216 results
Etter henvendelse fra Nærøy kommune har NGU foretatt oppfølgende sand og grus- undersøkelser i området ved Storbjørkåsen. En har spesielt vurdert sand- reservene i tilknytning til kommunens masseuttak med tanke på anvendelse til betongformål. Feltundersøkelsene har bestått i boring og orienterende befaring av alternative forekomster. Alle borprøveanalyser og all bear- beiding er utført ved NGU. Resultatene bygger delvis på tidligere resultater fra NGU-rapport 1674.
Regionale undersøkelser Kartbladene Mållejus 1833 IV, Raisjavri 1833 III og Kautokeino 1833 II er kartlagt i M 1:50 000. Et mindre område ved Souvrarappat er kartlagt i M 1:10 000. Stratigrafiske arbeider er utført i området mellom Kautokeino og Karasjok. Lokale undersøkelser I Suovrarappat området er morenematerialet transportert fra S mot N. Flere isbevegelser kan ha transportert materialet i sektoren 390 - 20 grader.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innen kartblad 1722 IV Stiklestad. Målingene omfatter 14 profiler med samlet lengde 5,6 km. I Verdal kommune er det målt 2 profiler på tilsammen 0,66 km, i Inderøy 4 profiler på 1,9 km og i Steinkjer innenfor tidligere Sparbu kommune 9 profiler på vel 3,0 km. Målingene i Verdal viser løsmassemektigheter på opptil 20 m.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert inn på A4-format.
Områdene som Geofysisk Malmleting (GM) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har målt med Turam (EM 500 Hz) i tidsrommet 1934 - 1981 er plottet på kart i målestokk 1:50 000. Kartene befinner seg i NGU's arkiv. Rapporten består av to tabellariske oversikter over målingene. I den første er oppdragene ordnet etter kartbladnummer, i den andre etter oppdragsnummer. Oppdrag med lavere oppdragsnummer enn 500 er utført av GM.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser ved Noresund, med tanke på å forsyne Norefjellsområdet med grunnvann fra rørbrønner i elveavsetningene ved Noresund.
Det er totalt boret 20 brønner på Røstlandet, men en rekke uheldige faktorer har ført til at bare 7 av hullene synes drivverdige. Resultatene fra kort-tids prøvepumping med bl.a. vannanalyser legges til grunn for programmet for lang-tids prøvepumping, og anbefalinger for evt. fremtidig grunnvannsanlegg.
Det er innsamlet 6 typer geokjemiske prøver (bekkevann, bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, morene, humus) fra 2841 prøvestasjoner i Finland, Norge og Sverige, arealer henholdsvis 40.000, 18.000 og 47.000 km2 i de tre land. Dekningsgraden varierer melleom 58% og 99%, bortsett fra bekkevann, som ble prøvetatt på alle prøvestasjoner i Finland og Norge, men utelatt i Sverige.
Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn.
De seismiske målingene er utført i forbindelse med undersøkelse av kleber- forekomster i Nord-Gudbrandsdalen. Hovedformålet var å bestemme løsmasse- tykkelsen, men seismiske hastighetsvariasjoner i fjellgrunnen var også av interesse. Målingene som omfatter 10 profiler på i alt 3.84 km, er fordelt på tre lokaliteter. Ved Klefstadlykkja i Fron er løsmassetykkelsen for det meste mindre enn 3 m med største tykkelse på 8 m.
Denne rapport er første presentasjon av geokjemiske kart i 1:250 000-serien. Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:500 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Ca,Co,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Ni,Sr,Ti,U,V og Zn.
Det er tatt ut 5 mulige lokaliteter for borebrønner beregnet på håndpumper til felles vannforsyning. Forholdene synes relativt gunstige hva vannmengde angår, og med en håndpumpes begrensede uttak er det lite sannsynlig at det vil oppstå saltvannsproblemer.
Med det store vannbehovet frarådes boring i skiferen. Boreplass tatt ut i rombeporfyrgang, alternativt diabasgang.
Rapporten omfatter etterundersøkelser i forbindelse med en eventuell grunn- vannsforsyning til Gaupne fra løsavsetningene langs Jostedøla.
Avløpsvann fra en slakteriavfallsbedrift infiltreres i grunnen. For å undersøke om grunnvannet var forurenset, ble det etablert to prøvetakingsbrønner. Løsmassenes lagdeling ble kartlagt og sedimentene ble analysert m.h.p.absorberte forurensninger. Grunnvannets bevegelse og forurensningspåvirkning ble undersøkt. Ca. 25 m3 avløpsvann/døgn (P=4,1 mg/1, KOF=2 500 mg/1) infiltreres med arealbelastning lik 3 cm/døgn i siltig sand. Umettet sone er ca. 30 m.
Rapporten inneholder referat fra et arbeidsmøte i Sundsvall 1981, der fore- løpige geokjemiske resultater i Nordkalottprosjektet ble lagt frem for diskusjon. Deltagerne i arbeidsmøtet var foruten nordiske geologer og geo- kjemikere følgende inviterte forelesere: E.M Cameron, R. J. Howarth og A.W. Rose.
Det ble i 1980 og -81 tatt i alt 814 tyngdeobservasjoner på Hjerkinn og 104 observasjoner ved Sivilvangen. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med malmleting og kartlegging av geologiske strukturer. Bougueranomalikart er tegnet for Hjerkinn-området. Flere interessante anomalidrag er påvist. Videre tolking av materialet vil skje etter den geologiske feltsesongen i 1982. Ved Sivilvangen ga mineralisert sone ingen tyngdeanomali.
Undersøkelsen er utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb,Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart,redusert til A4 - format.
Undersøkelsen er utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18mm og analysert på HNO3-løselige Pb,Zn,Ni,Co,Cu,Mn,Fe,Ag,V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensforedlinger og edb-tegnede kart redusert til A4 - format.
Mineraliseringen i Sæteråsen inneholder ca. 0,3 % niob. Niob sammen med REE- elementene tilsvarer en verdi på ca. 300-600 kroner pr. tonn rågods ved 100 % utbytte. Prøver fra forekomsten ble oppsluttet med svovelsyre eller saltsyre. Begge syrer gir omtrent samme ekstraksjonsutbytte. I prøver med kornstørrelse mindre enn 208 my kan inntil 78 % av niobinnholdet utlutes med 6 normal syre ved koking i 1 time. Ekstraksjonsutbyttet øker enda noe ved lengre reaksjons- tid.
Jordprøver ble samlet inn fra et 103 km2 stort område med 1 prøve pr.km2 i UTM-nettets krysningspunkt. Bekkesedimenter ble tatt med en tetthet på 1 prøve pr. km2 fra bekker med sammenlignbar vannføring og dreningsfelt. Prøve- stedene ble markert på kart i målestokk 1:50.000 og koordinatfestet i UTM- nettet. Jordprøvene og sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer. Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger.
I forbindelse med Vegkontoret i Sør Trøndelags planlegging av fastlands- forbindelser, har NGU utført refleksjonseismiske målinger (ELMA) i områdene: Hemnskjeløy-Jøstenøy: Målingene gir indikasjon på grovere kvartære sedimenter og/eller nedforkastede mesozoiske bergarter i sentrale deler av Trondheimsleia Det foreslås videre forundersøkelser med kraftigere signalkilde (luftkanon eller sparker) for refleksjonseismikk samt refraksjonseismikk (luftkanon) og bunnprøvetaking.
I forbindelse med utarbeiding av rammeplan for vassforsyning til Hareid og Ulstein kommuner, er det foretatt oversiktsbefaring på Hareidlandet. Antatt behov 2 600 l/min. mot utjevningsmagasin. Området gir alt overveiende små muligheter m.h.p. større grunnvannsuttak fra rørbrønner i løsmasser. Inter- essant lokalitet for dypsnittundersøkelser er Nensetelvas delta ut i Snips- øyrvatn. Området mellom Snipsøyrvatn og Hareid kan også sonderes. Under- søkelsesomfang er foreslått.
Med bakgrunn i metodeopplegg for registrering av sand/grus og andre masser egnet til byggeråstoffer skal det opprettes et grusregister for Finnmark fylke Opplegget er prøvd i 4 fylker. Det er tidligere utført kvartærgeologisk kartlegging, sand- og grusunder- søkelser og grunnvannsundersøkelser en rekke steder i Finnmark fylke, samt massetaksregistreringer og spørreundersøkelser over hele fylket. Alt er å betrakte som grunnlagsmateriale.
Kommunalt pålagt infiltrasjonsanlegg forurenser campingplassens borebrønn. Ny boreplass er tatt ut ca. 150 m vest for eksisterende borebrønn.
Anvist skråboring (fjell) for vannforsyning til enebolig.
Rapporten omhandler påvirkningen i området nord for Prestsjøen på Rena, ved uttak av grunnvann fra løsavsetningene. Uttaket ligger på ca. 2 100 l/min. Prøvepumpingsresultatene skal gi grunnlag for klausulering/sikringstiltak.
Undersøkelsene hadde utgangspunkt i en mulig totalutnyttelse av kontaktmetamorf alunskifer med Zn-mineraliserte skarnlinser for å utvinne U-, Mo-, V- og Zn-innholdet. Det er påvist store tykkelser av oppdomet aktiv alunskifer i den vestlige delen av Elsjøfeltet; f.eks. 56 m mektighet med 140 ppm U, 191 ppm Mo og 895 ppm V. Sinkmineraliseringene opptrer for spredt til å utgjøre noe økonomisk tilskudd til malmverdien.
Tyngdemålinger utført i 1975 som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Orkla Industrier A/S og i 1981 som oppdrag for Orkla Industrier A/S er i denne rapporten behandlet og tegnet til ett Bougueranomalikart. Et større regionalt tyngdeanomaliedrag krysser hele området. Lokale anomalier ved Løkken og vest for Orkdalen er også påvist.
Nord - Aurdal kommune har utarbeidet reguleringsplan for grusforekomster beliggende i Vestringsbygd øst. I forbindelse med etablering av grusregisteret ble deler av området detaljert kartlagt. Det er laget et mektighetskart over sand -og grusforekomsten på grunnlag av kartleggingen og foreliggende seismiske undersøkelser. Av totalt anslått volum 2,3 mill. m3 er det ca. 1,2 mill. m3 uttagbart. Kvaliteten er vekslende men relativt god, sammenlignet med øvrige forekomster i Valdresregionen.
Berggrunnen på Ringvassøya kan inndeles i 5 hovedenheter. Simavik og Mikkel- vikkompleksene er prekambriske og består av gneiser og plutonske bergarter. Hessfjord- og Skogsfjordformasjonene er også sannsynligvis av prekambrisk alder. Disse består overveiende av omdannede vulkanske bergarter. Den femte hovedenheten, Hansnesformasjonen, tilhører et kaledonsk skyvedekke, og består av glimmerskifer og andre omdannede sedimentære bergarter.
Ved videreføring av E6 fra Jessheim mot Dal, vil vegtraseen passere et område med kvartærgeologiske verneinteresser. De ulike vegtraseene påvirker områdets karakter i ulik grad. Verneinteressene er knyttet til Li-deltaets sentrale parti ved Hauerseter. Det glasifluviale deltaet har et topp-punkt med radiære smeltevannsløp. Ved kanten av proksimalskråningen ligger en pent utviklet eolisk rygg. Området er foreslått vernet av daværende statsgeolog S.R. Østmo.
I rapporten diskuteres hvorvidt drensvann fra en veigrøft kan ha forurenset vannet i en brønn 200-300 m nedenfor veien. Konklusjonen er at slik forurensning sannsynligvis har funnet sted, men at også planeringsarbeider rundt brønnen må ta sin del av skylden for at problemene fortsatt er tilstede.
For A/S Hafslund har NGU boret tre hull i løsmasser og fjell med Borros borrigg. Boringene ble utført i forbindelse med lokalisering av mulig tunelltrase mellom Kistefoss - Bergerfoss. Ved borhull 1 nådde en ikke ned til fjell, mens ved borhull 2 og 3 ble fjell lokalisert.
Vannforsyning til enebolig ønskes. En boring (126 m, skrå N 70/76 g) i rombeporfyr tørr (40l/t) - antagelig grunnet topografiske forhold med stor overhøyde til Tyrifjorden. Ny borplass N for huset - på naboeiendommen utføres som skråboring rett N/60 grader fall til 100-130 m's dyp - inn i markert sprekkesone.

Pages