poler og deres retning i forhold til borhullet er umulig, da borhullet er alt for steilt og borhull nr. 2 med det gjensittende borrør er for nært.
Etter henvendelse fra Næringsavdelingen i Troms fylkeskommune har NGU utført en kartlegging av løsmassene innenfor følgende deler av Målselv kommune: kartbl. Bardufoss EYZ 257258-20, nedre deler av Takelvdalen og Kirkesdalen, og området omkring Rundhaug - Kirkesnesmoen - Alapmoen. I tillegg er de registrerte sand- og grusforekomstene stedvis detaljundersøkt med formål å finne materiale som er egnet til vei- og betonformål.
Etter henvendelse fra Atle Bardal A/S ble det foretatt en befaring av mulige sand- og grusforekomster i området ved Lauvsnes. Når det gjelder sand- og grusforekomster, synes det sentrale området ved Vassendmona, innenfor det stiplede området, område B på vedlegg 3, mest lovende. Området ved Fløaodden, område C på vedlegg 4, bør undersøkes nærmere (i første omgang bør snittet i det gamle massetaket renskes og undersøkes) før en helt kan forkaste denne forekomsten.
Komiteen foreslår et forprosjekt til kr.200.000 i 1984 angående nytt kaldt- lager og større lokaler for sedimentologiske analyser mv. Kaldtlageret til en anslått kostnad på 2 mill.kr. må være ferdig i 1986, og lokalene for sedimentologiske analyser i 1986-87. Komiteen foreslår et forprosjekt i 1987 angående et større bygg mellom Geologibygget og Kjemibygget. NGU bør overta lokalene til Shoddyfabrikken i 1988.
Interkommunalt søppeldoponi for Grenlandsregionen er planlagt i Finndalen. Vanntunnelen til Hæøya og Rafsnes gått svært nær deponiområdet som ligger i sterkt oppsprukket granittisk gneis. Søppeldeponiet anbefales flyttet pga. forurensningsfaren.
Etter henvendelse fra Bindal kommune undersøkte NGU i aug.-83 3 utvalgte gabbroforekomster med tanke på etablering av storskala pukk- produksjon. Forekomstene ligger ved Valvikheian, Saltbuvika (Vikestadvågen) og Aspvika. Alle forekomstene består av en middels-/finkornig gabbro. Laboratorieanalysene viser imidlertid at forekomsten ved Valvikheian har bedre kvalitet enn de to andre. Samtidig ligger de ytre forutsetninger for pukkverksdrift best til rette ved denne lokaliteten.
Et nytt sentralarkiv byggs opp for å kunne samle data fra all hydrogeologisk virksomhet i Norge. Opplysninger fra brønnborefirmaer og konsulenter ventes å ville utgjøre en vesentlig del av datamaterialet. Arkivet vil gi grunnlagsmateriale for forvaltningsspørsmål, rådgivnings- tjenester, vitenskapelig arbeide og hydrogeologiske publikasjoner som kart og rapporter. Det bør også kunne benyttes av institusjoner utenfor Norges geo- logiske undersøkelse.
Det er tattut borplass for loddboring i granittiske gneiser. Forholdene synes relativt gunstige.
Mai 1983 ble det utført geologiske undersøkelser for grunneiere i Lysfjord- mana, Bindal kommune. Undersøkelsene ble utført for å beregne volum av masser som båndlegges/tas ut i forbindelse med en vegskjæring gjennom Lysfjordmana. Løsmassenes kvalitet er også undersøkt m.h.p. mulig anvendelse som byggeråstoff (vegbygging, betongtilslag). Hovedkonklusjon er at Lysfjordmana består av sandrik, grusfattig morene. Materialets mekaniske egenskaper er gode.
På oppdrag fra Namdalseid kommune og Nord Trøndelag fylke er det utført kvartærgeologisk kartlegging av et avgrenset område ved Namdalseid tettsted i Namdalseid kommune. Det er foretatt vurdering av områder for plassering av boligfelt, industri og kirkegård med tanke på fundamentering og infiltrasjon for avløpsvann. Boringer og prøvetakinger er ikke utført. Fundamenteringsforholdene synes å være tilstrekkelig gode med tanke på mindre utbygginger.
Erstatningssak, pumpe satt fast i eksisterende borebrønn. Ny borebrønn ga ikke vann. Anbefalt skyting i ny borebrønn ved vanninnslag, eventuelt bore ny brønn. To alternative boreplasser tatt ut.
Nesten hele området ligger mellom 301 og 600 m.o.h., og berggrunnen er i hovedsak granittisk gneis, grønnstein og kvartsitt. De usammenhengende morenedekker er arealmessig overdrevne, men dybden til fjell er trolig ikke særlig stor selv der morendekket er sammenhengende. Feltobservasjonene antyder 4-5 m gjennomsnittlig mektighet. Nordlige og nord-nordøstlige isbevegelser er avspeilet i retningen på en rekke drumliner, drumlinoide former og flutings.
Innenfor sju lokaliteter på Finnmarksvidda og i Alta-Kvanangen-vinduet er det samlet inn fastfjellsprøver. Bergartene er granodioritt, migmatitt, kvartsitt og metabasalt. På hver lokalitet er både 5 kg prøver og håndstykker (0,5 kg) innsamlet i 13 punkt. Disse er tatt langs et aksekors. Avstanden mellom prøvepunktene øker utover langs aksene.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Det er utført årlige bestemmelser av tillatt fuktighet for malmer og mineral- ske produkter fra norske bergverk med hensyn til sikkerhet ved sjøtransport. Årets bestemmelser omfatter 48 produkter fra 16 bergverksselskap, hvorav 41 produkter er malmkonsentrater og 7 produkter er mineralske råstoffer. NGU vurderer resultatene og avgir forslag til fuktighetsgrense.
Langtidsdrenering mot en kloakk-tunnel har senket grunnvannet slik at eksi- sterende borebrønn har sviktet. Plassering av ny brønn som skal bores nesten ned til nivå med tunnelsålen.
Det ble innmålt 17 hull boret med Hydiafor-maskin og 15 hull boret med Pack-Sack-maskin. På vedlagte kart er hull boret med Pack-Sack-maskin mrk. P foran nr. Hull nr.P.5 lå enda under snø, men er fra tidligere inntegnet på kart. Hydiafor-hull har nr. 1-17. Pack-Sack-hull har nr.P.1-P.9, P.10-A, P.10-B, P.11-P.15. Summen av borhull er 33.
3 boringer i/ved sprekkesone i syenitt gir 500-1 000 l/t, hvilket er for lite til jordbruksvanning. Nye boringer i samme område vil neppe gi mer vann. Boringer andre steder i samme sprekksonen kan gi bedre resultater.
I 1981 og 1982 ble det foretatt rekognoserende undersøkelser med henblikk på gull i dekkekomplekset i Ofoten og i grunnfjellet i Ofoten, Tysfjord og såvidt også i Vesterålen-Lofoten. Foruten en beskrivelse av flere typer kjente mineraliseringer, blir det lagt vekt på å diskutere dannelsen av gullfore- komster, samt skille ut områder for eventuelle videre undersøkelser.
Rapporten omfatter resultater av grunnundersøkelser i pkt. 20 ved Prestsjøen, Rena. Videre en vurdering av forholdene med tanke på anleggelse av ny grunn- vannsbrønn i løsmateriale, og til slutt en anbefaling med hensyn til plassering og utforming av denne.

Pages