244 results
Avløpsinfiltrasjon i morenemasser med varierende sammensetning og sortering vurderes tillatt. Det er fare for overflateutsig av urenset kloakkvann, spesielt nedenfor en steinfylling som skjæres av infiltrasjonsgrøftene. Befaring ble foretatt på frossen mark. Videre undersøkelser bør gjøres i sommerhalvåret.
Det er kjent at klimatiske variasjoner avspeiles i den regionale fordeling av visse kjemiske elementer i jordsmonnet. Kommunevise klimatiske og geo- grafiske data er derfor korrelert med dødlighetsdata for 32 sykdomsgrupper. For å bedre den statistiske påliteligheten av data, er kommuner aggregert i grupper på 5.000+ og 10.000+ innbyggere. Flere positive og negative korre- lasjoner opptrer i datamaterialet.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter bble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løse- lige elementer (nummerert fra 1-4). Analyseresultatene presenteres som tabel- ler og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Ringerike kommune. Det er utført beregninger som viser at det planlagte grunnvannsanlegg på Kilemoen permanent vil båndlegge ca. 1,8 mill.m3 sand og grus over grunnvannsnivået i henhold til retningslinjer gitt av SIFF for uttak i sonen omkring brønnpunktet. Ca. 7,1 mill. m3 drivverdig sand og grus over grunnvannsnivået berøres av uttaksrestriksjoner som er knyttet til lagring og fylling av drivstoff.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med alternativt grunn- vannsforsyning fra raet og sanddannelsen ved Femsjø. Resultatene viser at skal avsetningen anvendes må den infiltreres.
Vannforsyning til planlagt bolig ved Tunnhovd. Storblokket morene, sannsynlig- vis ikke dypt til fast granitt. Boreplass tatt ut.
Husholdningsvann til 4-5 familier kan trolig skaffes ved en eller to brønn- boringer i ordoviciske kalk/skifer-bergarter. Mest vann vil en trolig få ved boring mot permiske gangbergarter, men gangenes beliggenhet gir fare for forurensning fra kloakk og fjøs.
Deponering av septikslam ved Beitingstjernbekken anbefales forsøkt til tross for at stedets moreneavsetninger er noe grunne og har lite finstoffinnhold. Drenering av vanntilsig og kontroll av eventuelt sigevann fra fyllplassen bør utføres.
Videreføring av grunnvannsundersøkelser i forbindelse med avklaring av for- syningskilde.
Høymoen i Grimstad kan anbefales som resipient/anleggssted for slamlaguner.
Kort beskrivelse av databasen PROARK. Den er enkel i bruk og gir god oversikt. Basen bygger på IMAGE og QUERY og tenkes bruk til registrering av nøkkeldata for prosjekter, rapporter og analyseoppdrag ved NGU Kjemisk avdeling. Med små forandringer kan systemet brukes for hele NGU.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet på nytt tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Rapporten presenterer NGU's forslag til omfang og framdrift av den kvartær- geologiske kartleggingen innen leirområder i Øst-Norge og Trøndelag 1981-87. Gjennomføringen av planen forutsetter at de nødvendige budsjett- og personell- messige ressurser gis innenfor prosjektperioden.
Eksisterende grunnvannsforsyning er sammenkoblet med overflatevann/myrsig som til tider viser sterk bakteriell forurensning og kapasitetssvikt. Det anbefales utført 1-2 nye fjellboringer og separat framføring til forbruks- stedene.
Vannforsyning til enebolig. Naboene hadde fått dårlig vann ved boring. Bergart sliregneis. Boreplass ble tatt ut.
Vurdering av påstått brønnskade.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løse- lige elementer (nummerert fra 1-4). Analyseresultatene presenteres som tabel- ler og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Boligfeltet, i dag 22 hus, har grunnvann fra 1 fjellbrønn. Må ha mer. Anbefalte primært å søke om å få vann fra en brønn som kommunen boret i 1961, uten å ta den i bruk. Alternativ boreplass ble tatt ut.
Borebrønner i Drammensgranitt gir vanligvis tilstrekkelig vann til hytter og enkelthus. Borplass er uttatt. Forslag til avløpsinfiltrasjon er skissert.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15.000 km2 stort område omkring Treriksrøysa. Med en prøve- tetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper, deriblandt bekkevann. Den geokjemiske kartleggingen med bruk av bekkevann som prøvetakingsmedium har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier.
Omfatter resultatene fra undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsut- nyttelse fra løsavsetninger i Øvre Saltdal.
Antatt behov 1 000 l/t mot utjevningsmagasin. Anbefaler forundersøkelser i løsmasser v/Salbuosen. Fjellboringsalternativ anvist.
Vannforsyning til bolig og driftsvann ved gårdsbruk. Bergart granitt. Bore- plass ble tatt ut i fjell.
Det ble i 1978 utført IP- og magnetiske målinger i en del av feltet for å undersøke om en kunne kartlegge opptreden av gabbro. Ved årets målinger skulle måleområdet utvides slik at hele dolomittfeltet ble dekket med de nevnte måle- metodene. Årets målinger støtter i store trekk konklusjonene i NGU-rapport 1625/5B, som er at dolomittområdene kommer fram med lave IP-effekter, mens gabbroen i området gir sammenfallende IP- og magnetiske anomalier.
Fem boreplasser ble tatt ut for enkeltvannforsyninger. Det anbefales å lage fellesvannverk for Gåsøya basert på eksisterende borebrønner.
Ombygging av Tjyruhjellen vannverk, basert på kilder. Ca. 150 Pe.
En større sandavsetning i kommunen er volumberegnet og undersøkt med hensyn til kornsammensetning. Alternative forekomster i nærliggende områder er foreslått uten at disse er nærmere undersøkt.
Målingene ble utført for å finne egnet sted for plassering av borpunkt. Det ble målt 3 profiler med samlet lengde 430 m. Langs sørvestsiden av elva ble ikke fjelldyp bestemt, men det må være større enn 35 m. Nordøstover fra elva avtar løsmassetykkelsen fra vel 40 m til 20 m i løpet av 150 m og 10 m ca. 200 m fra elva. Seismiske hastigheter tyder på at avsetningen vesentlig består av morenematriale.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Omfatter vannforsyning til en del husstander på Sokkisletta, og to husstander ved Siccajavre.
Det planlegges å bygge et motell nær Fønnebøfjorden. Bergart basisk, fin- kornet lava. Borested i fjell tatt ut.
Radiometrisk oppfølging av geokjemiske uran-anomalier på kartbladet Cåkkaras'sa 1934 I ga negativt resultat for samtlige anomali-steder. Anomaliene antas å skrive seg utelukkende fra uran oppkonsentrert i humus. Videre uranprospektering i området anbefales ikke. De geologiske areidene ga verdifulle informasjoner om den geologiske oppbygningen av de kaledonske skyvedekkene i Finnmark.
Rapporten gir en kortfattet beskrivelse av bergarter og Ni-Cu forekomster ved Iveland, og er basert på feltundersøkelser i forbindelse med en hovedfagsoppgave (speciale) i geologi ved København Universitet. Området karakteriseres ved forskjellige typer av gneiser, gabbroer, amfibolitter og ultramafiske bergarter, hvorav flere av de mafiske og ultramafiske bergartstyper fører Ni-Cu forekomster.
Området består vesentlig av bergarter av antatt kaledonsk alder. Grunnfjell forekommer i Salangsdalen i mindre område sør for Steinvann. Langs et N-S-gående strøk fra Brandvoll i sør til Steinvann i nord forekommer flere langstrakte granittoide bergartskropper. Disse er hovedsakelig pegmatittiske og typisk for alle er inneslutninger av gneis. Orrefjell uranforekomst er tilknyttet en av disse intrusiver. De metasedimentære kaledonske bergarter er inndelt i tre formasjoner.
Bakgrunnsstrålingen på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo varierer stort sett mellom 10 og 25 i/s på den måleskala som brukes av NGU. Syv radioaktive anomalier med styrke 115-155 i/s ble registrert på denne banestrekningen. Omlag 10 km syd for Oppdal ble det registrert en anomali på 115 i/s. Den er sannsynligvis knyttet til skyveplanet for Trondheimsdekket. Denne anomali bør undersøkes nærmere. I Øvre Drivdal og ved Kongsvoll ble det funnet fire anomalier på 125-155 i/s.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med alternativ grunnvanns- forsyning fra raet og randdannelsen ved Femsjø. Resultatene viser at skal avsetningen anvendes, må den infiltreres.
Oppdraget var et forsøk som kom til å omfatte målinger i 6 av de omkring 100 borhull som i 1970-årene er satt ned i Rånafeltet. På grunn av svikt i instrumentene fikk målingene mindre omfang enn egentlig tenkt. Kvaliteten av målingene ble heller ikke så god som ønskelig. Det ble observert stort sett tydlige anomalier på de kjente malmsoner i hullene, men ut over dette har målingene ikke gitt informasjon av vesentlig interesse.
En tidligere anvist boring er utført vertikalt i stedet for på skrå. Resul- tatet ble ikke tilfredstillende, og det foreslås trykkspyling av borhullet. Alternativt er angitt 2 andre boremuligheter.
Grunnvannsmuligheter til en rekke steder og spredt bebyggelse i Fjaler er vurdert. Prøveboringsprogram foreslått. Steder nevnt i rapporten: Rivedalsområdet, Hellevik, Straumsnes (med henvisning til befaring i 1977)

Pages