33 results
På jernbanestrekningen Drammen - Larvik - Skien - Tinnoset ble det registrert 12 anomalier med styrke 100-115 i/s. Bakgrunnsstrålingen ligger på 20-35 i/s. I Oslofeltet ble det registrert 5 anomalier i larvikittområder på kartbladene Sandefjord og Porsgrunn. De 7 øvrige anomalier ligger i grunnfjellsområdet på kartblad Nordagutu. Da anomaliene kan ha tilknytning til større anomaliområder (i larvikitt) eller til smale, sterkt aktive soner (ganger, pegmatitter, breksjer) bør de undersøkes nøyere.
NGU har etter henvendelse fra Lier kommune utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Lierdalen. Feltundersøkelsene har bestått i detaljkartlegging, seismiske og elektrisk dybdesondering, naverboring og pionarboring samt prøvetaking (kornfordelings- og sprøhet-og flisighetsprøver). Mulige grunnvannsforekomster er vurdert uten at det er gjort spesialundersøkelser. 8 ulike sand- og grusforekomster er undersøkt m.h.p. volum og kvalitet. Lyngsåsen peker seg klart ut.
Kapasitets - og kvalitetsmessige forhold vedrørende grunnvannskilde på eiendommen Haga er vurdert med sikte på utnyttelse i mineralvannproduksjon / drikkevannsproduksjon.
Mindre boligfelt ved Passebekk vil trolig kunne skaffes grunnvann fra gravde brønner i forbindelse med kildeutslag fra israndavsetninger oppe i dalsiden. Infiltrasjon av avløpsvann bør utsettes inntil muligheten for større grunn- vannsuttak i dalbunnen er klarlagt.
Vannverket trenger tilleggsvann. Sted for brønngraving/brønnboring i sand og grus ble tatt ut.
Kapasitetsøkning for Foss vannverk kan søkes ved infiltrasjonsforsøk (Tidsbegrenset varighet). Forundersøkelser etter grunnvann for permanent vannforsyning anbefales.
Omhandler vann - avløp for planlagt industriområde på Øymoen, Nes i Ådal.
Kloakkforurensning av tre borebrønner er registrert. Det antas massiv grunn- vannsforurensning og foreslås et kartleggingsprogram med sikte på å etablere beslutningsgrunnlag for - øyeblikkelig tiltak på enkeltvannkilder (koking, desinfeksjon). - Eliminasjon av lokaliserbare forurensningskilder. - Etablering av sikre vannkilder.
Grunnvannsforsyning og avløp fra planlagt boligfelt på Ringmoen i Ringe- rike kommune.
Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Sonderboringer og prøvetaking av masse til infiltrasjon av avløpsvann.
I forbindelse med planlagt bakkeplanering på eiendommen Ø. Stoppen foretok NGU hammerseismiske målinger for å kartlegge dypet til fjell. Fjelldypet innenfor det målte profil var større enn 10 m.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Lampeland. Undersøkelsene er utført i løsavsetningene langs Lyngdalselva. Positive undersøkelser.
Vannforsyning til bolig nær sjøen synes mulig ved boring i granittisk gneis uten markerte sprekkesoner. Det er liten fare for saltvannsinntregning, men en viss fare for forurensning fra hytter i nedbørsfeltet.
Med bakgrunn i eksisterende geokjemisk kartlegging og metodeundersøkelser ut- ført i forbindelse med kvartærgeologisk forprosjekt, er ulike geokjemiske prøvetyper, presentasjonsformer og målestokker vurdert i den hensikt å belyse anvendelsesområdet for geokjemiske data. Det blir gitt eksempler på ulike kartfremstillinger. Videre presenteres en ny brukerorientert karttype, "geokjemisk tolkningskart", for anvendelse innenfor bl.a.
Kvartærgeologisk kartlegging på kartblad SVELVIK - CL 038, ble utført i 1979 og 1981 som et ledd i kartleggingen av kartblad Drøbak 1814 II. Hovedformålet med arbeidet var å få et detaljert kart over den store israndavsetningen ved Verket i Hurum, og av tilgrensede områder. Feltundersøkelsene er utført med lettere jordbor og spade, sondering med slagbormaskin, supplert med data fra tidligere geotekniske og geofysiske undersøkelser. En del prøver er innsamlet for å vurdere grus- og sandkvalitet.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Ringerike kommune. Det er utført beregninger som viser at det planlagte grunnvannsanlegg på Kilemoen permanent vil båndlegge ca. 1,8 mill.m3 sand og grus over grunnvannsnivået i henhold til retningslinjer gitt av SIFF for uttak i sonen omkring brønnpunktet. Ca. 7,1 mill. m3 drivverdig sand og grus over grunnvannsnivået berøres av uttaksrestriksjoner som er knyttet til lagring og fylling av drivstoff.
Vannforsyning til planlagt bolig ved Tunnhovd. Storblokket morene, sannsynlig- vis ikke dypt til fast granitt. Boreplass tatt ut.
Eksisterende grunnvannsforsyning er sammenkoblet med overflatevann/myrsig som til tider viser sterk bakteriell forurensning og kapasitetssvikt. Det anbefales utført 1-2 nye fjellboringer og separat framføring til forbruks- stedene.
Ombygging av Tjyruhjellen vannverk, basert på kilder. Ca. 150 Pe.
Det planlegges å bygge et motell nær Fønnebøfjorden. Bergart basisk, fin- kornet lava. Borested i fjell tatt ut.
Omhandler grunnundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løs- avsetningene langs Numedalslågen på Veggli.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd,Co,Cu,Fe,Mn,Mo,Ni,Pb,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert til A4 - format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i Kvartærgeologisk forprosjekt, hvor geo- kjemisk kartlegging og vurdering av geokjemiske metoder har inngått som en del av forprosjektet. Hensikten har vært å utrede om geokjemiske kart bør utgis samtidig med de kvartærgeologiske kart for å bidra til økt informasjon om løs- massene (Ryghaug 1981). Denne rapporten gir ku resultater av bekkesediment- geokjemien. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller rant nær kjørbar vei.
NGU kartla løsmassene ved Ryggkollen i 1979 etter henvendelse fra kommunen. Hensikten var å kartlegge forekomstens utbredelse og vurdere mengde og kvalitet. Den delen av forekomsten som ligger nord for riksveien ved Nerkollen-, Stryken- og NSBs massetak inneholder ca. 2,5 mill.m3 sand og grus med en kornstørrelse som er best egnet til betongformål p.g.a. lite grovt materiale. Den delen av avsetningen som ligger syd for veien består av mer varierende materiale. Selve ryggen består av 4 mill.
Det er ønsket vann til ca. 70 p.e. Dette vil trolig kunne skaffes ved boring i vulkanske bergarter på stedet. Det er primært foreslått en skråboring mot en stor forkastningssone rett vest for Langebru.
Grafstranda ligger i en synklinal med ca. 30 m mektighet av alunskifer. En boring vil sannsynligvis dekke vannbehovet kapasitetsmessig, men det er fare for dårlig vannkvalitet.
En borebrønn er ført gjennom 11-12 m leire og videre ned i fjell, totaldyp 80 m. Grunnvannet inneholder ca. 500 mg NaC1/1, og ny boring på eiendommen frarådes ettersom det høye saltinnholdet sannsynligvis skyldes utvasking fra leire under vannets nedtrengning. Det anbefales å grave brønn ved bekk fra skogsområde i øst.
Data fra tidligere diamantboringer fra Kisgruva er sammenstilt og analysene samlet. Rapporten omhandler videre diamantboringer utført i USB-regi i 1978, tilsammen 537,60 m fordelt på 7 hull. Kisgruve-mineraliseringene er en fahl- bånd-type med kobber og sink. I tillegg fører kisen omkring 400 g/t Se, og 10 g/t Ag. Det er gjort en økonomisk vurdering av mineraliseringene datert mai 1981. Konklusjonen er at forekomsten kan inneholde 2-3 mill. t. kis, og at det bør søkes utmål på den.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Lampeland. Undersøkelsene er utført i løsavsetningene langs Lyngdalselva. Positive undersøkelser.
Flere eiendommer har felles vannforsyning fra gravet brønn. Vannet har en tid vært forurenset. Forslag til plassering av ny brønn er gitt.