268 results
Hensikten med målingene var å kartlegge kjente og hitil ukjente kromitt-mineraliseringer. Ut fra tidligere undersøkelser valgte en å benytte IP-målinger, delvis supplert med magnetiske målinger. Det har fremkommet en rekke anomalier, men det er uklart hvorvidt de skyldes kromittmineraliseringer alene , eller om de også kan skyldes rene bergarter.
Hensikten med målingene var å finne årsaken til anomaliene fra målingene i 1977, da disse ikke ble klarlagt av de utførte diamantboringer. Videre skulle målingene fra 1977 fortsette mot øst til blottede områder med god geologisk kontroll, da det ville lette tolkningen av de geofysiske målingene. Det ble målt indusert polarisasjon (IP), ledningsevne ( ) og selvpotensial (SP). Magnetkisimpregnasjon av varierende styrke og mektighet synes å være hoved- årsaken til de fremkomne anomalier.
Kisen i Snåsafeltet kan karakteriseres som vasskis. Det ble målt i to områder som i rapporten har fellesbetegnelsen Viosen. Det første ligger 1 km nord for Agle jernbanestasjon, 8-10 km nordøst for Viosen Feltet strekker seg 2.6 km i øst-nordøstlig retning fra østre ende av Drev- sjøen til Burvasselva 500 m vest for Landsem. Det er tidligere røsket i en rekke punkter i dette strøket. Det andre feltet ligger 1 km nord for Dravlangårdene ca. 4 km nord-nordøst for Viosen.
Rapporten viser resultatene av de seismiske målingene i Gauldalen utført i tiden 1972 - 1979. Profilene 9 Hovin, 10 Rokstad og 11 Hølonda ble mål forbindelse med tyngdemålinger over Horgsynklinalen (K. Åm, Chr. Oftedahl, A. Sindre, NGU 287, 1973). De andre profilene ble målt for å kartlegge Gaul- dalens fjellprofil. Det henvises også til seismiske målinger Kaldvelladalen, NGU Rapport nr. 1518. Feltarbeidet ble utført i flere etapper av: P. Melleby R. Mathisen R. Opdahl A. Meek B. Iversen K.
På grunnlag av tilgjengelige informasjoner på NGU er det laget en sammenstilling av opplysningene om de mest aktuelle metallene. Av igangværende gruveanlegg har Rana gruber malm nok for overskuelig framtid, mens sulfidgruvene har råstoff nok for 10-15 års drift med nåværende uttak. Av nyere prosjekter er Råna nikkel-forekomst i Ballangen det mest lovende, selv om noen avgjørelse om drift ennå ikke er tatt.
Spenningsbyfeltet består av kontaktmetamorfe kambro-silur sedimenter. Det er kjent noen Zn-forekomster i skarnomvandlede kalksteiner, samt en flusspatforekomst. Feltet ble befart og prøvetatt for å undersøke uran-, molybden- og vanadiuminnholdet i alunskiferhornfelsene, samt for å sjekke eventuelle mineraliseringer i alunskiferen. Kjemiske analyser viser at de ca. 40 øverste metrene av alunskiferen har de høyeste uran-, molybden- og vanadiumgehalter.
Rapporten er en samlet beskrivelse av feltet, basert på undersøkelsene sommeren 1978 og tidligere arbeider. Sommeren 1978 ble det boret 5 korte diamantborhull, og det ble prøvetatt på berghallene. Prøvene er analysert på Cu, Zn, Pb, Co, Ni, Mo, V, Ag, Au, Fe og S. Mineraliseringen består av en rekke steiltstående kvartskalkspatganger i en grovkornet grønnstein. Malmmineralene er svovelkis, kobberkis og magnetitt pluss en rekke andre mineraler i aksessoriske mengder.
På grunnlag av VLF-målinger i den vestlige fortsettelse av Dverberg kisfelt, ble det i 1978 boret 6 diamantborhull på totalt 442,6 m. Hullene viste tynne magnetkis- og magnetitt-horisonter uten økonomisk interessante innhold av legeringsmetaller. Mineraliseringen forekommer i et sedimentært miljø med kalkstein og kalk- og leirholdige sedimenter med enkelte amfibolitter av mulig vulkansk opprinnelse. Mulighetene for funn av økonomisk betydning ved ytterligere undersøkelser vurderes som små.
På bakgrunn av de mange kjente molybdenglansforkomster knyttet til grensa kaledon/prekambriske vinduer i Nordland, er det valgt ut områder i Saltdal - Sørfold - området for detaljerte geologiske og geokjemiske undersøkelser. En rekke profiler over grensa er kartlagt og prøvetatt, og det er boret 5 korte diamantborhull forsøksvis gjennom grensa. Granitt i Nasafjellvinduet er funnet å være sterkt anriket på V og end del andre sporelementer.
I 1968 ble det utført Turammålinger over de mineraliserte soner i Njallavarre kobberskjerp, NGU Rapport nr. 848. Det fremkom ingen anomalier over skjerpene, men nordvest for disse ble det påvist flere lange og til dels sterkt ledende soner. I NGU Rapport nr. 1575/13A: Registrering av anvisninger i Ballangen (1978), ble det anbefalt VLF-målinger i strøkforlengelsen av sonene.
Hensikten med målingene var å undersøke de tidligere påviste ledernes ut- strekning og dyptgående. Den sterkeste EM-indikasjonen ut fra målingene i 1946 (GM rapport nr. 53) ble valgt som jordingspunkt. Målingene viser at det i norittens NØ-lige del er et ca. 50 000 m2 stort om- råde med vesentlig bedre ledningsevne enn i noritten forøvrig. Dette området er trolig sterkere mineralisert enn resten av noritten, og beregnet dyp på denne impregnasjonen er ca. 1 000 m.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosilurske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter.De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer og et område med gneisbergart. Høyeste analyseresultat på uran er 677 ppm i en alunskifer og 114 ppm thorium i en gneis. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Uttak av borplasser i ordoviciske skiferbergarter gjennomsatt av intrusiv- ganger for grunnvannsforsyning til hytte. Forholdene synes gode.
Rapporten omhandler geofysiske målinger fra helikopter over Kvænangenvinduet i Troms og Finnmark fylker. Det ble utført radiometriske, magnetiske og elektromagnetiske målinger over et ca. 600 km2 stort område. Antall profilkm fløyet er ca. 3 000. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter. Som navigasjonsgrunnlag ble NGU-produsert mosaikk i målestokk 1:20.000 benyttet. Alle data ble registrert både digitalt og analogt. Resultatene er fremstilt som profilkurvekart.
Grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning fra løsavsetninger til industrifelt. Undersøkelsene positive.
Denne rapporten inneholder resultatene fra radiometriske målinger fra heli- kopter over Kvænangenvinduet i 1977. Etter at NGU i 1978 har anskaffet en Calcomp plotter i forbindelse med sin HP 3000 datamaskin, har vi plottet ut radiometriske profilkurvekart i målestokk 1:50 000. I tillegg har vi også fremstilt de magnetiske målingene som profilkurvekart i målestokk 1: 50 000. Forekomstens koordinater: 34
Under den regionale geokjemiske kartlegging på kartblad 19154 Hurdal ble det påvist sterke Mo-anomalier i prøvene fra Skrukkelia i det nord-vestre hjørne av kartbladet. Oppfølgende blokkleting sommeren 1978 førte til funn av Mo- mineraliseringer i fast fjell og løsblokker i et område ved Aurtjern. I dreneringsfeltet til en anomalibekk ved Vesle Svartungen var oppfølgings- resultatene mindre lovende, idet ingen synlig Mo-mineraliseringer kunne på- vises der.
Hensikten med målingene var å undersøke mulighetene for økonomisk interessant malm i området ved Raipas Kobbergruve, Alta, Finnmark. Målingene skulle også benyttes til å angi borhullsplasseringer for de planlagte diamantboringer. Området ble undersøkt med IP, ledningsevne og SP-målinger. Det fremkom en del anomalier, men anomaliene var av lokal natur og ga lite eller ikke håp om mineralisering av økonomisk interessante dimensjoner.
Seismiske målinger ble utført på sand- og grusforekomster i Tyttebærvika og i Fauldalen. Løsmassetykkelsen på opp til 20 m ble påvist i Tyttebærvika. I Fauldalen var løsmassene opp til 25 m tykke.
Undersøkelsesboringer langs Trysilelva i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedet Innbygda fra løsmateriale. Undersøkelsene positive, og det anbefales prøvebrønn for pumping over lengre tid. Dybde ca. 25 m.
Som delvis oppfølging av NGUs rapport O.77001 er det utført 8 prøveboringer i fjell i områdene vest for Hvittingfoss (Reine-elv, Føske, Skoli). Rapporten gir opplysninger om dette arbeidet, borhullslogging og forslag til videre prøvepumpinger.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge geologisk området Flatlia-Kalseter og å undersøke malmforekomstene i området. En rekke Cu- og Zn-mineraliseringer fins i en hedenbergittskarnbergart som kan følges mer eller mindre sammenhengende fra Kalseter til Båsmoen i Rana. Skarnsonen antas opprinnelig å være et Cu-holdig basisk sediment som ble isokjemisk metasomatisk omvandlet til kalksilikater og senere breksiert og remobilisert.
På grunnlag av allerede offentliggjorte opplysninger og egne undersøkelser har NGU laget en oversikt over bly og sink forekomstene i Nordland fylke. Et innledende kapittel behandler kort bly-sink forekomster generelt og forekomstene i Nordland spesielt. Deretter er de registrerte mineraliseringene behandlet enkeltvis. Nordland har lenge vært kjent som en bly-sink rik malmprovins. Fylket har landets to eneste igangværende bly-sink gruver (Mofjellet og Bleikvassli).
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løsmassene i Hjelledalen. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging, sjaktgraving og prøvetaking. Det foreløpige kvartærgeologiske kartet foreligger i sort/hvitt kopi M 1:20 000 og er tegnet på et sammensatt topografisk grunnlag innenfor de offisielle kartbladene AWX 092093 og BDE 092093. Løsmassene i Hjelledalen er konsentrert til selve dalbunnen, hvor elve- og breelvavsetninger dominerer.
Nordvest for gården Mikkeljord i Susendalen er det 4-5 røsker med en antimon-, arsen- og delvis sølvrik blyglans, sinkblende og svovelkismineralisering. Mineraliseringen er knyttet til sprekker og består av uregelmessige bånd i en kvartsmatriks. I årene 1976 og 1978 ble det prøvetatt mineraljord i området og nordøst i feltet fremkom høye konsentrasjoner på bly og sink. I 1979 ble det tatt 131 mineraljordprøver i et utvidet og utfyllende stiknings nett.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark fylkeskommune og Vardø kommune har NGU lokalisert de fleste løsmasseforekomster i en sone langs kysten i Vardø kommune. Hensikten med undersøkelsene var å få en oversikt over de byggeråstoffer som kan anvendes til tekniske formål. De sand- og grusforekomstene som er mest interessante ligger ved Komagvær - øst, Kramvik - vest, Kiberg - nord, Lassebakken - Mollvika og vest for Svartnes.
Rapporten beskriver et system for behandling av adresselapper ved NGU. Det er laget et totalregister over adresser til institusjoner/personer som får til- sendt publikasjoner/informasjonsmateriale av ulik type fra NGU. Samkjøringen av flere adressearkiver vil forenkle oppdateringen samt å gi en samlet over- sikt over hva de enkelte institusjoner/personer får tilsendt. Rapporten inne- holder systembeskrivelse, systemkart, brukerbeskrivelse og programkart samt eksempler.
Mineralogi, hovedelementkjemi og tungmetallkonsentrasjon (Pb,Zn, Ni, Co, Cu og Ag) er bestemt i 7 subfraksjoner (-180+100, -100+80, -80+60, -60+40, -40+20 -20+10 og -10 mikron) fra en bekkesedimentprøve. Kornfordelingen har tydelig innflyteles på mineralogi og kjemi i prøven.
Ved boring i lavabergarter har en kommet inn i en uanminnelig massiv porfyr som opptrer i Lommedalsområdet ( rombeporfyr nr. 6 ). Det er vanlig at en må bore gjennom denne bergarten uten å finne vann. I dette tilfelle kom vanninnslaget på 128 meters dyp, og det ble ikke aktuelt å benytte den al- ternative borplass som ble tatt ut under befaringen.
Det er målt på 6 l:50 000 kartblad, hvorav ingen er ferdigmålt. Ingen anomalier over 600 i/s er registrert. 2 middel-sterke anomalier, 470 i/s og 350 i/s ble funnet og er beskrevet i rapporten. Det ble ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere.
Etter henvendelse fra Regionplanrådet for Ofoten og Tysfjord kommune har NGU foretatt befaring av de største sand- og grusforekomster i Tysfjord kommune for å få en oversikt over massenes brukbarhet til tekniske formål, spesielt betongformål. Undersøkelsene viste at den prøvetatte del av avsetningen i Grunnfjordbotn kvalitetsmessig var meget god og klart den beste av de undersøkte forekomstene.
Bekkesedimenter er samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvene er analysert på HNO3-løselig V, MN, Fe, Co, Ni, Cu, Zn, Mo, Ag, Cd og Pb. Resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordel- inger og reduserte fotostatkopier av EDB-tegnede kart. Variasjonskoeffisi- enten for to paralellprøver på hvert prøvested presenteres som kart og diagrammer. EDB-tegnede resultatkart i ønsket målestokk kan fås ved hen- vendelse til NGU.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Undersøkelsesboringer i løsavsetningene langs Snaringselva i forbindelse med grunnvannsforsyning til Sysle tettsted. Anbefalt utført anlegg.
Undersøkelsesboringer langs Trysil elva i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedet Innbygda fra løsmateriale. Undersøkelsene positive, og det anbefales prøvebrønn for pumping over lengre tid. Dybde ca. 25 m.
Det er tatt prøver i bekken fra Skrattåsen gruvefelt. Vannet indikerer kontakt med kismineralisering. Tungmetallinnholdet er relativt lavt. Ingen gruve- forurensninger langs bredden i prøvetakningspunktene, bortsett fra området nærmest forekomsten.
Rapporten omhandler en del foreløpige resultater av korrelasjonsanalyser mellom aldersjusterte dødlighetsrater 1971 - 75 for 8 ulike hovedtyper av kreft i 43 kommuner i Buskerud og Oppland fylker og de korresponderende konsentrasjoner av HNO3-løselig Cu, Pb, Zn, Cd, Ag, Ni, Co, Fe, Mn, C, Cr, Mo og Ca i prøver av humus aske. Mellom kreft i fordøyelsesorganene og Ca er det oppnådd en korrelasjons- koeffisient på -0.48. kreft i urin- og kjønnsorganer mot Cr gir 0.44.
Etter henvendelse fra Kolvereid kommune har NGU foretatt kvartærgeologisk kartlegging innen kommunens soneplanområde og vurdert sandressursene ved Storbjørkåsen masseuttak. Undersøkelsene er finansiert gjennom Vestlandsprogrammet NGU. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging, prøvetaking og seismisk profilering. Prøvestøping i betong er et oppdrag fra Statens Vegvesen Nord Trøndelag utført ved SINTEF og resultatet er vedlagt denne rapport.
Etter henvendelse fra Nordland fylke, Bergmesteren i Nordland og A/S Veidekke har NGU utført en detaljert kartlegging av løsmassene ved Austpollen innerst i Sigerfjorden. Hensikten med undersøkelsen var å vurdere forekomstens størrelse og kvalitet til veg- og betongformål. Undersøkelsene viser at den vestlige delen av avsetningen ved massetaket i drift inneholder mellom 600 - 700 000 m3 sand og grus. Materialet er godt egnet til betongformål og sanden er godt egnet til spennbetong-kvaliteter.
Aktive og overveiende uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1356 lokali- teter i Oppland, Hedmark og Østfold er analysert på V, Mn, Fe, Co, Ni, Cu, Zn og Pb. Prøvetakings- og analysefeil er bestemt. Aritmetisk gjennomsnitt for de nu- meriske verdier for den relative prøvetakingsfeil er: V 20,8 %, Mn 25,0 %, Fe 13,5 %, Co 16,0 %, Ni 19,8 %, Cu 18,0 %, Zn 14,3 % og Pb 16,3 %.

Pages