244 results
Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Lærdal, Esebotn og Leikanger.
User's manual for the finite element program PLANE WAVE is described. With the program we can calculate theoretical anomaly curves for real geological two- dimensional structures in the field of a plane wave. The program contains three plane wave cases: TE and TM mode magnetotellurics and VLF. The program is user oriented and it generates the finite element grid auto- matically.
Det var ønsket vann til en enebolig. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er grovkornet granitt.
Vannforsyning hytteområde Trysilfjell. Vannforsyning til 350 hytter med full sanitær standard.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 9 steder i Bergensområdet.
Tilleggsvann til kommunale vannverk ved Høyjord og Sukke. Boreplasser for Brønner i fjell (rombeporfyr) ble tatt ut.
I rapporten presenteres resultater fra 58 kornfordelingsanalyser utført på bekkesedimentprøver fra 3 regioner i Sør-Norge. Resultatene fra undersøkelsen antyder at kornfordelings mønstre synes også å influere på metallinnholdet i prøvene.
Det ble totalt boret 695 m og gjort avviksmålinger i bh 300/360.
Sonderboringer og prøvetaking av masse til infiltrasjon av avløpsvann.
Undersøkelsen dreier seg om kvantitativ og kvalitativ oversikt over sand- og grusressursene i Førde-området, særlig med tanke på bruk til betongtilslag og veimateriale. De sand- og grusforekomstene som er undersøkt inneholder av størrelsesorden 35 mill. m3 nyttbart materiale. De største forekomstene er Vie-avsetningen (ca. 12,5 mill. m3) og Brulandavsetningen (ca. 9,2 mill m3), som begge består av velegnet materiale til betongtilslag og veidekker.
Ved Feragen, Røros ble det totalt boret 622m fordelt på 6 hull. I Skrukkelia, Hurdal/Østre Toten ble det totalt boret 606 m fordelt på 7 hull.
Undersøkelser av løsmasser med tanke på vannforsyning til Oppdal. Beskrivelse av 11 undersøkelsesboringer.
I forbindelse med planlagt bakkeplanering på eiendommen Ø. Stoppen foretok NGU hammerseismiske målinger for å kartlegge dypet til fjell. Fjelldypet innenfor det målte profil var større enn 10 m.
Vannforsyning til glattkjøringsbane, antatt drikkevannsbehov på ca. 200 l/t. mot ujevningsmagasin. To fjellboringsalternativ er anvist.
Grunnvann til industriområde, - 600-900 l/min. er vurdert. Det anbefales forundersøkelser med tungt utstyr etter grunnvann i løsmasser for kartlegging av evt. grunnvannsressurser før utbygging igangsettes i fjellet.
Brønnboring på eiendom i strandkanten vil medføre fare for saltvannsinntreg- ning i brønnen. Skråboring med 40 grader fall mot innlandet er foreslått, men også den vil være risikofylt.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Lampeland. Undersøkelsene er utført i løsavsetningene langs Lyngdalselva. Positive undersøkelser.
Grunnvannsforsyning til klekkeri, minimum behov 1 000 l/min. - vurdert og frarådet. Lokal grusrygg ved Dingjavatn antas for liten i denne sammenheng. Drikkevann til anlegget kan utføres ved fjellboring.
Vurdering av skade på borebrønn p.g.a. sprengningsarbeid på RV 216.
Rapporten meddeler resultater fra CP-, SP-, VLF-, IP-, ledningsevne- og magnetiske målinger på Leirvassfjell sommeren 1980. Hensikten var å få kjenn- skap til form og størrelse på en nylig funnet rik Cu-Zn-mineralisering. Resultatene viser et 1.1 km2 stort mineralisert område som består av flere ledere med tildels meget god ledningsevne. Diamantboringer viser at den kjente Cu-Zn-mineraliseringen har begrenset utstrekning, og flere grafitthorisonter inngår i det mineraliserte området.
Træna ble befart 17. oktober 1980, og 14 boreplasser ble tatt ut. Denne rapporten angir endel nye borelokaliteter, og enkelte "gamle" anvisninger er flyttet pga. problemer med grunneiere.
Grunnvann til boligfelt, - 125l/min er vurdert. Det anbefales nærmere under- søkelser etter grunnvann i løsmasser for å kartlegge evt. grunnvannsressurser før utbyggingen igangsettes i området. 4-6" - boring, eller ytterligere brønn-/innfangsgrøftanlegg kan forsøkes.
Borebrønner i fjell kan sannsynligvis gi grunnvannsforsyning til Akkarfjord på Kvaløya og Nordmannsneset og Solslett på Seiland. For Nordmannsneset kan det være like aktuelt å knytte seg til eksisterende fellesvannverk. For Eidvågeid på Seiland anbefales ikke borebrønner i fjell p.g.a. fare for lite vann og dårlig vannkvalitet.
Omfatter undersøkelser i forbindelse med utbygging av grunnvannsanlegget for tettstedet Kautokeino. Mulighetene virker gode på Saraholmen, hvor det er plassert to stk. 4" rørbrønner for prøvepumping og produksjon.
Rapporten omhandler hydrogeologiske forhold i forbindelse med fastsettelsen av beskyttelsessoner for grunnvannanlegget på Englandsskogen, Raipas.
Rapporten er et sammendrag fra Michael Krauses rapporter og doktorgrad fra Mainz 1981: "Eine Schwermetallprospektion im alten Porsa Neverfjord-Grubenzirk von Nord-Norwegen". Krause har nylig påvist svake uran-mineraliseringer i forbindelse med kjente gangforekomster av kobbersulfider i Porsafeltet. Med bakgrunn i disse undersøkelsene har han benyttet geokjemiske prospekteringsmetoder i bekkesedimenter og bekkevann for om mulig å påvise nye mineraliseringer.
Vannforsyning til bolig nær sjøen synes mulig ved boring i granittisk gneis uten markerte sprekkesoner. Det er liten fare for saltvannsinntregning, men en viss fare for forurensning fra hytter i nedbørsfeltet.
Etter forespørsel fra Teknisk etat i Lillehammer kommune har NGU undersøkt løsmassene i Sannheim - Bælaområdet på Hovemoen ved Lillehammer i forbindelse med planene om ny riksvei - E6 gjennom området. Den undersøkte delen av forekomsten inneholder ca. 1 240 000 fm3 med overveiende sand. Massene er lite egnet til veiformål dels p.g.a. lavt innhold av grove masser (grus), dels p.g.a. at sanden stedvis er noe ensgradert (åpen gradering).
Som et ledd i vurdering av alternativt utstyr for dekning av NGUs behov for løsmasseboring ble Borro's borrbandvagn (Polhydrill) testet i grove breelvavsetninger sommeren og høsten 1980 (Jordfallet/Alta og Landfall/Verdal). Riggen som ble benyttet hadde forut for begge testperiodene vært gjennom en modifisering/ombygging, og det oppsto derfor endel innkjøringsproblemer, spesielt med det hydrauliske anlegget.
Inneholder resultatene og vurderingene av prøvepumpingsforsøket fra 8" rør- brønn, anlagt i løsavsetningene på Grasmo 1981.
Med bakgrunn i eksisterende geokjemisk kartlegging og metodeundersøkelser ut- ført i forbindelse med kvartærgeologisk forprosjekt, er ulike geokjemiske prøvetyper, presentasjonsformer og målestokker vurdert i den hensikt å belyse anvendelsesområdet for geokjemiske data. Det blir gitt eksempler på ulike kartfremstillinger. Videre presenteres en ny brukerorientert karttype, "geokjemisk tolkningskart", for anvendelse innenfor bl.a.
I forbindelse med løsmassekartlegging er det målt et 2 530 m langt seismisk profil langs moen mellom riksvei 3 og jernbanen og to profiler fra vestsiden av dalen og ut mot riksveien med lengder 640 m og 550 m. I det lange profilet stikker fjellet i dagen vel 1 km fra sørenden. I området nordenfor er løsmassetykkelsen 13-19 m, mens den mot sør øker til mellom 20 m og vel 30 m. Like vest for riksveien er avsetningen beregnet å være 20 m og 28 m tykk, men den tynner helt ut mot vestsiden av dalen.
Tre borepunkter er tatt ut i fjell for vanningsvann til glattkjøringsbane. Ett eller flere punkter anbefales boret.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd og øst for Polmak i Tana kommune i Finnmark fylke. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske, VLF- og radiometriske målinger over et 600 km2 stort område, i rapporten kalt Polmak. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Rapporten omtaler kort de kvartærgeologiske kart i M 1:10 000 som ble laget av NGU fra Kongsvinger kommune i 1981. Hovedvekten er lagt på omtale av kartenes innhold og nøyaktighetsgrad. To kartblad er ferdig, på et tredje kartblad gjenstår ca. en ukes feltarbeide. Ytterligere tre kartblad er påbegynt, og på disse er ca. en fjerdedel ferdig.
To profiler ved Steine og fire ved sørenden av Leksdalsvatnet ble målt seismisk i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging. Løsmasser med ulike hastigheter ble påvist, og dyp til fjell på opptil 85 m. ble målt. Feltarbeidet ble utført av Ragnar Opdahl, Odd Petter Rønning og Atle Sindre.
Antatt behov 300-500 l/t mot utjevningsmagasin. Grunnvannsforsyning vanskelig, alternativt inntak fra Timslandstjern.
Kvartærgeologisk kartlegging på kartblad SVELVIK - CL 038, ble utført i 1979 og 1981 som et ledd i kartleggingen av kartblad Drøbak 1814 II. Hovedformålet med arbeidet var å få et detaljert kart over den store israndavsetningen ved Verket i Hurum, og av tilgrensede områder. Feltundersøkelsene er utført med lettere jordbor og spade, sondering med slagbormaskin, supplert med data fra tidligere geotekniske og geofysiske undersøkelser. En del prøver er innsamlet for å vurdere grus- og sandkvalitet.
I 1979 ble det utført tilsvarende målinger over et område syd for Geitvann blyforekomst. Det fremkom ved disse målingene IP-anomalier i tre atskilte områder langs en mineralisert kalksone som er knyttet til en antiklinal. De geofysiske målingene ga grunn til å anta at antiklinalen var foldet langs aksen, og årets målinger skulle klargjøre om antiklinalen var foldet opp igjen i NV eller SØ.

Pages