39 results
Hensikten med målingene var å finne årsaken til anomaliene fra målingene i 1977, da disse ikke ble klarlagt av de utførte diamantboringer. Videre skulle målingene fra 1977 fortsette mot øst til blottede områder med god geologisk kontroll, da det ville lette tolkningen av de geofysiske målingene. Det ble målt indusert polarisasjon (IP), ledningsevne ( ) og selvpotensial (SP). Magnetkisimpregnasjon av varierende styrke og mektighet synes å være hoved- årsaken til de fremkomne anomalier.
På grunnlag av tilgjengelige informasjoner på NGU er det laget en sammenstilling av opplysningene om de mest aktuelle metallene. Av igangværende gruveanlegg har Rana gruber malm nok for overskuelig framtid, mens sulfidgruvene har råstoff nok for 10-15 års drift med nåværende uttak. Av nyere prosjekter er Råna nikkel-forekomst i Ballangen det mest lovende, selv om noen avgjørelse om drift ennå ikke er tatt.
På grunnlag av VLF-målinger i den vestlige fortsettelse av Dverberg kisfelt, ble det i 1978 boret 6 diamantborhull på totalt 442,6 m. Hullene viste tynne magnetkis- og magnetitt-horisonter uten økonomisk interessante innhold av legeringsmetaller. Mineraliseringen forekommer i et sedimentært miljø med kalkstein og kalk- og leirholdige sedimenter med enkelte amfibolitter av mulig vulkansk opprinnelse. Mulighetene for funn av økonomisk betydning ved ytterligere undersøkelser vurderes som små.
På bakgrunn av de mange kjente molybdenglansforkomster knyttet til grensa kaledon/prekambriske vinduer i Nordland, er det valgt ut områder i Saltdal - Sørfold - området for detaljerte geologiske og geokjemiske undersøkelser. En rekke profiler over grensa er kartlagt og prøvetatt, og det er boret 5 korte diamantborhull forsøksvis gjennom grensa. Granitt i Nasafjellvinduet er funnet å være sterkt anriket på V og end del andre sporelementer.
I 1968 ble det utført Turammålinger over de mineraliserte soner i Njallavarre kobberskjerp, NGU Rapport nr. 848. Det fremkom ingen anomalier over skjerpene, men nordvest for disse ble det påvist flere lange og til dels sterkt ledende soner. I NGU Rapport nr. 1575/13A: Registrering av anvisninger i Ballangen (1978), ble det anbefalt VLF-målinger i strøkforlengelsen av sonene.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge geologisk området Flatlia-Kalseter og å undersøke malmforekomstene i området. En rekke Cu- og Zn-mineraliseringer fins i en hedenbergittskarnbergart som kan følges mer eller mindre sammenhengende fra Kalseter til Båsmoen i Rana. Skarnsonen antas opprinnelig å være et Cu-holdig basisk sediment som ble isokjemisk metasomatisk omvandlet til kalksilikater og senere breksiert og remobilisert.
På grunnlag av allerede offentliggjorte opplysninger og egne undersøkelser har NGU laget en oversikt over bly og sink forekomstene i Nordland fylke. Et innledende kapittel behandler kort bly-sink forekomster generelt og forekomstene i Nordland spesielt. Deretter er de registrerte mineraliseringene behandlet enkeltvis. Nordland har lenge vært kjent som en bly-sink rik malmprovins. Fylket har landets to eneste igangværende bly-sink gruver (Mofjellet og Bleikvassli).
Nordvest for gården Mikkeljord i Susendalen er det 4-5 røsker med en antimon-, arsen- og delvis sølvrik blyglans, sinkblende og svovelkismineralisering. Mineraliseringen er knyttet til sprekker og består av uregelmessige bånd i en kvartsmatriks. I årene 1976 og 1978 ble det prøvetatt mineraljord i området og nordøst i feltet fremkom høye konsentrasjoner på bly og sink. I 1979 ble det tatt 131 mineraljordprøver i et utvidet og utfyllende stiknings nett.
Det er målt på 6 l:50 000 kartblad, hvorav ingen er ferdigmålt. Ingen anomalier over 600 i/s er registrert. 2 middel-sterke anomalier, 470 i/s og 350 i/s ble funnet og er beskrevet i rapporten. Det ble ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere.
Etter henvendelse fra Regionplanrådet for Ofoten og Tysfjord kommune har NGU foretatt befaring av de største sand- og grusforekomster i Tysfjord kommune for å få en oversikt over massenes brukbarhet til tekniske formål, spesielt betongformål. Undersøkelsene viste at den prøvetatte del av avsetningen i Grunnfjordbotn kvalitetsmessig var meget god og klart den beste av de undersøkte forekomstene.
Etter henvendelse fra Nordland fylke, Bergmesteren i Nordland og A/S Veidekke har NGU utført en detaljert kartlegging av løsmassene ved Austpollen innerst i Sigerfjorden. Hensikten med undersøkelsen var å vurdere forekomstens størrelse og kvalitet til veg- og betongformål. Undersøkelsene viser at den vestlige delen av avsetningen ved massetaket i drift inneholder mellom 600 - 700 000 m3 sand og grus. Materialet er godt egnet til betongformål og sanden er godt egnet til spennbetong-kvaliteter.
Formålet med undersøkelsene er å kartlegge løsmassene i Saltdalsområdet som grunnlag for kommunens planlegging for en langsiktig disponering av sand -og grusressursene. Undersøkelsene omfatter kvartærgeologisk kartlegging og enkelte detaljundersøkelser i midtre og øvre del av Saltdalen med sidedaler og Junkerdalen, samt supplerende undersøkelser i den nedre del av Saltdalen som ble kartlagt i 1977.
Som et ledd i den regionale ressurskartleggingen av Nordland har NGU fått i oppdrag å lage en sammenstilling av opplysninger om de mest aktuelle fore- komster og områder for industrimineraler og bygningsstein. På grunn av de spesielle geologiske forhold i Nordland fylke, må fylkets potensial av industrimineraler betraktes som meget betydningsfull. Å frem- skaffe en fullstendig oversikt over disse ressursene krever imidlertid en betydelig innsats i årene fremover.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Røstlandet.
De seismiske målingene på noen løsmasseterrasser og større avsetninger i Saltdal og Tysfjord kommuner har klarlagt en del lydhastigheter og lag- tykkelser i massene. Dypet til fjell har blitt målt. Forekomstens koordinater: 33 De enkelte objektene har følgende navn: Grunnfjodbotn, Rognan, Vensmoen, Litlalmenningen, Storalmenningen, Storjord.
Uttak av borplasser i monzonittiske gneisbergarter for vannforsyning til gardsbruk, skole og eneboliger på kyststrekning med spredt bosetting. Forholdene synes gunstige.
Rapporten omhandler radiometriske og magnetiske målinger fra helikopter over Laksådal, Gildeskål, Nordland i 1976. Området omfatter ca. 70 km2, og bare en del av dette er fløyet med vanlig profilavstand, 200m. Resten ble på grunn av topografien fløyet som enkeltprofiler langs høydekoter. I tilegg om- handler rapporten et forsøk på kalibrering av radiometriske helikopterinstru- menter over prøveprofil. Resultatene er presentert som profilkurvekart tegnet i målestokk 1:50 000 på Calcompplotter.
Etter anmodning fra Velfjord Industriselskap A/S har NGU utført geologisk kartlegging og diamantboring av Hundkjerka marmorforekomst, Velfjord. I alt ble det diamantboret 241 m fordelt på 8 hull. Forekomsten er relativt homogen m.h.t. kjemisk sammensetning, med et CaCO3-innhold på mellom ca. 80 og 97 %. Marmoren er middels- til grovkornet og fra hvit til grå i farge. Forekomsten er av størrelsesorden 1-1.5 mill. tonn.
Med delvis finansiering utenfra (Kommunaldepartementets "Utbyggingsprogram for Nord-Norge" kap. 576.20) ble et område over Tysfjord og Hamarøy kommuner i Nordland dekket med radiometriske og magnetiske målinger fra heli- kopter. Området omfatter ca.
I Granåsen dolomittfelt opptrer noen gabbrokropper. Da området er sterkt over- dekket, er det vanskelig å lokalisere disse ved geologisk kartlegging. Denne rapporten beskriver et forsøk på å kartlegge disse gabbrokroppene ved hjelp av geofysiske målinger, først og fremst IP og magnetiske målinger. I store trekk synes det å være godt samsvar mellom opptreden av gabbro og sammenfallende IP- og magnetiske anomalier.
Etter anmodning fra Fosdalens Bergverk A/S har NGU vurdert en kalkspatmar- mor-forekomst i Bindal med tanke på en eventuell utvidelse av den blokk- steinsproduksjon som i dag foregår i forekomsten . Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og diamantboring. I alt ble det diamantboret 173.20 m fordelt på to hull. Området er kraftig overdekket og hensikten med dia- mantboringen var å få belyst marmordragets mektighet, sprekkesystemenes opptreden og frekvens, og kvalitet.
Etter henvendelse fra Regionplankontoret i Vesterålen har NGU utført en detaljert oppfølging av enkelte løsmasse- og fastfjellforekomster på Andøya, Hinnøya og Langøya. Hensikten med undersøkelsene var å stadfeste om regionen har forekomster som egner seg til veg- og betongformål. De mest interssante avsetningene ligger ved Gryttinvann, Austpollen og Bleik. Av fast fjell er forekomstene ved Høyland, Langvatnet og Bleik de mest anvendbare.
Det er tatt ut 3 mulige borplasser for gunnvannsforsyning til planlagt campingplass m/hytter. Bergartene består hovedsaklig av gneis og glimmer- skifer. Enkelte kalklag forekommer og en av dem kan nås ved en dyp boring ute på stupet mot øst. Dette anses for å være den beste muligheten i området.
De seismiske målingene ved et massetak i Bleik har påvist to sjikt i over- dekket. Topplaget har hastighet 350 - 800 m/sek og tykkelse 2 - 10 m. Det underliggende laget har hastighet 1 300 - 1 500 m/sek og tykkelse 5 - 12m.
Forundersøkelser i løsmasser med tanke på grunnvannsforsyning, Forvik.
Under bearbeidelsen av borekjernemateriale fra Granåsen dolomittfelt nord for Mosjøen ble det ved kjemisk analyse og røntgen-diffraksjon oppdaget brucitt (Mg(OH)2) mineraliseringer i dolomitten. Brucittmineraliseringen synes å opp- tre i områder av dolomitten som er i kontakt med gabbro, som utgjør en vesent- lig del av sidebergarten. I flere av prøvene er brucitt-innholdet over 20 %. Brucitt er tidligere ikke rapportert i norske dolomitt-forekomster.
Rapporten omhandler diamantboring og hullavviksmåling. Bilag: 1. Økonomisk oversikt 2. Diamantforbruk 3. Sammendrag fra skiftrapportene
Det er utført radonmålinger og jordprøvetaking i et felt ved Laksådal- Oterstrand molybdenfelt. Måling og prøvetaking er gjort i det geofysiske stikningsnettet i området. Det er første gang radonmålinger for uranprospektering er brukt i Norge. Resultatene av dette er positive og målingene har gitt en viss korrelasjon mellom radon og uran i jordsmonn. Jordprøvene er i tillegg analysert på Cu, Mo, Pb og Zn.
Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante kon- sentrasjoner er oppdaget. Økonomisk interessante konsentrasjoner av olivin er kjent fra den S-lige delen av feltet som er behandlet av S. Bakke (1979). I midtfeltet og nordfeltet er bergartene sterkt serpentiniserte. Krommalm-prøver (impregnasjonsmalm og kompaktmalm) er mikroskopert og kjemisk analysert.
I NGU rapport nr. 1575/13A: registrering av statens anvisninger, Ballangen, Nordland, ble Njallavarre kisforekomst anbefalt en videre undersøkelse. Etter å ha prøvetatt og mikroskopert prøver fra de ledende soner i området, viser det seg at det er stor utbredelse av ørsmå grafittnåler i bergarten. Detter er den mest sannsynlige forklaring på de sterkt ledende soner i Njallavarre. Det ble også gjort mere arbeide i Ivarjord-Kufjellet.
Statens rettigheter i Norddalen/Katterat er forsøkt plottet, området geologisk kartlagt og prøvetatt systematisk for analyse. Mineraliseringene er gangfore- komster med blyglans på kalkspatganger og sulfidimpregnasjoner i suprakrustal- rester i et område dominert av prekambriske granitter og syenitter. Gangforekomstene er så smale og av så liten utstrekning at de ikke har noen økonomisk interesse. Sølvinnholdet i blyglansen er relativt lavt.
Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante konsen- trasjoner av noe mineral eller element er oppdaget. Økonomisk interessante konsentrasjoner av industrimineraler finnes muligens, men ble ikke observert under befaringen på øya. De mikroskoperte bergarter viste alle i varierende grad sekundær omvandling av olivin og pyroksen.
Radiometriske målinger og prøvetaking er gjort langs i alt 5 profiler. Det ble tilsammen tatt 75 bergartsprøver à ca. 2 kg. Bestemmelse ved atomabsorpsjon på Cu, Zn, Pb og Mo viste meget lave gehalter med unntak av noen få prøver som kom opp i ca. 500 ppm Zn og Mo. De høyeste radioaktive anomalier ble målt på stuff i "Storstrossa" med aktiviteter fra 200 i/s-750 i/s.
Anbefaling om utprøving av løsmasser for grunnvannsforsyning i Vevelstad kommune. Alternativt er boreplass i fjell anvist.
Fire kropper av ultrabasiske bergarter i Velfjord er undersøkt. Tre av kroppene er befart i korthet. Den fjerde, Nevernes-Strøm-forekomsten, er undersøkt mer i detalj med hensyn på økonomisk utnyttelse av olivin til industriell bruk. Ultrabasitten her er av alpin type, en dunittisk perido- titt med varierende grad av omvandling, den er tildels sterkt deformert. Fire felter innenfor Nevernes-Strøm-forekomsten er så rene og uomvandlete at de er økonomisk interessante.
De seismiske målingene over grusforekomsten i Austpollen har påvist to sjikt med betydlige mektigheter. Øverst er et 10 -20 m tykt lag med hastighet 700 - 950 m/sek. Under dette er et 30 - 40 m tykt lag med hastighet 1 500 - 2 000 m/sek.