268 results
4 boliger har vært forsynt fra en borebrønn i fjell. I perioden gir den for lite vann. Forurensningskilder i området kan forurense brønnen, selv om det ikke har skjedde til nå. Ny boreplass ble tatt ut.
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Det ble utført geologisk kartlegging og vurdering av de skiferførende meta- arkose-bergarter sør og nordøst for Alta og i området mellom Sennalandet og Indre Porsanger. Et eldre bruddområde på Skaidi ble undersøkt.
500 - 1000 m nord for Ertelien, ved sørenden av innsjøen Væleren, er det på- vist en tyngdeanomali av liknende karakter som over noritt-pluggen ved Erte- lien gruve. Det forekommer ikke noritt i dagen ved Væleren, men tyngdemål- ingene tyder på at det kan ligge et instrusiv like under dagen i dette området Formålet ved VLF-målingene var å undersøke om det opptrer ledende soner i intrusivet. Det ble målt et ca.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over 440 km2 stort område nord for Karasjok i Finnmark. Antall profilkilometer fløyet er 2 200. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 m. Som navigasjonsgrunnlag ble vanlige topografiske kart i 1:50 000 serien benyttet etter oppfotografering til målestokk 1:20 000. 45 av de 71 profilene som ble fløyet har både digitale og analoge registrerte data, mens de rest- erende bare har analoge orginalopptak.
Omhandler graving av brønner i forbindelse med kildeutslag.
Formålet med undersøkelsene er å kartlegge løsmassene i Saltdalsområdet som grunnlag for kommunens planlegging for en langsiktig disponering av sand -og grusressursene. Undersøkelsene omfatter kvartærgeologisk kartlegging og enkelte detaljundersøkelser i midtre og øvre del av Saltdalen med sidedaler og Junkerdalen, samt supplerende undersøkelser i den nedre del av Saltdalen som ble kartlagt i 1977.
Rapporten omhandler det første oppdraget som ble utført med NGU's gamma- spektrometer fra helikopter. Både radiometriske og magnetiske målinger ble utført over et ca. 400 km2 stort område i Sørli i Lierne kommune, Nord- Trøndelag. Data ble samlet både digitalt og analogt, og resultatene ble presentert som profilkurvekart i målestokk 1:20 000 tegnet av NGU's calcomp- plotter.
De seismiske profiler skulle bidra til kartlegging av grunnvannsreservoaret for et påtenkt vannverk. Videre var det av interesse å få påvist eventuell terskel som kunne motvirke saltvanninntrengning. Et par profiler ble lagt slik at de gikk over sandforekomsten Dingemoen.
I forbindelse med planleggingen av vannverk ble det i 1978 målt 3.5 km seis- misk profil på Kilemoen. Flere sjiktgrenser i løsmassene ble funnet og dypet til fjell bestemt. Senere boringer har vist at en sjiktgrense under den sentrale delen av moen i et dyp av ca. 30 m, hvor hastigheten øker fra 500m/s til 1600 m/s, ikke er fritt grunnvannspeil, men overgang til et tynt lag med finere masser og vanninnhold.
Som et ledd i den regionale ressurskartleggingen av Nordland har NGU fått i oppdrag å lage en sammenstilling av opplysninger om de mest aktuelle fore- komster og områder for industrimineraler og bygningsstein. På grunn av de spesielle geologiske forhold i Nordland fylke, må fylkets potensial av industrimineraler betraktes som meget betydningsfull. Å frem- skaffe en fullstendig oversikt over disse ressursene krever imidlertid en betydelig innsats i årene fremover.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til Røstlandet.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 6 planlagte boliger. Bergarten er Ekerittporfyr. Boreplass ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et idrettsanlegg. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et 200 km2 stort område syd for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Det ble fløyet 1 000 km profil, og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 m. Det ble benyttet vanlige topografiske kart i målestokk 1:50 000 serien som grunnlagskart. Disse ble først oppfotografert til målestokk 1:20 000. Det ble bare benyttet analog registrering på grunn av feil ved det digitale registreringsutstyret.
Rapporten beskriver hvordan CNES behandler multispektrale data ved hjelp av EDB. Bakgrunnen for reisen var multispektral scanning utført ved hjelp av DAEDALUS-scanneren over Midt- og Sør-Norge sommeren 1978. Rapporten beskriver utstyr og programvare ved CNES samt resultater fra behandling av de inn- samlede norske data.
Oppdraget er utført i forbindelse med kartlegging og vurdering av sand/grus- ressursene i Kolvereidområdet. For beregning av sand/grus-mektigheter i Storbjørkåsen ble det målt 2 seismiske profiler i kryss over åsen med samlet lengde 1 045m. En fjellkolle stikker opp midt under åsen og har en overdekning på 22 m. Nord og vest for fjellkollen øker løsmassemektigheten til henholdsvis 90 og 70 m. Sand/grus over grunnvannsnivå utgjør 30 -40 m av massene på nordsiden og 22- 30 m på vestsiden.
Rapportert resultat av fjellboringsprogram og anbefalt magasinanalyse i Reine - elv - og Skoli - områdene.
Det ble sommeren 1978 registrert 97 uttak av sand og grus basert på opplysninger fra kommunene. Bare 50 av uttakene var i regelmessig drift (tabell 1 og 2). Det ble registrert 4 pukkverk med eget fastfjellsuttak De årlige uttak av sand og grus er stipulert til 2,6 mill. m3, mens pukkproduksjonen fra fast fjell ligger på ca. 0,6 mill. m3. Kvaliteten av de uttatte sand- og grusmaterialene er med ytterst få unntak av god til meget god kvalitet. Ca.
Oversiktsbefaring ( m/ A. Gaut ) med sikte på grunnvannsforsyning til fiskeværene Sula, Bogøyvær og Mausundvær. Behovene er oppgitt til henholdsvis 300 kbm/ døgn, 50 kbm/ døgn og 475 kbm/ døgn. Generelt nedbørsunderskudd og saltvannsfare. Grunnvannsløsning for Sula og Mausundvær, -prøveboringer i fjell (skråboringer) foreslås på Bogøyvær. (pkt. A. 4779 70832, pkt. B & C; 4784 70833, pkt. D; 4783 70830.)
De seismiske målingene har påvist to sjikt i overdekket. På toppen er et relativt tynt lag med tørre masser og lydhastighet 300 - 600 m/sek. Under dette laget er hastigheten 1 300 - 1 675 m/sek. Sjiktgrensen mellom de to lagene er sannsynligvis grunnvannspeilet. Dypet til fjell varierer mellom 15 og 52 m.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. I tillegg ble det samlet inn prøver fra alle bekker som renner inn til Selbusjøen. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Cu, Co, Mn, Fe, Cd, V og Ag.
De seismiske målingene på noen løsmasseterrasser og større avsetninger i Saltdal og Tysfjord kommuner har klarlagt en del lydhastigheter og lag- tykkelser i massene. Dypet til fjell har blitt målt. Forekomstens koordinater: 33 De enkelte objektene har følgende navn: Grunnfjodbotn, Rognan, Vensmoen, Litlalmenningen, Storalmenningen, Storjord.
Etter forespørsel fra Tinfos Jernverk A/S har NGU foretatt geologiske under- søkelser i kvartsittfeltene vest for Heddalsvann i Telemark. Området ble kartlagt geologisk i målestokk 1:5.000, dessuten ble det foretatt overflate- prøvetakning på Kvitefjell, det mest aktuelle området for kvartsittbrudd. Resultatene av et diamantboringsprogram fra 1961 er inkorporert i rapporten.
Uttak av borplasser i monzonittiske gneisbergarter for vannforsyning til gardsbruk, skole og eneboliger på kyststrekning med spredt bosetting. Forholdene synes gunstige.
Rapporten omhandler forslag til prøveboring før uttak av grunnvann fra randdannelsen på Bymoen i Hole.
Grunnvannsanlegget som forsyner Vågåmo renses og suppleres med ytterligere to grunnvannsbrønner. Spesifikasjon gitt. Total dybde 12 m.
Rapporten omhandler radiometriske og magnetiske målinger fra helikopter over Laksådal, Gildeskål, Nordland i 1976. Området omfatter ca. 70 km2, og bare en del av dette er fløyet med vanlig profilavstand, 200m. Resten ble på grunn av topografien fløyet som enkeltprofiler langs høydekoter. I tilegg om- handler rapporten et forsøk på kalibrering av radiometriske helikopterinstru- menter over prøveprofil. Resultatene er presentert som profilkurvekart tegnet i målestokk 1:50 000 på Calcompplotter.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Det er forsøkt syv forskjellige ekstraksjonsmidler på grovfraksjonen av 3 utvalgte bekkesedimentprøver. Hydroksylaminhydroklorid ekstraherer mangan, men lite jern. Natriumditionitt og oksalsyre ekstraherer både jern og mangan. Resultatene viser at molybden, kobber og bly følger jernet. Også sink følger jernet, men ikke så markert. Oksalsyre gir god ekstraksjon og er gunstig for direkte måling ved atomabsorbsjon. Undersøkelsen fortsetter.
Pensjonatet forsynes med vann fra en bekk. Ledningen må skiftes, og det ønskes vurdert om grunnvann er et alternativ. Boring like ved Pensjonatet frarådes, men boreplass i en markert sprekksone ble anbefalt. Grunnvann fra en sandforekomst bør vurderes nærmere.
Anbefalinger for utbedring av gravet brønn, for vannforsyning til hytter og teltleir.
Uttak av borplasser i gneisbergart for grunnvannsforsyning til to skoler. Ved karstad skole er det fare for forurensning både fra Karstadvannet og forurensede utslipp langs veien.
Uttak av borplasser for grunnvannsforsyning fra fjell for spredt bosetning og gårdsbruk - i alt ca. 200 p.e. og ca. 500 storfe. Forholdene synes flere steder nokså ugunstige for brønnboring. Løsmasser langs Naustdalselva er tidligere undersøkt, og det er vist at en ikke kan ta ut grunnvann fra disse.
Etter anmodning fra Velfjord Industriselskap A/S har NGU utført geologisk kartlegging og diamantboring av Hundkjerka marmorforekomst, Velfjord. I alt ble det diamantboret 241 m fordelt på 8 hull. Forekomsten er relativt homogen m.h.t. kjemisk sammensetning, med et CaCO3-innhold på mellom ca. 80 og 97 %. Marmoren er middels- til grovkornet og fra hvit til grå i farge. Forekomsten er av størrelsesorden 1-1.5 mill. tonn.
Vurdering og forslag til undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til et mulig industriområde.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med plassering av tre nye Ø 400 mm rørbrønner som sammen med den første prøvebrønnen skal dekke grunnvannsforsyningen til Lillehammer fra løsavsetningene ved Lågen.
Mulighetene for grunnvannsforsyning til Bolsøya er vurdert. Øya er ca. 3 km2 og har ca. 50 hus og gårdsbruk. Vannbehovet er i størrelsesorden 4 000 l/t. Det vil bli vanskelig å oppnå så mye vann fra gneisbergartene på øya uten å bore veldig mange brønner. De områdehygieniske forhold er ikke helt gunstige, fordi uttaksområdet vil måtte ligge i bebyggelsen. Det er mulig at grunnvann kan avhjelpe den akutte vannmangel på øya, men en bør ikke satse på grunnvann som framtidig vannkilde.
Det var ønsket vann til to familier. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er gneis.

Pages