102 results
Hensikten med målingene var å kartlegge kjente og hitil ukjente kromitt-mineraliseringer. Ut fra tidligere undersøkelser valgte en å benytte IP-målinger, delvis supplert med magnetiske målinger. Det har fremkommet en rekke anomalier, men det er uklart hvorvidt de skyldes kromittmineraliseringer alene , eller om de også kan skyldes rene bergarter.
Rapporten viser resultatene av de seismiske målingene i Gauldalen utført i tiden 1972 - 1979. Profilene 9 Hovin, 10 Rokstad og 11 Hølonda ble mål forbindelse med tyngdemålinger over Horgsynklinalen (K. Åm, Chr. Oftedahl, A. Sindre, NGU 287, 1973). De andre profilene ble målt for å kartlegge Gaul- dalens fjellprofil. Det henvises også til seismiske målinger Kaldvelladalen, NGU Rapport nr. 1518. Feltarbeidet ble utført i flere etapper av: P. Melleby R. Mathisen R. Opdahl A. Meek B. Iversen K.
Hensikten med målingene var å undersøke de tidligere påviste ledernes ut- strekning og dyptgående. Den sterkeste EM-indikasjonen ut fra målingene i 1946 (GM rapport nr. 53) ble valgt som jordingspunkt. Målingene viser at det i norittens NØ-lige del er et ca. 50 000 m2 stort om- råde med vesentlig bedre ledningsevne enn i noritten forøvrig. Dette området er trolig sterkere mineralisert enn resten av noritten, og beregnet dyp på denne impregnasjonen er ca. 1 000 m.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosilurske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter.De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer og et område med gneisbergart. Høyeste analyseresultat på uran er 677 ppm i en alunskifer og 114 ppm thorium i en gneis. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Uttak av borplasser i ordoviciske skiferbergarter gjennomsatt av intrusiv- ganger for grunnvannsforsyning til hytte. Forholdene synes gode.
Som delvis oppfølging av NGUs rapport O.77001 er det utført 8 prøveboringer i fjell i områdene vest for Hvittingfoss (Reine-elv, Føske, Skoli). Rapporten gir opplysninger om dette arbeidet, borhullslogging og forslag til videre prøvepumpinger.
Ved boring i lavabergarter har en kommet inn i en uanminnelig massiv porfyr som opptrer i Lommedalsområdet ( rombeporfyr nr. 6 ). Det er vanlig at en må bore gjennom denne bergarten uten å finne vann. I dette tilfelle kom vanninnslaget på 128 meters dyp, og det ble ikke aktuelt å benytte den al- ternative borplass som ble tatt ut under befaringen.
4 boliger har vært forsynt fra en borebrønn i fjell. I perioden gir den for lite vann. Forurensningskilder i området kan forurense brønnen, selv om det ikke har skjedde til nå. Ny boreplass ble tatt ut.
I forbindelse med planleggingen av vannverk ble det i 1978 målt 3.5 km seis- misk profil på Kilemoen. Flere sjiktgrenser i løsmassene ble funnet og dypet til fjell bestemt. Senere boringer har vist at en sjiktgrense under den sentrale delen av moen i et dyp av ca. 30 m, hvor hastigheten øker fra 500m/s til 1600 m/s, ikke er fritt grunnvannspeil, men overgang til et tynt lag med finere masser og vanninnhold.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Røstlandet.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 6 planlagte boliger. Bergarten er Ekerittporfyr. Boreplass ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et idrettsanlegg. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Uttak av borplasser i monzonittiske gneisbergarter for vannforsyning til gardsbruk, skole og eneboliger på kyststrekning med spredt bosetting. Forholdene synes gunstige.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Anbefalinger for utbedring av gravet brønn, for vannforsyning til hytter og teltleir.
Uttak av borplasser i gneisbergart for grunnvannsforsyning til to skoler. Ved karstad skole er det fare for forurensning både fra Karstadvannet og forurensede utslipp langs veien.
Uttak av borplasser for grunnvannsforsyning fra fjell for spredt bosetning og gårdsbruk - i alt ca. 200 p.e. og ca. 500 storfe. Forholdene synes flere steder nokså ugunstige for brønnboring. Løsmasser langs Naustdalselva er tidligere undersøkt, og det er vist at en ikke kan ta ut grunnvann fra disse.
Mulighetene for grunnvannsforsyning til Bolsøya er vurdert. Øya er ca. 3 km2 og har ca. 50 hus og gårdsbruk. Vannbehovet er i størrelsesorden 4 000 l/t. Det vil bli vanskelig å oppnå så mye vann fra gneisbergartene på øya uten å bore veldig mange brønner. De områdehygieniske forhold er ikke helt gunstige, fordi uttaksområdet vil måtte ligge i bebyggelsen. Det er mulig at grunnvann kan avhjelpe den akutte vannmangel på øya, men en bør ikke satse på grunnvann som framtidig vannkilde.
Det var ønsket vann til to familier. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er gneis.
Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.
I Granåsen dolomittfelt opptrer noen gabbrokropper. Da området er sterkt over- dekket, er det vanskelig å lokalisere disse ved geologisk kartlegging. Denne rapporten beskriver et forsøk på å kartlegge disse gabbrokroppene ved hjelp av geofysiske målinger, først og fremst IP og magnetiske målinger. I store trekk synes det å være godt samsvar mellom opptreden av gabbro og sammenfallende IP- og magnetiske anomalier.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 200 l/min. Foreslått fortsatte dypsnittundersøkelser pga. høyt jern - innhold i dette prøvepunktet.
Oversiktsbefaring for vurdering av grunnvannsforsyning til en rekke gårdsbruk / husklynger / spredt bebyggelse i Gjemnes. Mulige borplasser i fjell er utpekt de fleste steder. Forundersøkelser for utprøving av grunnvannsmuligheter i løsmasser kan tenkes for området Øre ( 1320-1, 32 436. - 6977.)
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov til maks. 400 pe. Foreslått vertikal rørbrønn v/ prøvepunkt 2.
Vurdering av brønnskade i forbindelse med tunneldrift. Anbefalinger for erstatningsvannforsyninger.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 80 l/min. Boringer i pkt. 1; 4101 64847 og pkt. 2; 4098 64845. Finkornet vasetninger med flomkappe av grus. Foreslått liggende rørbrønn m/masseskifte og/eller fortsatte dypsnittundersøkelser.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en enebolig. Boreplass ble tatt ut Bergart er granitt.
Det er tatt ut 3 mulige borplasser for gunnvannsforsyning til planlagt campingplass m/hytter. Bergartene består hovedsaklig av gneis og glimmer- skifer. Enkelte kalklag forekommer og en av dem kan nås ved en dyp boring ute på stupet mot øst. Dette anses for å være den beste muligheten i området.
Oppdal fjellskole har 2 borebrønner. Den ene av disse er ødelagt, og en dykkpumpe sitter fast her. I rapporten vurderes forskjellige muligheter for ny boring, og årsaken til de eksisterende problemer diskuteres.
Forundersøkelser i løsmasser med tanke på grunnvannsforsyning, Forvik.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Uttak av borplasser i gmeisbergarter for grunnvannsforsyning til 50 ene- Boliger i planlagt nytt boligfelt. Infiltrasjon av avløpsvann må avgjøres etter at lokalitetene for produksjonsbrønner er endelig avgjort.
Vurdering av forskjellige vannforsyningsalternativer for Østre skogbygd, Løten
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig. (Feilmerket O-76068)
Uttak av lokaliteter for brønnboring i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til abonnentene til Strøm vannverk på Hitra. Brønngraving i små elvedeltaer kan også være aktuelt.
Fellesvannverket i området får i dag sitt vann fra dammer i små elver, og med gravde brønner nær bekkeleiene. Det kan graves flere slike oppsamlings- kummer, men det er mange forurensningskilder i området, og en kan heller ikke vite hvor mye vann en kan oppnå når ikke grunnforholdene er bedre kjent. Graving av oppsamlingsgrøfter frarådes p.g.a. forurensningsfaren. Det er i stedet tatt ut lokaliteter for prøveboring etter grunnvann i fjell. Dette kan vise seg som et godt alternativ.

Pages