333 results
Antall profilkilometer 17.300. Profilavstand 1 kilometer. Flyhøyde 1000 fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1975. Prosjektleder H. Håbrekke.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til boligfelt, Vestmarka. Anbefalinger om sonderboringer på delta.
Dette arbeid er et resultat av det samarbeid som ble inngått i 1970 mellom Veglaboratoriet og Oppland vegkontor som den ene part, og Geologisk institutt, avd.B ved Universitetet i Bergen som den andre. Prosjektet har vært en del av de kvartærgeologiske undersøkelser som Geologisk institutt, avd.B, ved Ole Fr. Bergersen, har drevet i Gudbrandsdalen i årene 1970 - 76.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til endel hytter. Bergarten er gabbro. Brønnboring ble frarådet. Det ble anbefalt å utnytte en kilde i området.
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2.
I forbindelse med NGU's Nord-Norge-prosjekt er skiferforekomsten i Friar- fjord, Lebesby kommune, Finnmark, befart, kartlagt og diamantboret. Resul- tatet av disse undersøkelsene viser skiferforekomst av størrelsesorden 30 mill. m3 med beliggenhet nær fjorden. Etter gjennomgåelse av tidligere rapporter, kartleggingsarbeider og samtaler med kjentfolk finner NGU det riktig å anbefale at mulighetene for gjenåpning av skiferbruddene vurderes.
De systematiske bilmålingene som er gjort i Skjomen og Ofoten omfatter målinger i kaledonske bergarter i Hårjellsmulden og på sørsiden av Ofotfjorden innover til Rombaken. Videre omfatter det målinger i prekambriske grunnfjells- bergarter i Rombaksvinduet og bergarter av lignende alder i Tysfjordkulmina- sjonen på nordsiden av Tysfjord og i Efjord-området. Det er ved beskrivelsen av den enkelte anomali gitt en vurdering, eventuelt med forslag til videre undersøkelser.
Som en del av NGU's råstoffundersøkelser i Nord-Norge 1975 ble det foretatt geologisk kartlegging i Mikkeljord bly/sinkforekomst. På samme tid ble det foretatt en regional bekkesedimentundersøkelse i en dolomittsone som strekker seg fra Susendalen til Røsvatnet. I tillegg til å beskrive overnevnte under- søkelser gir rapporten en sammenstilling av tidligere arbeider i området.
Det ble målt 2 profiler med magnetometer nær Tokdalsvatn. VED PROFIL B ble det registrert en 0,5 -1,0 m mektig sone med magnetitt i amfibolitt. VED PROFIL A viser de magnetiske målinger større bredde på anomalien, dette skyldes sannsynligvis isoklinale foldestrukturer i området. Området er lite blottet og det er derfor vanskelig å anslå mektigheter og ut- holdenhet av magnetittmalm.
Geokjemiske data fra NGU's blyprosjekt korreleres med prevalense data for multiple sclerose. Denne forberedende undersøkelsen synes å indikere at: -kompleks geologi gjør det nødvendig å inndele de geokjemiske data i små homogene underområder -de medisinske data må inndeles i mindre enheter enn herreder -metallinnhold i de ulike geologiske formasjoner bør bedømmes -det kan være ønskelig med supplerende prøvetaking.
Det ble målt tre seismiske profiler over påhuggstedet for et planlagt vannbasseng inne i fjellet ved Steinan. Vanlig seismisk refraksjonsmetode ble brukt. Resultatene blir gitt i opptegnete profilsnitt.
Forundersøkelse i forbindelse med vannforsyning fra områdene a) syd og nord for Nusttjern, b) på begge sider av Glomma ved Sandnes, c) mellom Hernesmoen og Galterud, d) Vallsjøen. Mulighetene for et eventuelt grunnvannsuttak synes best egnet i den ytre del av Hernesmoen mot Glomma. Den vannførende sonen er imidletid noe begrenset mot underliggende leire.
Det var ønsket tilskuddsvann til et privat vannverk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er gneisgranitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergart i området er gneis og noe amfibolitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en enebolig. Boreplass ble tatt ut. Bergart er granitt.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk, eventuelt også til vanning. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er grovkornet gneis.
Det var ønsket en tilleggskilde for kafeteria, som sikkerhet. Har i dag en gravet brønn. Bergarten er forholdsvis finkornet gneis. Boreplass ble tatt ut.
Det var ønsket en ny vannkilde til skolen. Bergarten er finkornet, massiv øyegneis. Boreplass ble tatt ut.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 200 l/min. Freslått gravet brønn m/ masseskifte / filterduk pga. enskornete, finkornete avsetninger og liten mektighet.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til jordbruksvanning. Før boring anbefales løsmassene utprøvet ved sonderboring.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til hyttefelt.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergart i området er granitt.
1.FEIOS. To alternativer ble tatt ut for dypbrønnsboring i gneisgranitt. Boringen skal supplere eksisterende vannforsyning som er basert på borhull i samme bergart. 2.STEINGJERDET. Stripet massiv gneis. Plass for et eventuelt borhull tatt ut. Risikobetont boring. 3.BERGUM, ÅFET. Tett foldet fyllitt. Boring frarådet.
Radiometriske Bilmålinger ble utført på 17 kartblad. Av disse er 8 kartblad ferdig målt. Det ble registrert ialt 46 anomalier, hvorav 8 så sterke at de er særskilt beskrevet. De fleste av disse ligger i pegmatitt. I en av disse peg- matitter, Einerkilen, har det vert forsøksdrift på uran. Det er kalkulert med at forekomsten inneholder 2,5 tonn uran.
Radiometriske bilmålinger er utført i kyststrøkene mellom Fosen i Trøndelag og Nordfjord i sogn og Fjordane fylke. Det ble målt på 65 kartblad, hvorav 28 kartblad ble ferdigmålt. Det ble registrert 79 anomalier, hvorav en meget sterk anomali. Det er ingen grunn til nærmere oppfølging av anomaliene.
Det ble målt på 6 kartblad i Hamarøy - Tysfjordområdet. Av disse ble 4 kart- blad ferdigmålt. Det ble funnet 26 radioaktive anomalier, hvorav 3 sterke anomalier er alle knyttet til pegmatitten. Deler av Tysfjordgranitten må ansees som et radioaktivt anomaliområde. Radioaktiviteten er størst på de sydligste kartblad. Thoriumgehalten er vel dobbelt så høy som urangehalten i granittene. Det foreslås at deler av kartblad Innhavet tas ut som forsøksområde for radio- metriske flymålinger.
Innledningsvis gir rapporten en definisjon av begrepet selvpotensialer (SP), oppsumerer historikken, og beskriver utstyr og målemetoder. Rapportens hoved- del er et forsøk på å legge grunnlag for en mer samlet forståelse av SP- fenomenet basert på 1) kritisk gjennomgåelse av gjeldene SP-teorier, 2) egne teoretiske betraktninger og 3) egne empiriske data. En fyldig litteraturliste finnes bak i rapporten.
Dette er en befaringsrapport. Skulle vurdere konsekvensene av pågående uttak av sand og grus i Vefsnas utløp, og om mulig hvilke mengder en kan ta ut. NGU har lagt ut forslag som de henstiller Nordland fylke om å bistå med gjennomføringen av.
Sonderboringer til 18 og 10 m i leire uten mulighet for grunnvannsuttak, Hyggen.
Det ble gjort gravimetri for å kunne beregne størrelsen på en pegmatittkropp som var omgitt av amfibolitt og glimmerskifer. Det ble målt tre profiler over kroppen. Ved hjelp av de målte anomalikurvene og modellberegninger har en funnet at pegmatittkroppen har et dyp (tykkelse) på ca. 300 m.

Pages