268 results
Nedsetting av peilerør i forbindelse med utbyggingen av Strandfossen.
Uttak av borplasser i gmeisbergarter for grunnvannsforsyning til 50 ene- Boliger i planlagt nytt boligfelt. Infiltrasjon av avløpsvann må avgjøres etter at lokalitetene for produksjonsbrønner er endelig avgjort.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning til boligområdet, fra delta avsetning i Trevannet. Vannutnyttelsen noe usikker på grunn av reguleringshøyden i Trevannet.
Vurdering av forskjellige vannforsyningsalternativer for Østre skogbygd, Løten
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig. (Feilmerket O-76068)
Kvartærgeologisk kartlegging i Lierdalen startet opp i 1978. Formålet med arbeidene var å fremskaffe et detaljert kartmateriale over de mektige løs- massene i dalen. Arealene under øvre marine grense (ca. 200 m o.h.) mellom Drammensfjorden og Holsfjorden ble kartlagt i M 1:20 000 etter tradisjonelle feltmetoder. Det ble bare benyttet lettere utstyr som spade og stikkbor til jordartsobserasjon og prøvetaking. Ingen kartblad er ferdig kartlagt.
Uttak av lokaliteter for brønnboring i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til abonnentene til Strøm vannverk på Hitra. Brønngraving i små elvedeltaer kan også være aktuelt.
Rapporten beskriver et programsystem for behandling av analysedata fra atom- absorpsjon. Systemet inneholder to programmer, REDIGER og UTSKRIFT. REDIGER redigerer ett og ett element (Fil) og lager en totalfil som inneholder alle elementer for oppdraget. UTSKRIFT lager en analyserapport på linjeskriver
Etter anmodning fra Åfjord kommune har NGU kartlagt og vurdert et dolomitt- drag i Kvisladalen. Dolomittdraget, som ligger i en formasjon av glimmerskifre og amfibolitt (Gulagruppen, kambrosilur), er kartlagt i målestokk 1:5000 over en lengde på ca. 5 km fra vei. I dette området har dolomittdraget en bredde i dagen på fra 100 til 150 m over en lengdeutstrekning på ca. 300 m.
Under bearbeidelsen av borekjernemateriale fra Granåsen dolomittfelt nord for Mosjøen ble det ved kjemisk analyse og røntgen-diffraksjon oppdaget brucitt (Mg(OH)2) mineraliseringer i dolomitten. Brucittmineraliseringen synes å opp- tre i områder av dolomitten som er i kontakt med gabbro, som utgjør en vesent- lig del av sidebergarten. I flere av prøvene er brucitt-innholdet over 20 %. Brucitt er tidligere ikke rapportert i norske dolomitt-forekomster.
Rapporten omhandler diamantboring og hullavviksmåling. Bilag: 1. Økonomisk oversikt 2. Diamantforbruk 3. Sammendrag fra skiftrapportene
Fellesvannverket i området får i dag sitt vann fra dammer i små elver, og med gravde brønner nær bekkeleiene. Det kan graves flere slike oppsamlings- kummer, men det er mange forurensningskilder i området, og en kan heller ikke vite hvor mye vann en kan oppnå når ikke grunnforholdene er bedre kjent. Graving av oppsamlingsgrøfter frarådes p.g.a. forurensningsfaren. Det er i stedet tatt ut lokaliteter for prøveboring etter grunnvann i fjell. Dette kan vise seg som et godt alternativ.
Skarnlinsene i alunskifer i tre mindre skjerp omkring Elsjøkongen i Elsjø- feltet ble kartlagt i løpet av sesongen 1979. Skarnlinsene har tildels svært uregelmessig form som gjør bestemmelse av bergartenes strøk og fall vanskelig, men lagene i alle tre skjerp så ut til å ha strøk N-NØ - S-SV og fall mot V. Skarnet er tildels rikt, men svært uregelmessig mineralisert. Det dominerende ertsmineral er sinkblende, mens svovelkis er sett i små mengder, magnetkis og blyglans forekommer kun aksessorisk.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Det finnes en del grus under et tykt leirlag, og det ble anbefalt å prøveta vann herfra.
Lineære trekk som antaes å representere sprekker, forkastninger eller svakhetssoner i jordskorpa er tolket på LANDSAT-bilder fra Finnmark. Digitale metoder for behandling av lineamenter og fremstilling av lineamentkart er utviklet. Tre lineamenthovedretninger er funnet, 30-60 grader Ø, 70-90 grader Ø og 140-160 grader Ø. Det er sett på forskjeller i retninger mellom prekambrium og eokambrium/kambro-silur og på forskjeller innen disse områdene. Sammenlikninger med finske områder er gjort.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive og uorganiske bekkesedi- menter (-0.18 mm), innsamlet fra 4 411 lokaliteter i Oppland og Hedmark. Prøvene er analysert på Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og V. Resultatkartene, fremstilt etter glidende middel prinsippet, viser klare regionale mønstre. Prøvene fra Østerdalen har lavere metallinnhold enn prøvene fra Valdres-distriktet.
Grunnvannsproblemer i forbindelse med et etablert boligfelt, ca 50 hus. Vannstanden stiger opp i kjellere og kan ved forhold som i 1967 stige opp og fylle kjellerne i området. Problemet løses ved kanalisering.
Rapporten behandler prøvepumpingen av grunnvannsbrønnen på Kilemoen gjennom perioden 1977-1978. Resultatet av prøvepumpingen viser at avsetningen må infiltreres ved uttak over 100 l/s. Dette løses ved gravitasjonsbrønner.
Det kan påvises en Mo-anomali i den tunge delen (Spv. 2.96 g/cm3) av grov- fraksjonen (-600 +180) i bekkesedimenter fra Høverelva. Anomalien kan skilles fra en sterk, men "falsk" anomali ved at den siste viser omtrent samme Mo-gehalter både i lett. og tungfraksjon.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning for flere områder i Vikna kommune. Forbruksenhetene omfatter gårdsbruk, boligfelt, fiskeforedlings- anlegg m.m. Uttak av borplasser i fjell.
Det er ønsket å deponere husholdningsavfall fra 8000 p.e. i et nedlagt grus- tak i glacifluviale avsetninger. Det er lite trolig at en vil få forurensning av kilder som ligger i underkant av avsetningen ca. 1 km mot nord. Det er imidlertid behov for å finne dybden til grunnvannsspeilet under bunnen av grustaket, og å fastslå at grunnvannsavrenningen ikke går mot kildene. P.g.a. det store innhold av stein i massene, er det nødvendig å utføre boreunder- søkelser med tyngre utstyr.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Grunnvannsproblemer i forbindelse med et etablert boligfelt, ca. 50 hus. Vannstanden stiger opp i kjellere og kan ved forhold som i 1967 stige opp og fylle kjellerne i området. Problemet løses ved kanalisering.
Etter anmodning fra fylkesmannen i Hordaland ble NGU bedt om å vurdere et kalksteinsfelt ute på Storsøy i Stord kommune. Kalksteinsmassivet dekker ca. 70% av øyas totale areal som er på ca. 210 mål. Kalksteinen er blågrå av farge, finkornet til tett og utpreget foliert. Den er vanligvis sterkt oppblandet med forskjellige forurensende komponent- er. Over store områder kan den best beskrives som en kalkglimmerskifer, noe som bekreftes av analyseresultatene.
Avløp fra skolen i lømasser. Vannforsyning ved fjellboring.
Det var ønsket grunnvann til gardsbruk. Bergarten er Drammensgranitt. Bore- plass ble tatt ut.
Rapporten beskriver bekkesedimentundersøkelser i Alta-Kvænangenvinduet på kartbladene Kvænangen og Flintfjellet. Hensikten er å sammenstille fore- liggende bekkesedimentdata i malmletingsøyemed. Det er benyttet analyseresultater fra følgende undersøkelser: - NGU oppdrag 375, prøvetatt 1962 - A/S Sulithjelma Gruber, prøvetatt 1972 - 1975 - NGU oppdrag 1732, prøvetatt 1979 Tilsammen 1 254 prøver som er analysert på kobber, kobolt, sink, bly, sølv, nikkel, molybden, jern og mangan.
Vannforsyning Lundstein skole, Bråstad.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk etter brønnskade i forbindelse med veianlegg.
Det var ønsket vann til to gårdsbruk, både husholdning og jordvanning. Bergarten i området er biotittrik gneis. Boreplasser ble tatt ut.
Det skulle skaffes vann til planlagt utbygging av hytter og kafeteria. Bergarten er vesentlig kvartsitt, noe gneis, amfibolitt og granitt. Boreplasser ble tatt ut.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning til boligområdet, fra deltaavsetning i Trevannet. Vannutnyttelsen noe usikker på grunn av reguleringshøyden i Trevannet.
Rapporten inneholder omtale av og resultater fra geofysikse helikoptermålinger over Njallaav'zi,Nordreisa, Troms i 1976. Det ble målt over fire mindre om- råder som tilsammen dekker ca. 180 km2, og resultatene er registrert både analogt på kurveskrivere og digitalt på magnetbånd. Det ble utført både mag- netiske og radiometriske målinger. Kartene som følger rapporten er i målestokk 1:50 000 og er basert på den digitale datasamlingen.
Uttak av borplasser i fjell for grunnvannsforsyning til deler av Gjemnes kommune. Det er også anvist en lokalitet hvor det er aktuelt med videre under- søkelser for å vurdere uttak av grunnvann fra løsmasser. Forekomstens koordinater forts.: 380760 430850 410860
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med veianlegg. Forslag til overvåkningsprogram.
Det var ønsket grunnvann til et landsted. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det anbefales at det nye vannuttaket til boligfeltet skjer fra Tretten vannverks anlegg, som er utbygd med rørbrønn i Moksas delta.
Rapport fra besøk ved USGS, Denever, Stanford University, Stanford Tecknologi corp., Hewlett Packard, Grinell Systems, NOSC & SCRIPPS, IPI/USC.
Anvisning av borested for vannforsyning til aldershjem. Anvisning av plass for gravet brønn, evt. fjellborebrønn for skole.
Skoltenberg gruve omfatter to korte synker drevet ned på en steiltstående gang som fører bly, sink og kobber. Malmtypen har lav ledningsevne, og en var på forhånd usikker på hvorvidt en ville få anomalier på malmsonen ved VLF-målinger. De første orienterende målinger viste imidlertid at det forelå svake anoma- lier på sonen, og det ble derfor umiddelbart satt i gang stikning og videre målinger. De utførte målingene dekker 1 500 m av det aktuelle strøk.

Pages