268 results
Anbefaling om utprøving av løsmasser for grunnvannsforsyning i Vevelstad kommune. Alternativt er boreplass i fjell anvist.
Ved Raipas kobbergruve er det utført geologisk kartlegging, sedimentologiske undersøkelser, geofysiske bakkemålinger (IP, SP, ledningsevne) og diamantboring. Forekomsten ligger på tversgående breksjestrukturer i en massiv dolomitt. Mineralogisk består malmen av kobberkis, bornitt, digenitt og fahlerts som opptrer som matriks i breksjen sammen med kalkspat og barytt. IP-målingene viste sterke anomalier langs kontakten mellom massiv dolomitt og den overliggende siltsteinen.
Forundersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 500 l/min. Anbefalt 12" vertikalt neddrevet rørbrønn og magasinanalyse.
Uttak av borplasser i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til 3 hus- stander i 2 hus.
Det var ønsket vann til husholdning og til ca. 200 griser. Boreplass ble tatt ut, alternativt fordype den borebrønn som gir for lite vann.
Fire kropper av ultrabasiske bergarter i Velfjord er undersøkt. Tre av kroppene er befart i korthet. Den fjerde, Nevernes-Strøm-forekomsten, er undersøkt mer i detalj med hensyn på økonomisk utnyttelse av olivin til industriell bruk. Ultrabasitten her er av alpin type, en dunittisk perido- titt med varierende grad av omvandling, den er tildels sterkt deformert. Fire felter innenfor Nevernes-Strøm-forekomsten er så rene og uomvandlete at de er økonomisk interessante.
Omhandler spesifikasjon av grusbrønn i løsmateriale etter sonderboringer.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Krøttøy og Gårdsøy. Samarbeidet med overflatevann av P.R. Neeb senere.
Uttak av borplass i siluriske sedimentbergarter for vannforsyning til enebolig.
Uttak av borplasser i gneisbergarter for frunnvannsforsyning til gårdsbruk ( Bruland ) og hytte. Ved hytta ved Hjelmeland er det stor fare for for- urensning fra en gjødselfylling.
De seismiske målingene over grusforekomsten i Austpollen har påvist to sjikt med betydlige mektigheter. Øverst er et 10 -20 m tykt lag med hastighet 700 - 950 m/sek. Under dette er et 30 - 40 m tykt lag med hastighet 1 500 - 2 000 m/sek.
Rapportene behandler prøvepumpingen av grunnvannsbrønnen på Kilemoen gjennom perioden 1977 - 1978. Resultatet av prøvepumpingen viser at avvsetningen må infiltreres ved uttak over 100 l/s. Dette løses ved gravitasjonsbrønner.
Anbefalinger om dypbrønnsboringer og bruk av naturlige kilder til erstatnings- vann for skadete brønner i forbindelse med tunneldrift.
Det var ønsket grunnvann til en enebolig. Bergarten i området er kvartsitt. Boreplass ble tatt ut.
Rapporten omhandler tre separate gjøremål på samme reisen. Sammen med Hewlett Packard ble det diskutert om utvidelsesmuligheter på HP3000 (både hardware og software). Innføringskurset på Oslokontoret omhandlet grunn- leggende informasjon om datamaskinen, NGU's dataanlegg, operativsystemet på HP3000, kjøring av standardprogrammer og NGU's biblioteksprogrammer, og bruk av terminalen til lokal databehandling.
1 137 bekkesedimenter ble prøvetatt med 250 m avstand i alle bekker. Prøvene ble analysert på Cu, Mo, Pb, Zn, Mn og Fe. Det ble påvist Mo-anomalier som sannsynligvis har sammenheng med den kjente Mo-forekomst ved Glitrevann. I tillegg fremkom det anomalier på Mo, Pb og Zn som anbefales fulgt opp med geologiske undersøkelser.
Etter ønske fra Kvænangen kommune og Statens Vegvesen har NGU foretatt undersøkelser og befaringer av sand -og grusforekomster i 8 utvalgte områder i Kvænangen kommune for å få en oversikt over massenes brukbarhet til tekniske formål, spesielt vei -og betongformål. Undersøkelsene viste at de største brukbare forekomstene ligger i Kvænangsbotn ved Njemenjaikamoan og Nordbotn.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive uorganiske bekkesedimenter innsamlet fra 1 319 lokaliteter i Oppland, Hedmark og Østfold. Prøvene er analysert på Si, Al, Mg og Ca. Resultatkartene, fremstilt i målestokk 1:500 000, viser klare regionale mønstre for de fleste av hovedelementene. Prøvene fra Gudbrandsdalen og Nordre Valdresdistriktet viser høyere metallinnhold enn prøvene fra resten av det prøvetatte området. Forskjellene er mest fremtredende for elementene Ti, Mg og Ca.
Kommunens vannforsyning baserer seg på borebrønner i Sukke-området. Nye boreplasser ble tatt ut. Bergarten er rombeporfyr.
Resyme fra kurs om dataoverføring i telenettet. Tema: - synkron/asynkron overføring - grensesnitt - linjeprosedyrer.
Vurdering av parafinforurensning på gravet brønn. (Feilmerket O-76067)
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
I forbindelse med Landsskogtakseringens markarbeid i Oppland og Buskerud 1962-64 ble det systematisk innsamlet 2 065 humusprøver. Prøvene ble analysert ved Norges landbrukshøgskole på plantenyttbare næringsstoffer og ved NGU på tungmetaller og andre sporeelementer. Rapporten skisser metodene for prøve- taking, prøvebehandling og databearbeidelse, og omtaler de tidligere publi- serte resultater av undersøkelsen.
Det var ønsket grunnvann til et planlagt turistsenter, og avløpsforholdene skulle vurderes. Lite synlig fjell i området, sannsynligvis leptitt. Infiltrasjon av avløpsvann i grøfter med masseutskifte.
Undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsmateriale i området. Vannforsyningen gjelder forsvaret, men området vurdert for kombinert vannforsyning mellom forsvaret og det sivile. Mulighetene virker gunstige ved Råvannet.
Lassemoen skjerp ved Lassefossen i Namsskogan er befart og forsøkt vurdert på bakgrunn av tidligere arbeider og inntrykk på stedet. Skjerpet er skutt i en magnetkis-kobberkismineralisering vesentlig som ujevn impregnasjon og små klyser. Mineraliseringen er helt Cu-dominert og Cu er det eneste mulige økonomiske element. Den har ingen økonomisk verdi.
740 bekkesedimenter ble prøvetatt med 250 meters avstand i alle bekker. Prøvene ble analysert på Cu, V, Ni, Co, Mn og Fe. Resultatkartene viser ano- malier for Cu, V, Co og Ni.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 28 steder.
Rapporten omtaler temaene møteprogram, statisikkpakke og fremtidige konse- kvenser for SCANUG.
Beskrivelsen finnes på kartet.

Pages