18 results
Mulighetene for grunnvannsforsyning til div. mindre steder i Hadsel og Bø kommuner er vurdert. Grunnvann fra løsmasser kan kanskje utnyttes på spesielle steder, men vanligvis vil brønnboringer i fjell være det eneste alternativ. Både for å løse lokale problemer og for å få en mer generell oversikt, er foreslått et forsøksprogram på 8-12 boringer.
Etter henvendelse fra Dønna kommune har NGU befart enkelte lokaliteter for å finne egnede bergarter til knusing av fjell for vegformål. Prøvetakingen er supplert med nye prøvelokaliteter av kommunen. De mest interessante områdene ligger ved Glein, Solfjellsjøen og ved Bjørn.
En fortsettelse av fjorårets undersøkelse av løsmasseavsetningene i Leirfjorden ble i år konsentrert om Sørfjorddalen. Undersøkelsen viser at breelvavsetningen ved Sørfjordvatnet inneholder mellom 5 og 600 000 m3 sand og grus med gode egenskaper til betongformål. Sonderboring på Kobbelveidet viser at deler av avsetningen er noe mer sandig enn tidligere antatt. Langs Gjerdalselva ble det ikke registrert løsmasser med en slik korngradering at uttak av masser til teknisk bruk er aktuelt.
I 1976 ble det gjort seismiske undersøkelser i sjøen ved Gullsmedvik. Senere er det utført en serie boringer som vi har fått resultatene av. Denne rapporten presenterer en ny tolkning av de profilene som ligger nær borpunktene.
Detaljprogram for prøvepumping av borebrønn i fjell.
Det ble totalt boret 695 m og gjort avviksmålinger i bh 300/360.
Træna ble befart 17. oktober 1980, og 14 boreplasser ble tatt ut. Denne rapporten angir endel nye borelokaliteter, og enkelte "gamle" anvisninger er flyttet pga. problemer med grunneiere.
Omfatter resultatene fra undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsut- nyttelse fra løsavsetninger i Øvre Saltdal.
Det ble i 1978 utført IP- og magnetiske målinger i en del av feltet for å undersøke om en kunne kartlegge opptreden av gabbro. Ved årets målinger skulle måleområdet utvides slik at hele dolomittfeltet ble dekket med de nevnte måle- metodene. Årets målinger støtter i store trekk konklusjonene i NGU-rapport 1625/5B, som er at dolomittområdene kommer fram med lave IP-effekter, mens gabbroen i området gir sammenfallende IP- og magnetiske anomalier.
Oppdraget var et forsøk som kom til å omfatte målinger i 6 av de omkring 100 borhull som i 1970-årene er satt ned i Rånafeltet. På grunn av svikt i instrumentene fikk målingene mindre omfang enn egentlig tenkt. Kvaliteten av målingene ble heller ikke så god som ønskelig. Det ble observert stort sett tydlige anomalier på de kjente malmsoner i hullene, men ut over dette har målingene ikke gitt informasjon av vesentlig interesse.
Det ble totalt boret 301.6 m fordelt på 18 hull: 1. Graddis 54.1 m - 2 hull 5310 74040 2. Straumen 16.2 m - 1 " 5262 74692 3. Sommarset 45.8 m - 2 " 5270 74910 4. Mikkeljord 38.7 m - 2 " 4555 72623 5. Orrefjell 146.8 m - 11 " 3835 76450
Prosjektering AS har beregnet Skutviks vannbehov i år 2000 til å være ca. 200 m3/døgn. Det er små sjanser for å oppnå slike vannmengder fra borebrønner i fjell. En lokalitet for prøveboring er imidlertid uttatt. Sonderingsboringer er foretatt i et bekkedelta ved Steinslandsnes, og her kan det være mulig å ta de ønskede vannmengder selv om masene er relativt finkornede. 5/4" forsøksbrønner foreslås nedsatt i dette området.
Det er nedsatt prøvebrønner i bekkedeltaet ved Steinslandsnes. Vannkvaliteten eer ikke tilfredsstillende. Reduserende forhold gir høyt Fe-Mn-innhold. Det foreslås kontinuerlig pumping for å se om kvaliteten kan endres, samt videre undersøkelser av arterisk forekomst i bakkant av deltaet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelse på kartet og i NGU Skrifter 87
Beskrivelsen finnes på kartet.