12 results
Denne rapporten er et sammenstillingsarbeide basert på tidligere arbeider og egne observasjoner ved sulfidforekomstene Kjøli og Bukkhammeren, og er et ledd i vurderingen av Statens bergrettigheter. Forekomstene er tidligere undersøkt med geologiske, geofysiske og geokjemiske (bare Bukkhammeren) metoder og ved diamantboringer. For Bukkhammeren er de påviste mineraliseringer ubetydelige, og området som helhet virker lite lovende.
Det ble målt på 14 1:50 000 kartblad. Av disse ble 10 ferdigmålt. På 3 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. De 3 anomale områdene hører sannsynligvis til samme bergartssone. Analyser av bergarten viser at thorium er sterkt dominert i forhold til uran. Området er i dag av den grunn av mindre økonomisk interesse.
Undersøkelser i løsavsetninger med tanke på vannforsyning til Oppdal. I om- rådet nordøst for Oppdal, langs Ålma, og langs Driva sydover til omkring Hevle er glasifluvialt materiale med god vanngjennomgang, men mektigheten over fjell er liten for store grunnvannsuttak (7-10m). Lenger syd, nærmere Vinstra er mektigheten tilstrekkelig, men høyt steininnhold gjør undersøkelser og brønndriving vanskelig. På Ørstamoen ved Stordal er funnet grus/sand til 22 m med god vanngjennomgang.
Rapporten bygger på lettseismiske data og bunnprøver som ble innsamlet i årene 1978 og 1979. Dataene ble innsamlet i Stjørnfjorden, Grandevika, Bjugnfjorden og Valsfjorden i ytre Fosen. I rapporten er løsmassefordelingen i området vist, foruten at mektigheten av løsmassene er angitt i utvalgte punkter. Videre er en del kvartærgeologiske forhold beskrevet, dette gjelder blant annet en israndavsetning ytterst i Stjørnfjorden, gassholdige sedimenter, spor etter ras, store mektigheter med leire osv.
Ingen radioaktive anomalier (100 i/s og høyere) ble registrert. Bakgrunns- strålingen varierte fra 20 i/s til 50 i/s. Høyeste radioaktivitet (90 i/s) ble målt i en skjæring i fyllitt ved Høsøya ca. 6,5 km syd for Røros.
I rapporten presenteres resultater fra 58 kornfordelingsanalyser utført på bekkesedimentprøver fra 3 regioner i Sør-Norge. Resultatene fra undersøkelsen antyder at kornfordelings mønstre synes også å influere på metallinnholdet i prøvene.
Ved Feragen, Røros ble det totalt boret 622m fordelt på 6 hull. I Skrukkelia, Hurdal/Østre Toten ble det totalt boret 606 m fordelt på 7 hull.
Undersøkelser av løsmasser med tanke på vannforsyning til Oppdal. Beskrivelse av 11 undersøkelsesboringer.
Videreføring av grunnvannsundersøkelser i forbindelse med avklaring av for- syningskilde.
Bakgrunnsstrålingen på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo varierer stort sett mellom 10 og 25 i/s på den måleskala som brukes av NGU. Syv radioaktive anomalier med styrke 115-155 i/s ble registrert på denne banestrekningen. Omlag 10 km syd for Oppdal ble det registrert en anomali på 115 i/s. Den er sannsynligvis knyttet til skyveplanet for Trondheimsdekket. Denne anomali bør undersøkes nærmere. I Øvre Drivdal og ved Kongsvoll ble det funnet fire anomalier på 125-155 i/s.
Det ble utført tyngdemålinger over ultramafittmassivet ved Feragen for å prøve å finne mektigheten på de kromittførende bergartene. 72 observasjoner ble tatt. Modellberegninger viser at en sannsynlig gjennomsnittlig tykkelse på peridotitten er ca. 300 m.
I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter på kromitt i Røros-Feragen-området er det i perioden 1977-1979 foretatt geologiske og geofysiske (IP, magnetometri, EM, radiometri, gravimetri) undersøkelser og diamantboringer. Det er ikke påvist kromitt-mineraliseringer av økonomisk interessant størr- elsesorden, og det er heller ikke påvist eller utredet andre anvendelses- muligheter av økonomisk interesse for de ultramafiske bergarter som kromitt- forekomstene er tilknyttet.