216 results
I rapporten diskuteres hvorvidt drensvann fra en veigrøft kan ha forurenset vannet i en brønn 200-300 m nedenfor veien. Konklusjonen er at slik forurensning sannsynligvis har funnet sted, men at også planeringsarbeider rundt brønnen må ta sin del av skylden for at problemene fortsatt er tilstede.
For A/S Hafslund har NGU boret tre hull i løsmasser og fjell med Borros borrigg. Boringene ble utført i forbindelse med lokalisering av mulig tunelltrase mellom Kistefoss - Bergerfoss. Ved borhull 1 nådde en ikke ned til fjell, mens ved borhull 2 og 3 ble fjell lokalisert.
Vannforsyning til enebolig ønskes. En boring (126 m, skrå N 70/76 g) i rombeporfyr tørr (40l/t) - antagelig grunnet topografiske forhold med stor overhøyde til Tyrifjorden. Ny borplass N for huset - på naboeiendommen utføres som skråboring rett N/60 grader fall til 100-130 m's dyp - inn i markert sprekkesone.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Eggedal, med tanke på å forsyne Eggedal sentrum med grunnvann fra rørbrønn plassert i løsavsetningene ved Eggedøla.
Det er totalt boret 20 brønner på Røstlandet, men en rekke uheldige faktorer har ført til at bare 7 av hullene synes drivverdige. Resultatene fra kort-tids prøvepumping med bl.a. vannanalyser legges til grunn for programmet for lang-tids prøvepumping, og anbefalinger for evt. fremtidig grunnvannsanlegg.
Områdene som Geofysisk Malmleting (GM) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har målt med Turam (EM 500 Hz) i tidsrommet 1934 - 1981 er plottet på kart i målestokk 1:50 000. Kartene befinner seg i NGU's arkiv. Rapporten består av to tabellariske oversikter over målingene. I den første er oppdragene ordnet etter kartbladnummer, i den andre etter oppdragsnummer. Oppdrag med lavere oppdragsnummer enn 500 er utført av GM.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Noresund, med tanke på å forsyne Norefjellsområdet med grunnvann fra rørbrønner i elveavsetningene ved Noresund.
Tyngdemålinger utført i 1975 som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Orkla Industrier A/S og i 1981 som oppdrag for Orkla Industrier A/S er i denne rapporten behandlet og tegnet til ett Bougueranomalikart. Et større regionalt tyngdeanomaliedrag krysser hele området. Lokale anomalier ved Løkken og vest for Orkdalen er også påvist.
Ved videreføring av E6 fra Jessheim mot Dal, vil vegtraseen passere et område med kvartærgeologiske verneinteresser. De ulike vegtraseene påvirker områdets karakter i ulik grad. Verneinteressene er knyttet til Li-deltaets sentrale parti ved Hauerseter. Det glasifluviale deltaet har et topp-punkt med radiære smeltevannsløp. Ved kanten av proksimalskråningen ligger en pent utviklet eolisk rygg. Området er foreslått vernet av daværende statsgeolog S.R. Østmo.
I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter er det foretatt en befaring av Lilleglupen kromittforekomst vest for Grøvudalen i Sunndal. Forekomsten består av uregelmessige kromittimpregnasjoner og opptil 1 m lange stokker og slirer av massiv kromittmalm tilknyttet en ca. 200 x 4 - 500 m stor talk- og magnesittholdig ultramafittlinse (serpentinisert dunitt). Kromittmalmen er uten økonomisk interesse.
Med bakgrunn i metodeopplegg for registrering av sand/grus og andre masser egnet til byggeråstoffer skal det opprettes et grusregister for Finnmark fylke Opplegget er prøvd i 4 fylker. Det er tidligere utført kvartærgeologisk kartlegging, sand- og grusunder- søkelser og grunnvannsundersøkelser en rekke steder i Finnmark fylke, samt massetaksregistreringer og spørreundersøkelser over hele fylket. Alt er å betrakte som grunnlagsmateriale.
I forbindelse med utarbeiding av rammeplan for vassforsyning til Hareid og Ulstein kommuner, er det foretatt oversiktsbefaring på Hareidlandet. Antatt behov 2 600 l/min. mot utjevningsmagasin. Området gir alt overveiende små muligheter m.h.p. større grunnvannsuttak fra rørbrønner i løsmasser. Inter- essant lokalitet for dypsnittundersøkelser er Nensetelvas delta ut i Snips- øyrvatn. Området mellom Snipsøyrvatn og Hareid kan også sonderes. Under- søkelsesomfang er foreslått.
Anorthositts løselighet i syre.
Alternativ borehullsplassering for mislykket borehull i vekslende glimmer- skifer, gneisglimmerskifer.
Rapporten gir en oppsummering av argumentene for å opprette det EDB-baserte Grusregisteret. Det behandler kort hvordan registeret er oppbygd og hvordan det er tenkt å virke. Deretter gis det en innføring i det metodiske arbeidsopplegget som er brukt i Oppland, og hvordan de registrerte data vil bli presentert. Bruken av Grusregisteret omtales i et eget kapittel. Til slutt er det tatt med en kort oppsummering av byggeråstoffsituasjonen i de enkelte kommunene i fylket.
Vannforsyning hyttefelt. 100 hytter.
Det er gitt en oversikt over hvilke datasett som er benyttet i prosjektet. Det er skissert planer for framtidige arbeidsområder, som omfatter bearbeiding av data for geofysikk, bergrunnsgeologi, kvartærgeologi, bekke- sedimentgeo-kjemi, landskogstakseringsdata og humusgeokjemi.
I forbindelse med planer om etablering av Stasjonært pukkverk på Dønna er det utført orienterende undersøkelse av innsendte prøvestuffer. Resultatene tyder på at gneissgranitten fra Gleisfjellet kan brukes til pukkproduksjon for lokale behov.
Muligheter for å skaffe grunnvann til 9 små forsyningsenheter (enkelthus, gardsbruk o.l.) er vurdert. Boreforslag i fjell er angitt.
4 øyer i Sandøy kommune er undersøkt med tanke på å utnytte grunnvannet på stedet til vannforsyning. Nedbørsområdene er små, og tilstrekkelig uttak vil derfor ikke være mulig der uttaket er stort. Prøveboringer er foreslått på Orten, Sandøy og Ona/Husøy. På Finnøy vil det neppe være mulig å ta ut grunnvann i akseptable mengder.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
Det kan ikke ventes vann til 60 boliger fra en borebrønn i Undalsformasjones mørke fylliter. Prøveboring anbefales i N-S- sprekkesone med endel trond- hjemitganger. Vil muligens dekke halve vannbehovet. I tillegg er kildeutslag vest for det planlagte boligfeltet vurdert.
Kongsberg Våpenfabrikks Fotohode PS5 styrt av det automatiske tegnesystem DS 1216 er vudert med tanke på bruk ved framstilling av NGUs kvartærgeologiske kart.
På Ste ble det boret 69,3 m fordelt på 8 hull. Senterkoordinatene for bor- området er 34 5056 77326 På Harelifjell ble det totalt boret 8 m fordelt på 13 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 33 5257 74675 På Bergeneset ble det boret et hull på 32m ved gabrobruddet, 33 4350 76820.
Kvartærgeologisk kartlegging er foretatt i Neiden og Brattliområdet i M 1:20 000 etter ønske fra Sør-Varanger kommune. Formålet med undersøkelsene i Neiden var å få et godt grunnlagskart for å vurdere mulighetene for uttak av grunnvann. Kartblad Brattli (HUV-269.270) er ferdig trykket i farger (1982) På Sandnes ble en breelvavsetning befart med tanke på å anvende den som rense- medium ved infiltrasjon av mekanisk renset avløpsvann.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyseresul- tatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Seksti sammenslåtte kommuneprøver (bekkesedimenter) fra det sørlige Norge ble ekstrahert med oksalsyre: a) koking i 5 minutter og b) 18 timer ved værelses- temperatur. Ekstraktene ble analysert på plasmakvantometer og resultatene er framstilt grafisk og sammenliknet med analyseresultater fra ekstraksjon med salpetersyre og bestemmelse av totalinnhold med XRF.
Rapporten omhandler påvirkningen i området nord for Prestsjøen på Rena, ved uttak av grunnvann fra løsavsetningene. Uttaket ligger på ca. 2 100 l/min. Prøvepumpingsresultatene skal gi grunnlag for klausulering/sikringstiltak.
Anvist boreplass i godt oppsprukket Vardal sandstein. Videre er kildeutslag ved fot av mulig esker vurdert.
Anvist skråboring (fjell) for vannforsyning til enebolig.
Omfatter resultatene fra undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsutnyttelse fra løsavsetninger i Øvre Saltdal.
Bygging av ny veiparasell har ødelagt gravde brønner på grensen mellom bre- elvavsetninger og moreneterreng. Forsøk på å grave nye brønner har til dels vært mislykkede. To borebrønner med grunne vanninnslag kan også være påvirket. Nye grunnvannskilder er vanskelig å finne. Tilknytning til offentlig vannverk kan vise seg å være den eneste løsningen.
NGU utførte sommeren 1982 en registrering og prøvetaking av leirforekomster mellom Mosjøen og Bodø i Nordland fylke, med tanke på å finne forekomster egnet til produksjon av lettklinker til byggeråstoff. Det ble innsamlet i alt 48 prøver fra 28 beskrevne delområder. På grunnlag av analysene av prøvene og feltregistreringene er følgende fore- komster plukket ut som de mest aktuelle. Områdene er skrevet i prioritert rekkefølge: Nr. 10 Valnesfjord, nr. 11 Fauskemyrene, nr.
Bergarten ved Skipperneset, Kvannlia og Korsvikvatnet syd ble undersøkt spesielt for å kunne rangere områdene mot hverandre kvalitetsmessig med tanke på pukkproduksjon. Bergarten består av gabbro, og innsamlet prøvemateriale er undersøkt ved hjelp av tynnslipanalyse (mineralbestemmelse), sprøhet- og flisighet, abrasjonstest, bortbarhetsundersøkelse (Sievers J, Slitasjeverdi), differentialtermisk analyse (DTA) og punktlasttest.
Omhandler tilleggsundersøkelser for vannavløp i løsavsetningene på Øymoen, Nes i Ådal.

Pages